67
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Når man går inn i beitedyras rike skal man opptre med respekt for både beitedyr og budeie. Dyr med kalv vil verne om kalven sin, og vil trolig prøve å jage deg bort om du blir for nærgående. Husdyra er flokkdyr, og har oftest en eller flere ledere som bjellekyr. Flokken har sin egen rang, og om flokken blir splitta kan det føre til at dyr ikke kommer hjem til melking. Det er også sau i området, og disse er ofte mer sky enn kyr. Mye ferdsel kan gi stress på dyra – om man ikke viser hensyn. Det kan også være greit å ha med seg en vandre/gjeterstav langs stølsruta og i andre områder med beitedyr. Denne kan også være nyttig om dyra blir for nærgående. | Når man går inn i beitedyras rike skal man opptre med respekt for både beitedyr og budeie. Dyr med kalv vil verne om kalven sin, og vil trolig prøve å jage deg bort om du blir for nærgående. Husdyra er flokkdyr, og har oftest en eller flere ledere som bjellekyr. Flokken har sin egen rang, og om flokken blir splitta kan det føre til at dyr ikke kommer hjem til melking. Det er også sau i området, og disse er ofte mer sky enn kyr. Mye ferdsel kan gi stress på dyra – om man ikke viser hensyn. Det kan også være greit å ha med seg en vandre/gjeterstav langs stølsruta og i andre områder med beitedyr. Denne kan også være nyttig om dyra blir for nærgående. | ||
== <big>Kulturminner og andre severdigheter langs ruta</big> == | |||
{{thumb|Hugakollen Varslingsvarde og Grindafjell.jpeg|Varslingsvarde Hugakollen, Vang|Katharina Sparstad/VNK}} | {{thumb|Hugakollen Varslingsvarde og Grindafjell.jpeg|Varslingsvarde Hugakollen, Vang|Katharina Sparstad/VNK}} | ||
Hele området med historien om stølsdrifta, jakt og fangst og jernutvinning er full av historier. Valdres har digitalisert minner i stølsområder, og i Innlandsis finnes alt som er registrert i Valdres unntatt Øystre Slidre. Her finner du myrslåtter, kullgroper, fangstgroper, tufter, gamle torvuttak og lokkarsteiner. Ca 2 km fra øst nordøst for Nøsen ligger Rensennvatn, og ved dette vannet er det registrert tufter av samisk opprinnelse. | Hele området med historien om stølsdrifta, jakt og fangst og jernutvinning er full av historier. Valdres har digitalisert minner i stølsområder, og i Innlandsis finnes alt som er registrert i Valdres unntatt Øystre Slidre. Her finner du myrslåtter, kullgroper, fangstgroper, tufter, gamle torvuttak og lokkarsteiner. Ca 2 km fra øst nordøst for Nøsen ligger Rensennvatn, og ved dette vannet er det registrert tufter av samisk opprinnelse. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
I Vang går ruta forbi en [https://no.wikipedia.org/wiki/Vete vete], en brannvarslingsvarde fra vikingtid- middelalder. Veten ligger på [https://www.ut.no/tur/2.2939/ Hugalkollen] ovenfor Hugastølen, er rekonstruert og plassert på original steinring. | I Vang går ruta forbi en [https://no.wikipedia.org/wiki/Vete vete], en brannvarslingsvarde fra vikingtid- middelalder. Veten ligger på [https://www.ut.no/tur/2.2939/ Hugalkollen] ovenfor Hugastølen, er rekonstruert og plassert på original steinring. | ||
== | == <big>Plantelivet på Stølsvidda</big> == | ||
Kulturlandskapet langs Stølsruta er preget av langvarig, kontinuerlig beiting. Mange arter trives i dette åpne landskapet, og kombinasjon med alle våtmarkene gir dette til rasteområde for sjeldne og utrydningstruede arter som storspove, dobbeltbekkasin, brushane med fler. Trana hekker fast i området. På myrene vokster orkideer som [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/dacty/dactinc.html engmarihand] og slåttearter, og i tørrere områder [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genti/gentniv.html snøsøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genta/gentcam.html bakkesøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/coelo/coelvir.html grønkurle], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/erige/erigbor.html fjellbakkestjerne] og [http://linnaeus.nrm.se/flora/orm/ophioglossa/botry/botrlun.html marinøkler]. Til beitemarkene knytter det det også beitemarsksopp, mange av dem svært skjelne. I 1988 kom Stølsvidda i Nord-Aurdal under Nordisk biotopvern, og i 2018 kom Stølsvidda med Nord-Aurdal og Vestre Slidre på liste over Kulturlandskap av Nasjonal interesse. De botaniske verdiene er registrert i Miljølstatus.no /Naturbase | Kulturlandskapet langs Stølsruta er preget av langvarig, kontinuerlig beiting. Mange arter trives i dette åpne landskapet, og kombinasjon med alle våtmarkene gir dette til rasteområde for sjeldne og utrydningstruede arter som storspove, dobbeltbekkasin, brushane med fler. Trana hekker fast i området. På myrene vokster orkideer som [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/dacty/dactinc.html engmarihand] og slåttearter, og i tørrere områder [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genti/gentniv.html snøsøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genta/gentcam.html bakkesøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/coelo/coelvir.html grønkurle], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/erige/erigbor.html fjellbakkestjerne] og [http://linnaeus.nrm.se/flora/orm/ophioglossa/botry/botrlun.html marinøkler]. Til beitemarkene knytter det det også beitemarsksopp, mange av dem svært skjelne. I 1988 kom Stølsvidda i Nord-Aurdal under Nordisk biotopvern, og i 2018 kom Stølsvidda med Nord-Aurdal og Vestre Slidre på liste over Kulturlandskap av Nasjonal interesse. De botaniske verdiene er registrert i Miljølstatus.no /Naturbase | ||
Det mest unike er en helt spesiell valmue, urvalmua, eller [https://no.wikipedia.org/wiki/Helin_plantepark Helinvalmua]. Denne har overlevd siste istid og vokser kun to steder i hele verden, på Gilafjell i Vang og på Bleiarn i Lærdal! Valmuen og området rund er freda i Helin Plantepark | Det mest unike er en helt spesiell valmue, urvalmua, eller [https://no.wikipedia.org/wiki/Helin_plantepark Helinvalmua]. Denne har overlevd siste istid og vokser kun to steder i hele verden, på Gilafjell i Vang og på Bleiarn i Lærdal! Valmuen og området rund er freda i Helin Plantepark | ||
== | == <big>Eksterne lenker</big> == | ||
* Turforslag på UT.no | * Turforslag på UT.no | ||
* www.historiskevandreruter.no | * www.historiskevandreruter.no | ||