494
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt. | Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt. | ||
Selv om dette er en historisk rute, er | Selv om dette er en historisk rute, er [[stølskulturen]] fremdeles levende. Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 støler i drift i Valdres. Her ligger de fleste støler sammen i stølslag i [[stølsgrender]]. Det er drift i de fleste stølslagene, og beitene blir brukt til både sau, amme- og melkekyr, amme-og melkegeiter og hester. På [[Gjølmyr]] på [[Stølsvidda i Nord-Aurdal]] finner du et av de største stølslagene på 41 støler. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon. | ||
Her har det vært beitedyr i over 4000 år. Etter år null ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir [[jernutvinning]] fra myrmalm mer omfattende. I [[vikingtid]]/[[middelalder]] var både jernutvinning og reinfangst med skinn og horn viktige eksportvarer. Vi vet ikke sikkert når stølsdrifta startet,men en teori går også ut på at | Her har det vært beitedyr i over 4000 år. Etter år null ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir [[jernutvinning]] fra [[myrmalm]] mer omfattende. I [[vikingtid]]/[[middelalder]] var både jernutvinning og [[reinfangst]] med skinn og horn viktige eksportvarer. Vi vet ikke sikkert når stølsdrifta startet,men en teori går også ut på at [[stølsdrift]]a økte i takt med jakt og fangst i fjellet (Nekvitne et.al. 1995). Den eldste dokumentasjonen om stølsdrift er fra [[1000-tallet]] og finnes i [[Frostatingsloven]]: «Kven som vil, kan gjera seg sel i allmenningen, og sitja der i sommarsete, om han vil». I [[Gulatingsloven]] er det definert regler for seterbruken, om tvister og vegrett (Gulatingsloven p 84) ). Presset på stølsområdene var stort – og det var nødvendig å regulere bruken. [[Setring]] er også nevnt i [[Snorres Saga]] om [[Olav den Hellige]]. Gardene i Valdres er små, og presset på beiteressursene i utmarka var stort. Derfor var dato buferd regulert mange steder. De fleste steder ble det også slått på stølen, og foret ble lagra i løe på stølen og kjørt ned på slede om vinteren på egne vinterveger. | ||
Fra hver gard og grend gikk det en buferdsveg. Mellom stølene gikk det ofte også en rute – på tvers av buferdsvegene. Disse er en kombinasjon av krøtter og mennesketråkk. Her gikk budeier, fiskere, jegere, kremmere og annet ferdefolk mellom stølene. | Fra hver gard og grend gikk det en buferdsveg. Mellom stølene gikk det ofte også en rute – på tvers av buferdsvegene. Disse er en kombinasjon av krøtter og mennesketråkk. Her gikk budeier, fiskere, jegere, kremmere og annet ferdefolk mellom stølene. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
I [[Valdres]] fra nord i Sør-Aurdal heter det [[støl]] og ikke [[seter]] eller sæter. Opprinnelig er en støl plassen der de “sto” med dyra i utmarka. Her blei kyrne samla i kveèr og mjølka, og her var de om natta. Ordet seter kommer derimot av sætr, “uvant bosted”, og her var fjøs mer vanlig. Her “satt” de hele sommeren, ysta, kinna og slo høy (Asheim 1978). | I [[Valdres]] fra nord i Sør-Aurdal heter det [[støl]] og ikke [[seter]] eller sæter. Opprinnelig er en støl plassen der de “sto” med dyra i utmarka. Her blei kyrne samla i kveèr og mjølka, og her var de om natta. Ordet seter kommer derimot av sætr, “uvant bosted”, og her var fjøs mer vanlig. Her “satt” de hele sommeren, ysta, kinna og slo høy (Asheim 1978). | ||
Den viktigste oppgaven til [[budeia]] er å stelle dyra godt så de er snille og gir god [[avdrått]]. I tillegg må hun kunne melkestell, og før i tida yste og kinne. Dette var en livsviktig oppgave, på stølen ble vinterforrådet av smør og ost produsert. Dyra trenger ha beitero, og rovdyr eller annen jaging kan gi utslag på avdråtten. Mange spilte eller sang for kyrne, og budeienes lokking er ofte både innholdsrik og melodiøs. | Den viktigste oppgaven til [[budeia]] er å stelle dyra godt så de er snille og gir god [[avdrått]]. I tillegg må hun kunne melkestell, og før i tida [[yste]] og kinne. Dette var en livsviktig oppgave, på stølen ble vinterforrådet av smør og ost produsert. Dyra trenger ha beitero, og rovdyr eller annen jaging kan gi utslag på avdråtten. Mange spilte eller sang for kyrne, og budeienes [[lokking]] er ofte både innholdsrik og melodiøs. | ||
== <big>Beskrivelse av turen</big> == | == <big>Beskrivelse av turen</big> == | ||