Stølsruta: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
== <big>Historie</big> ==
== <big>Historie</big> ==


Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne ekstensive høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her.  Dyra har gått fritt her oppe, og selv valgt når de vil hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske var en gjensidig pakt.
Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her.  Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt.
   
   
Selv om dette er en historisk rute, er stølshistorien fremdeles levende.  Stølsdrifta i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 av disse i Valdres. Det er fremdeles drift på de fleste stølene og beite blir brukt til både sau, ammekyr og melkekyr.
Selv om dette er en historisk rute, er stølshistorien fremdeles levende.  Stølsdrifta i Norge har på 100 år blitt redusert i antall fra ca 50000 til 900 støler, og i 2018 var ca 190 av disse i Valdres. Det er fremdeles drift på de fleste stølene og beite blir brukt til både sau, ammekyr og melkekyr.


Beitedyr har gått her i ca 4000, og noen hundre år etter vår tidsregning ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir jernutvinning fra myrmalm mer omfattende. I vikingtid/middelalder ble reinfangst nesten en industri med eksport av skinn og horn, og en teori går også ut på at stølsdrifta økte i takt med jakt og fangst i fjellet (Nekvitne et.al. 1995).
Beitedyr har gått her i ca 4000, og noen hundre år etter vår tidsregning ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir jernutvinning fra myrmalm mer omfattende. I vikingtid/middelalder ble reinfangst nesten en industri med eksport av skinn og horn, og en teori går også ut på at stølsdrifta økte i takt med jakt og fangst i fjellet (Nekvitne et.al. 1995).