lokalhistoriewiki.no

Stølsruta: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Stølsruta (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 17:18

53 byte fjernet ,  1. apr. 2018
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her.  Dyra  går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt.
Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her.  Dyra  går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt.
   
   
Selv om dette er en historisk rute, er stølshistorien fremdeles levende.  Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 av disse i Valdres. I Valdres ligger de fleste støler sammen i stølslag i stølsgrender. Det er fremdeles drift i de fleste stølslagene, og beite blir brukt til både sau, amme- og melkekyr, amme-og melkegeiter og hester. Gjølmyr på Stølsvidda i Nord-Aurdal finner du et av de største stølslagene på 41 støler. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon.  
Selv om dette er en historisk rute, er stølshistorien fremdeles levende.  Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 støler i drift i Valdres. Her ligger de fleste støler sammen i stølslag i stølsgrender. Det er drift i de fleste stølslagene, og beitene blir brukt til både sau, amme- og melkekyr, amme-og melkegeiter og hester. Gjølmyr på Stølsvidda i Nord-Aurdal finner du et av de største stølslagene på 41 støler. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon.  


Her har det vært beitedyr i over 4000 år. Etter år null ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir jernutvinning fra myrmalm mer omfattende. I vikingtid/middelalder var både jernutvinning og reinfangst med skinn og horn viktige eksportvarer. Vi vet ikke sikkert når stølsdrifta startet,men en teori går også ut på at stølsdrifta økte i takt med jakt og fangst i fjellet (Nekvitne et.al. 1995). De eldste dokumentasjon om stølsdrift er fra 1000-tallet og finnes i Frostatingsloven: «Kven som vil, kan gjera seg sel i allmenningen, og sitja der i sommarsete, om han vil». I Gulatingsloven er det definert regler for seterbruken, om tvister og vegrett (Gulatingsloven p 84) ). Presset på stølsområdene var stort – og det var nødvendig å regulere bruken. Setring er også nevnt i Snorres Saga om Olav den Hellige. Gardene i Valdres er små, og presset på beiteressursene i utmarka var stort. Derfor var dato buferd  regulert mange steder. De fleste steder ble det også slått på stølen, og foret ble lagra i løe på stølen og kjørt ned på slede om vinteren på egne vinterveger.
Her har det vært beitedyr i over 4000 år. Etter år null ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir jernutvinning fra myrmalm mer omfattende. I vikingtid/middelalder var både jernutvinning og reinfangst med skinn og horn viktige eksportvarer. Vi vet ikke sikkert når stølsdrifta startet,men en teori går også ut på at stølsdrifta økte i takt med jakt og fangst i fjellet (Nekvitne et.al. 1995). De eldste dokumentasjon om stølsdrift er fra 1000-tallet og finnes i Frostatingsloven: «Kven som vil, kan gjera seg sel i allmenningen, og sitja der i sommarsete, om han vil». I Gulatingsloven er det definert regler for seterbruken, om tvister og vegrett (Gulatingsloven p 84) ). Presset på stølsområdene var stort – og det var nødvendig å regulere bruken. Setring er også nevnt i Snorres Saga om Olav den Hellige. Gardene i Valdres er små, og presset på beiteressursene i utmarka var stort. Derfor var dato buferd  regulert mange steder. De fleste steder ble det også slått på stølen, og foret ble lagra i løe på stølen og kjørt ned på slede om vinteren på egne vinterveger.
Linje 16: Linje 16:
I [https://no.wikipedia.org/wiki/Valdres Valdres] fra nord i Sør-Aurdal heter det [https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8l støl] og ikke [https://no.wikipedia.org/wiki/Seter seter,] eller sæter. Opprinnelig er en støl plassen der de “sto” med dyra i utmarka.  Her blei kyrne samla i kveèr og mjølka, og her var de om natta.  Ordet seter kommer derimot av sætr, “uvant bosted”, og her var fjøs mer vanlig.  Her “satt” de hele sommeren, ysta, kinna og slo høy (Asheim 1978).
I [https://no.wikipedia.org/wiki/Valdres Valdres] fra nord i Sør-Aurdal heter det [https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8l støl] og ikke [https://no.wikipedia.org/wiki/Seter seter,] eller sæter. Opprinnelig er en støl plassen der de “sto” med dyra i utmarka.  Her blei kyrne samla i kveèr og mjølka, og her var de om natta.  Ordet seter kommer derimot av sætr, “uvant bosted”, og her var fjøs mer vanlig.  Her “satt” de hele sommeren, ysta, kinna og slo høy (Asheim 1978).


Den viktigste oppgaven til budeia var å stelle dyra godt så de var snille og ga god [https://no.wikipedia.org/wiki/Avdr%C3%A5tt avdrått]. I tillegg måtte hun kunne melkestell med ysting og kinning. Dette var en livsviktig oppgave, bokstavelig talt; her oppe foregikk produksjon av vinterforrådet av smør og ost. (Den viktigste oppgaven for budeier og gjetere har vært å passe på dyra. Dyra skulle ha beitero, og rovdyr eller annen jaging og stress ga utslag på avdråtten.  Mange spilte eller sang for kyrne, og budeienes kulokker var ofte både innholdsrike, vakre og musikalske.  
Den viktigste oppgaven til [https://no.wikipedia.org/wiki/Budeie budeia] var å stelle dyra godt så de var snille og ga god [https://no.wikipedia.org/wiki/Avdr%C3%A5tt avdrått]. I tillegg måtte hun kunne melkestell med ysting og kinning. Dette var en livsviktig oppgave, bokstavelig talt; på stølen ble vinterforrådet av smør og ost produsert. Dyra skulle ha beitero, og rovdyr eller annen jaging og stress ga utslag på avdråtten.  Mange spilte eller sang for kyrne, og budeienes kulokker var ofte både innholdsrike, vakre og musikalske.  
 
