Stølsruta: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt. | Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt. | ||
Selv om dette er en historisk rute, er stølshistorien fremdeles levende. Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 støler i drift i Valdres. Her ligger de fleste støler sammen i stølslag i stølsgrender. Det er drift i de fleste stølslagene, og beitene blir brukt til både sau, amme- og melkekyr, amme-og melkegeiter og hester. Gjølmyr på Stølsvidda i Nord-Aurdal finner du et av de største stølslagene på 41 støler. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon. | Selv om dette er en historisk rute, er stølshistorien fremdeles levende. Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 støler i drift i Valdres. Her ligger de fleste støler sammen i stølslag i stølsgrender. Det er drift i de fleste stølslagene, og beitene blir brukt til både sau, amme- og melkekyr, amme-og melkegeiter og hester. På Gjølmyr på Stølsvidda i Nord-Aurdal finner du et av de største stølslagene på 41 støler. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon. | ||
Her har det vært beitedyr i over 4000 år. Etter år null ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir jernutvinning fra myrmalm mer omfattende. I vikingtid/middelalder var både jernutvinning og reinfangst med skinn og horn viktige eksportvarer. Vi vet ikke sikkert når stølsdrifta startet,men en teori går også ut på at stølsdrifta økte i takt med jakt og fangst i fjellet (Nekvitne et.al. 1995). | Her har det vært beitedyr i over 4000 år. Etter år null ser det ut til at beitebruken øker. Samtidig blir jernutvinning fra myrmalm mer omfattende. I vikingtid/middelalder var både jernutvinning og reinfangst med skinn og horn viktige eksportvarer. Vi vet ikke sikkert når stølsdrifta startet,men en teori går også ut på at stølsdrifta økte i takt med jakt og fangst i fjellet (Nekvitne et.al. 1995). Den eldste dokumentasjonen om stølsdrift er fra 1000-tallet og finnes i Frostatingsloven: «Kven som vil, kan gjera seg sel i allmenningen, og sitja der i sommarsete, om han vil». I Gulatingsloven er det definert regler for seterbruken, om tvister og vegrett (Gulatingsloven p 84) ). Presset på stølsområdene var stort – og det var nødvendig å regulere bruken. Setring er også nevnt i Snorres Saga om Olav den Hellige. Gardene i Valdres er små, og presset på beiteressursene i utmarka var stort. Derfor var dato buferd regulert mange steder. De fleste steder ble det også slått på stølen, og foret ble lagra i løe på stølen og kjørt ned på slede om vinteren på egne vinterveger. | ||
Fra hver gard og grend gikk det en buferdsveg. Mellom stølene gikk det ofte også en rute – på tvers av buferdsvegene. Disse er en kombinasjon av krøtter og mennesketråkk. Her gikk budeier, fiskere, jegere, kremmere og annet ferdefolk mellom stølene. | Fra hver gard og grend gikk det en buferdsveg. Mellom stølene gikk det ofte også en rute – på tvers av buferdsvegene. Disse er en kombinasjon av krøtter og mennesketråkk. Her gikk budeier, fiskere, jegere, kremmere og annet ferdefolk mellom stølene. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I [https://no.wikipedia.org/wiki/Valdres Valdres] fra nord i Sør-Aurdal heter det [https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8l støl] og ikke [https://no.wikipedia.org/wiki/Seter seter,] eller sæter. Opprinnelig er en støl plassen der de “sto” med dyra i utmarka. Her blei kyrne samla i kveèr og mjølka, og her var de om natta. Ordet seter kommer derimot av sætr, “uvant bosted”, og her var fjøs mer vanlig. Her “satt” de hele sommeren, ysta, kinna og slo høy (Asheim 1978). | I [https://no.wikipedia.org/wiki/Valdres Valdres] fra nord i Sør-Aurdal heter det [https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8l støl] og ikke [https://no.wikipedia.org/wiki/Seter seter,] eller sæter. Opprinnelig er en støl plassen der de “sto” med dyra i utmarka. Her blei kyrne samla i kveèr og mjølka, og her var de om natta. Ordet seter kommer derimot av sætr, “uvant bosted”, og her var fjøs mer vanlig. Her “satt” de hele sommeren, ysta, kinna og slo høy (Asheim 1978). | ||
Den viktigste oppgaven til [https://no.wikipedia.org/wiki/Budeie budeia] er å stelle dyra godt så de er snille og gir god [https://no.wikipedia.org/wiki/Avdr%C3%A5tt avdrått]. I tillegg må hun kunne melkestell, og før i tida | Den viktigste oppgaven til [https://no.wikipedia.org/wiki/Budeie budeia] er å stelle dyra godt så de er snille og gir god [https://no.wikipedia.org/wiki/Avdr%C3%A5tt avdrått]. I tillegg må hun kunne melkestell, og før i tida yste og kinne. Dette var en livsviktig oppgave, på stølen ble vinterforrådet av smør og ost produsert. Dyra trenger ha beitero, og rovdyr eller annen jaging kan gi utslag på avdråtten. Mange spilte eller sang for kyrne, og budeienes lokking er ofte både innholdsrik og melodiøs. | ||
