Stølsruta: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
== <big>Historie</big> ==
== <big>Historie</big> ==


Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og preget det landskapet du ser i dag. Plantesamfunn og dyrelivet har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne ekstensive høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her.  Dyra har gått fritt her oppe, og selv valgt når de vil hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske var en gjensidig pakt.
Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne ekstensive høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her.  Dyra har gått fritt her oppe, og selv valgt når de vil hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske var en gjensidig pakt.
   
   
Selv om dette er en historisk rute, er stølshistorien fremdeles levende.  Stølsdrifta i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 av disse i Valdres. Det er fremdeles drift på de fleste stølene og beite blir brukt til både sau, ammekyr og melkekyr.
Selv om dette er en historisk rute, er stølshistorien fremdeles levende.  Stølsdrifta i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 av disse i Valdres. Det er fremdeles drift på de fleste stølene og beite blir brukt til både sau, ammekyr og melkekyr.