Stølsruta: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Eksempel.jpg|Kyr på Stølsvidda i Vestre Slidre|Svein Erik Ski}}

''Stølsruta fra [https://no.wikipedia.org/wiki/Tisleia Tisleia] på Stølsvidda i [https://www.nord-aurdal.kommune.no/ Nord-Aurdal kommune], gjennom[https://www.vestre-slidre.kommune.no/ Vestre Slidre] til Hugastølen og [https://www.valdres.no/planlegg-ditt-opphold/sorre-hemsing-p615523 Sørre Hemsing] ved [https://no.wikipedia.org/wiki/Vangsmj%C3%B8se Vangsmjøsi] i [https://www.vang.kommune.no/ Vang kommune] har sitt opphav i folk og dyr som har ferdes mellom stølene i Valdres. Det meste av ferden går i lett terreng mellom stølslagene. Ruta knytter stølene sammen i en sammenhengende linje.  Den rike berggrunnen og de gode vannforholdene i Valdres ga de gode beiter for både husdyr og hjortevilt. Hvor lenge folk har ferdes her vites ikke, men her finnes spor etter steinalderens [https://snl.no/veidekultur veidekultur] og den tidligste beitebruken.''

Stølsruta ligger i [https://www.valdres.no/valdres-natur-og-kulturpark/om-oss Valdres Natur- og Kulturpark] og er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.

Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og preget det landskapet du ser i dag. Plantesamfunn og dyrelivet har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne ekstensive høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her.  Dyra har gått fritt her oppe, og selv valgt når de vil hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske var en gjensidig pakt.  

I [https://no.wikipedia.org/wiki/Valdres Valdres] fra nord i Sør-Aurdal heter det [https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8l støl] og ikke [https://no.wikipedia.org/wiki/Seter seter,] eller sæter. Opprinnelig er en støl plassen der de “sto” med dyra i utmarka.  Her blei kyrne samla i kveèr og mjølka, og her var de om natta.  Ordet seter kommer derimot av sætr, “uvant bosted”, og her var fjøs mer vanlig.  Her “satt” de hele sommeren, ysta, kinna og slo høy (Asheim 1978).

Den viktigste oppgaven til budeia var å stelle dyra godt så de var snille og ga god [https://no.wikipedia.org/wiki/Avdr%C3%A5tt avdrått]. I tillegg måtte hun kunne melkestell med ysting og kinning. Dette var en livsviktig oppgave, bokstavelig talt; her oppe foregikk produksjon av vinterforrådet av smør og ost. (Den viktigste oppgaven for budeier og gjetere har vært å passe på dyra. Dyra skulle ha beitero, og rovdyr eller annen jaging og stress ga utslag på avdråtten.  Mange spilte eller sang for kyrne, og budeienes kulokker var ofte både innholdsrike, vakre og musikalske.  

Selv om dette er en historisk rute, er stølshistorien fremdeles levende.  Stølsdrifta i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 av disse i Valdres. Det er fremdeles drift på de fleste stølene og beite blir brukt til både sau, ammekyr og melkekyr.

   

=== '''Vis respekt''' ===

Når man går inn i beitedyras rike skal man opptre med respekt for både beitedyr og budeie.  Dyr med kalv vil verne om kalven sin, og vil trolig prøve å jage deg bort om du blir for nærgående.  Husdyra er flokkdyr, og har oftest en eller flere ledere som bjellekyr. Flokken har sin egen rang, og om flokken blir splitta kan det føre til at dyr ikke kommer hjem til melking.  Det er også sau i området, og disse er ofte mer sky enn kyr. Mye ferdsel kan gi stress på dyra – om man ikke viser hensyn. Det kan også være greit å ha med seg en vandre/gjeterstav langs stølsruta og i andre områder med beitedyr.  Denne kan også være nyttig om dyra blir for nærgående.

=== '''Kulturminner og andre severdigheter langs ruta''' ===