==== Vis respekt ==== | ==== Vis respekt ==== | ||
Når man går inn i beitedyras rike skal man opptre med respekt for både beitedyr og budeie. Dyr med kalv vil verne om kalven sin, og vil trolig prøve å jage deg bort om du blir for nærgående. Husdyra er flokkdyr, og har oftest en eller flere ledere som bjellekyr. Flokken har sin egen rang, og om flokken blir splitta kan det føre til at dyr ikke kommer hjem til melking. Det er også sau i området, og disse er ofte mer sky enn kyr. Mye trafikk av folk og kjøretøy kan stresse dyra – om man ikke viser hensyn. Det kan også være greit å ha med seg en vandre/gjeterstav langs stølsruta og i andre områder med beitedyr. Denne kan også være nyttig om dyra blir for nærgående. Kuer med kalv vil ofte prøve å jage bort hunder, og hund er derfor ikke å anbefale på Stølsrura selv om den går i bånd. | Når man går inn i beitedyras rike skal man opptre med respekt for både beitedyr og budeie. Dyr med kalv vil verne om kalven sin, og vil trolig prøve å jage deg bort om du blir for nærgående. Husdyra er flokkdyr, og har oftest en eller flere ledere som bjellekyr. Flokken har sin egen rang, og om flokken blir splitta kan det føre til at dyr ikke kommer hjem til melking. Det er også sau i området, og disse er ofte mer sky enn kyr. Mye trafikk av folk og kjøretøy kan stresse dyra – om man ikke viser hensyn. Det kan også være greit å ha med seg en vandre/gjeterstav langs stølsruta og i andre områder med beitedyr. Denne kan også være nyttig om dyra blir for nærgående. Kuer med kalv vil ofte prøve å jage bort hunder, og hund er derfor ikke å anbefale på Stølsrura selv om den går i bånd. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== <big>Kulturminner og severdigheter langs ruta</big> == | == <big>Kulturminner og severdigheter langs ruta</big> == | ||
{{thumb|Hugakollen Varslingsvarde og Grindafjell.jpeg|Varslingsvarde Hugakollen, Vang|Katharina Sparstad/VNK}} | {{thumb|Hugakollen Varslingsvarde og Grindafjell.jpeg|Varslingsvarde Hugakollen, Vang|Katharina Sparstad/VNK}} | ||
Stølsruta med stølsdrift, jakt, fangst og jernutvinning er full av historier som forteller om levet liv gjennom flere generasjoner. Valdres har digitalisert minner i stølsområder, og i Innlandsis finnes alt som er registrert i Valdres unntatt Øystre Slidre. Her finner du myrslåtter, kullgroper, fangstgroper, tufter, gamle torvuttak og lokkarsteiner. Ca 2 km fra øst nordøst for Nøsen ligger Rensennn, og ved dette vannet er det registrert tufter av samisk opprinnelse. | |||
I Valdres kalles [https://no.wikipedia.org/wiki/Hulder%20huldra huldra] ''haugafolk''. Mange historier knytter seg til haugafolket i Valdres. Huldra liker ikke stål, og historien sier at da Bergensbanen ble bygget flyttet haugafolket fra Hallingdal og Voss til Valdres. Mange stølsbrukere har måttet flytte bygninger fordi haugafolket skapte for mye uro på stølen. Folk hørte bråk, ting ble borte og kyrne kom hjem melketomme. Haugafolket bor under bakken, derfor må man alltid må huske å varsle før man slår ut vann på stølsvollen! | I Valdres kalles [https://no.wikipedia.org/wiki/Hulder%20huldra huldra] ''haugafolk''. Mange historier knytter seg til haugafolket i Valdres. Huldra liker ikke stål, og historien sier at da Bergensbanen ble bygget flyttet haugafolket fra Hallingdal og Voss til Valdres. Mange stølsbrukere har måttet flytte bygninger fordi haugafolket skapte for mye uro på stølen. Folk hørte bråk, ting ble borte og kyrne kom hjem melketomme. Haugafolket bor under bakken, derfor må man alltid må huske å varsle før man slår ut vann på stølsvollen! | ||
Noen områder skiller seg ut som spesielt bevarte. I Stølsgrenda ''Strø'' i Vestre Slidre er det brukt mange dugnadstimer på restaurering av steinmurer og bygninger. Her finnes blant annet sel med svært gammelt tømmer. På Kvithaug ved enden av Mosvatner i Vestre Slidre er det en bygning der sel og fjøs er sammenhengende i langhus. Dette er en gammel tradisjon, og slike hus er svært sjeldne. | Noen områder skiller seg ut som spesielt godt bevarte. I Stølsgrenda ''Strø'' i Vestre Slidre er det brukt mange dugnadstimer på restaurering av steinmurer og bygninger.Ta deg tid til å studere disse! Her finnes blant annet sel med svært gammelt tømmer. På Kvithaug ved enden av Mosvatner i Vestre Slidre er det en bygning der sel og fjøs er sammenhengende i langhus. Dette er en gammel tradisjon, og slike hus er svært sjeldne. | ||