=== '''Vis respekt''' ===
Når man går inn i beitedyras rike skal man opptre med respekt for både beitedyr og budeie.  Dyr med kalv vil verne om kalven sin, og vil trolig prøve å jage deg bort om du blir for nærgående.  Husdyra er flokkdyr, og har oftest en eller flere ledere som bjellekyr. Flokken har sin egen rang, og om flokken blir splitta kan det føre til at dyr ikke kommer hjem til melking.  Det er også sau i området, og disse er ofte mer sky enn kyr. Mye ferdsel kan gi stress på dyra – om man ikke viser hensyn. Det kan også være greit å ha med seg en vandre/gjeterstav langs stølsruta og i andre områder med beitedyr.  Denne kan også være nyttig om dyra blir for nærgående.
== <big>Beskrivelse av turen</big> ==
== <big>Beskrivelse av turen</big> ==
Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og strekker seg fra Tisleia og Rv 51 på 750 moh mot vest-nordvest gjennom Nord-Aurdal, Vestre Slidre til Vangsmjøsa på 460 moh og på Sørre Hemsing i Vang på 525 moh.  I Vang har den forbindelse med både Kongevegen over Filefjell, Tomashelleren og DNT-nettet i Jotunheimen. Turen er på 6,5 mil og følger stølslag langs vann og vassdrag rundt i stølsområdet rundt 7-900 moh. Høyeste punktet er på 1160 moh ved Nøsakampen. Det er mulighet for parkering og overnatting ved start og slutt på [http://www.heiasentrene.no/ Merket]/[http://hovdafjellhotell.com/ Hovda Fjellhotell] og Sørre Hemsing og undervegs på [https://www.nosenyoga.no/nb/om-nosen-fjellhotell/ Nøsen yoga og fjellhotell,] Tyrisholt stølen, selvbetjente hytter ([http://www.vestre-slidre-fjellstyre.no/friluftsliv/open-bu-ved-matkista/ Matkista] og Flikja) til [http://www.vestre-slidre-fjellstyre.no/ fjellstyret] og på [http://www.syndinstoga.no/ Syndinstoga].  
Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og strekker seg fra Tisleia og Rv 51 på 750 moh mot vest-nordvest gjennom Nord-Aurdal, Vestre Slidre til Vangsmjøsa på 460 moh og på Sørre Hemsing i Vang på 525 moh.  I Vang har den forbindelse med både Kongevegen over Filefjell, Tomashelleren og DNT-nettet i Jotunheimen. Turen er på 6,5 mil og følger stølslag langs vann og vassdrag rundt i stølsområdet rundt 7-900 moh. Høyeste punktet er på 1160 moh ved Nøsakampen. Det er mulighet for parkering og overnatting ved start og slutt på [http://www.heiasentrene.no/ Merket]/[http://hovdafjellhotell.com/ Hovda Fjellhotell] og Sørre Hemsing og undervegs på [https://www.nosenyoga.no/nb/om-nosen-fjellhotell/ Nøsen yoga og fjellhotell,] Tyrisholt stølen, selvbetjente hytter ([http://www.vestre-slidre-fjellstyre.no/friluftsliv/open-bu-ved-matkista/ Matkista] og Flikja) til [http://www.vestre-slidre-fjellstyre.no/ fjellstyret] og på [http://www.syndinstoga.no/ Syndinstoga].  
=== '''Vis respekt''' ===
Når man går inn i beitedyras rike skal man opptre med respekt for både beitedyr og budeie.  Dyr med kalv vil verne om kalven sin, og vil trolig prøve å jage deg bort om du blir for nærgående.  Husdyra er flokkdyr, og har oftest en eller flere ledere som bjellekyr. Flokken har sin egen rang, og om flokken blir splitta kan det føre til at dyr ikke kommer hjem til melking.  Det er også sau i området, og disse er ofte mer sky enn kyr. Mye ferdsel kan gi stress på dyra – om man ikke viser hensyn. Det kan også være greit å ha med seg en vandre/gjeterstav langs stølsruta og i andre områder med beitedyr.  Denne kan også være nyttig om dyra blir for nærgående.
== <big>Kulturminner og severdigheter langs ruta</big> ==
== <big>Kulturminner og severdigheter langs ruta</big> ==
{{thumb|Hugakollen Varslingsvarde og Grindafjell.jpeg|Varslingsvarde Hugakollen, Vang|Katharina Sparstad/VNK}}
{{thumb|Hugakollen Varslingsvarde og Grindafjell.jpeg|Varslingsvarde Hugakollen, Vang|Katharina Sparstad/VNK}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1048015»