67
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== <big>Plantelivet på Stølsvidda</big> == | == <big>Plantelivet på Stølsvidda</big> == | ||
Kulturlandskapet langs Stølsruta er preget av langvarig, kontinuerlig beiting. Mange arter trives i dette åpne landskapet, og kombinasjon med alle våtmarkene gir dette til rasteområde for sjeldne og utrydningstruede arter som storspove, dobbeltbekkasin, brushane med fler. Trane hekker fast i området, og den karakteristiske tranedansen er kan både sees og høres på forsommeren. På myrene vokser orkideer som [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/dacty/dactinc.html engmarihand] og slåttearter, og i tørrere områder [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genti/gentniv.html snøsøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genta/gentcam.html bakkesøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/coelo/coelvir.html grønkurle], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/erige/erigbor.html fjellbakkestjerne] og [http://linnaeus.nrm.se/flora/orm/ophioglossa/botry/botrlun.html marinøkler]. {{thumb|Bakkestøte på Hermanstølen.JPG|beskrivelse|fotograf/kilde}} | Kulturlandskapet langs Stølsruta er preget av langvarig, kontinuerlig beiting. Mange arter trives i dette åpne landskapet, og kombinasjon med alle våtmarkene gir dette til rasteområde for sjeldne og utrydningstruede arter som storspove, dobbeltbekkasin, brushane med fler. Trane hekker fast i området, og den karakteristiske tranedansen er kan både sees og høres på forsommeren. På myrene vokser orkideer som [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/dacty/dactinc.html engmarihand] og slåttearter, og i tørrere områder [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genti/gentniv.html snøsøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genta/gentcam.html bakkesøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/coelo/coelvir.html grønkurle], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/erige/erigbor.html fjellbakkestjerne] og [http://linnaeus.nrm.se/flora/orm/ophioglossa/botry/botrlun.html marinøkler]. {{thumb|Bakkestøte på Hermanstølen.JPG|beskrivelse|fotograf/kilde}} | ||
Til beitemarkene knytter det det også beitemarsksopp, mange av dem svært skjelne. I 1988 kom Stølsvidda i Nord-Aurdal under Nordisk biotopvern, og i 2018 kom Stølsvidda med Nord-Aurdal og Vestre Slidre på liste over Kulturlandskap av Nasjonal interesse. De botaniske verdiene er registrert i Miljølstatus.no /Naturbase | Til beitemarkene knytter det det også beitemarsksopp, mange av dem svært skjelne. I 1988 kom Stølsvidda i Nord-Aurdal under Nordisk biotopvern, og i 2018 kom Stølsvidda med Nord-Aurdal og Vestre Slidre på liste over Kulturlandskap av Nasjonal interesse. De botaniske verdiene er registrert i Miljølstatus.no /[http://kart.naturbase.no/ Naturbase] | ||
Det mest unike er en helt spesiell valmue, urvalmua, eller [https://no.wikipedia.org/wiki/Helin_plantepark Helinvalmua]. Denne har overlevd siste istid og vokser kun to steder i hele verden, på Gilafjell i Vang og på Bleiarn i Lærdal! Valmuen og området rund er freda i Helin Plantepark | Det mest unike er en helt spesiell valmue, urvalmua, eller [https://no.wikipedia.org/wiki/Helin_plantepark Helinvalmua]. Denne har overlevd siste istid og vokser kun to steder i hele verden, på Gilafjell i Vang og på Bleiarn i Lærdal! Valmuen og området rund er freda i Helin Plantepark | ||