I Vang går ruta forbi en [https://no.wikipedia.org/wiki/Vete vete], en brannvarslingsvarde fra vikingtid- middelalder. Veten ligger på [https://www.ut.no/tur/2.2939/ Hugakollen] ovenfor Hugastølen, er rekonstruert og plassert på original steinring. | I Vang går ruta forbi en [https://no.wikipedia.org/wiki/Vete vete], en brannvarslingsvarde fra vikingtid- middelalder. Veten ligger på [https://www.ut.no/tur/2.2939/ Hugakollen] ovenfor Hugastølen, er rekonstruert og plassert på original steinring. | ||
Valdres Natur- og Kulturpark har kartlagt kulturminnene i | Valdres Natur- og Kulturpark har kartlagt kulturminnene i stølsområdene. Disse er tilgjengelige i [https://geocortex3.innlandsgis.no/Html5ViewerNorsk/index.html?viewer=InnlandsGIS.InnlandsGIS&locale=nb# Innlandsgis] | ||
==== Registrerte kulturminner i Kulturminnesøk ==== | ==== Registrerte kulturminner i Kulturminnesøk ==== | ||
| Linje 48: | Linje 47: | ||
== <big>Plantelivet på Stølsvidda</big> == | == <big>Plantelivet på Stølsvidda</big> == | ||
Kulturlandskapet langs Stølsruta er preget av langvarig, kontinuerlig beiting. Mange arter trives i dette åpne landskapet, og kombinasjon med alle våtmarkene gir dette til rasteområde for sjeldne og utrydningstruede arter som storspove, dobbeltbekkasin, brushane med fler. Trane hekker fast i området, og den karakteristiske tranedansen er kan både sees og høres på forsommeren. På myrene vokser orkideer som [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/dacty/dactinc.html engmarihand] og slåttearter, og i tørrere områder [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genti/gentniv.html snøsøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genta/gentcam.html bakkesøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/coelo/coelvir.html grønkurle], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/erige/erigbor.html fjellbakkestjerne] og [http://linnaeus.nrm.se/flora/orm/ophioglossa/botry/botrlun.html marinøkler]. {{thumb|Bakkestøte på Hermanstølen.JPG|Bakkesøte, prestekrage, småengkall, øyentrøst og ryllik på Hermanstølen|Katharina Sparstad/Sparstad Støl og Naturdata}} | Kulturlandskapet langs Stølsruta er preget av langvarig, kontinuerlig beiting. Mange arter trives i dette åpne landskapet, og kombinasjon med alle våtmarkene gir dette til rasteområde for sjeldne og utrydningstruede arter som storspove, dobbeltbekkasin, brushane med fler. Trane hekker fast i området, og den karakteristiske tranedansen er kan både sees og høres på forsommeren. På myrene vokser orkideer som [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/dacty/dactinc.html engmarihand] og slåttearter, og i tørrere områder [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genti/gentniv.html snøsøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/gentiana/genta/gentcam.html bakkesøte], [http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/coelo/coelvir.html grønkurle], [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/erige/erigbor.html fjellbakkestjerne] og [http://linnaeus.nrm.se/flora/orm/ophioglossa/botry/botrlun.html marinøkler]. {{thumb|Bakkestøte på Hermanstølen.JPG|Bakkesøte, prestekrage, småengkall, øyentrøst og ryllik på Hermanstølen|Katharina Sparstad/Sparstad Støl og Naturdata}} | ||
Til beitemarkene knytter det det også beitemarsksopp, mange av dem svært | Til beitemarkene knytter det det også beitemarsksopp, mange av dem svært sjeldne. I 1988 kom Stølsvidda i Nord-Aurdal under Nordisk biotopvern, og i 2018 kom Stølsvidda med Nord-Aurdal og Vestre Slidre på liste over Kulturlandskap av Nasjonal interesse. De botaniske verdiene er registrert i Miljølstatus.no /[http://kart.naturbase.no/ Naturbase] | ||
Det mest unike er en helt spesiell valmue, urvalmua, eller [https://no.wikipedia.org/wiki/Helin_plantepark Helinvalmua]. Denne har overlevd siste istid og vokser kun to steder i hele verden, på Gilafjell i Vang og på Bleiarn i Lærdal! Valmuen og området rund er freda i Helin Plantepark | Det mest unike er en helt spesiell valmue, urvalmua, eller [https://no.wikipedia.org/wiki/Helin_plantepark Helinvalmua]. Denne har overlevd siste istid og vokser kun to steder i hele verden, på Gilafjell i Vang og på Bleiarn i Lærdal! Valmuen og området rund er freda i Helin Plantepark | ||