Stølsruta: Forskjell mellom sideversjoner

Selv om dette er en historisk rute, er stølskulturen fremdeles levende. Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 støler i drift i Valdres. Her ligger de fleste støler sammen i stølslag i [[stølsgrender]]. Det er drift i de fleste stølslagene, og beitene blir brukt til både sau, amme- og melkekyr, amme-og melkegeiter og hester. På Gjølmyr på Stølsvidda i Nord-Aurdal finner du et av de største stølslagene på 41 støler. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon.  

Her har det vært beitedyr i over 4000 år. Etter år null ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir jernutvinning fra [[myrmalm]] mer omfattende. I [[vikingtid]]/[[middelalder]] var både jernutvinning og [[reinfangst]] med skinn og horn viktige eksportvarer. Vi vet ikke sikkert når stølsdrifta startet,men en teori går også ut på at stølsdrifta økte i takt med jakt og fangst i fjellet (Nekvitne et.al. 1995). Den eldste dokumentasjonen om stølsdrift er fra [[1000-tallet]] og finnes i [[Frostatingsloven]]: «Kven som vil, kan gjera seg sel i allmenningen, og sitja der i sommarsete, om han vil». I [[Gulatingsloven]] er det definert regler for seterbruken, om tvister og vegrett (Gulatingsloven p 84) ). Presset på stølsområdene var stort – og det var nødvendig å regulere bruken. [[Setring]] er også nevnt i [[Snorres Saga]] om [[Olav den Hellige]]. Gardene i Valdres er små, og presset på beiteressursene i utmarka var stort. Derfor var dato buferd  regulert mange steder. De fleste steder ble det også slått på stølen, og foret ble lagra i løe på stølen og kjørt ned på slede om vinteren på egne vinterveger.

Den viktigste oppgaven til en [[budeie]] er å stelle dyra godt så de er snille og gir god [[avdrått]]. I tillegg må hun kunne melkestell, og før i tida [[yste]] og kinne. Dette var en livsviktig oppgave, på stølen ble vinterforrådet av smør og ost produsert. Dyra trenger ha beitero, og rovdyr eller annen jaging kan gi utslag på avdråtten.  Mange spilte eller sang for kyrne, og budeienes lokking er ofte både innholdsrik og melodiøs.

Stølsruta ligger i Valdres og strekker seg fra Tisleia og Rv 51 på 750 moh mot vest-nordvest gjennom Nord-Aurdal, Vestre Slidre til Vangsmjøsa på 460 moh og på Sørre Hemsing i Vang på 525 moh. I Vang har den forbindelse med både [[Filefjell Kongevegen]], Tomashelleren og DNT-nettet i [[Jotunheimen]]. Turen er på 6,5 mil og følger stølslag langs vann og vassdrag rundt i stølsområdet rundt 7-900 moh. Høyeste punktet er på 1160 moh ved Nøsakampen. Det er mulighet for parkering og overnatting ved start og slutt på Merket, Hovda Fjellhotell og Sørre Hemsing, og undervegs på Nøsen yoga og fjellhotell, Tyrisholtstølen, selvbetjente hytter (Matkista og Flikja) og på Syndinstoga.  

Stølsruta med spor etter stølsdrift, jakt, fangst og jernutvinning er full av historier som forteller om levet liv gjennom flere generasjoner. Valdres har digitalisert minner i stølsområder, og i Innlandsgis finnes alt som er registrert i Valdres unntatt Øystre Slidre. Her finner du myrslåtter, [[kullgroper]], fangstgroper, [[tufter]], gamle torvuttak i [[myr]] og lokkarsteiner.  Ca  2 km fra øst nordøst for Nøsen ligger Rensennn, og  ved dette vannet er det registrert tufter av samisk opprinnelse.  

I Valdres kalles [[huldra]] ''haugafolk''. Mange historier knytter seg til haugafolket i Valdres. Huldra liker ikke stål, og historien sier at da [[Bergensbanen]] ble bygget flyttet haugafolket fra [[Hallingdal]] og [[Voss]] til Valdres.  Mange stølsbrukere har måttet flytte bygninger fordi haugafolket skapte for mye uro på stølen. Folk hørte bråk, ting ble borte og kyrne kom hjem melketomme. Haugafolket bor under bakken, derfor må man alltid må huske å varsle før man slår ut vann på stølsvollen!

I Vang går ruta forbi en [[vete]], en varslingsvarde fra vikingtid- middelalder. Veten ligger på [[Hugakøllen]] ovenfor Hugastølen, er rekonstruert og plassert på original steinring.