St. Olavs gate (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]]''' er [[Harstad]]s lengste gate og strekker seg fra «China-town» i [[Harstadhamn]] til krysset med [[Seljestadveien]]/Kongsveien i Harstadbotn. Nedenfor [[Harstad kirke]] er deler av den opprinnelige gata tatt til park. To av husene her som har innkjørsel fra gata, har adresse til [[Hålogalands gate (Harstad)|Hålogalands gate]].  

{{Thumb|St._Olavs_gt._30_sett_fra_kirka.JPG|St. Olavs gate 30 sett fra Harstad kirke. Huset ble revet 1963. Angivelig fordi det sto for nær kirka.|[[Olve Reiersen]]}}

{{Thumb|St. Olavs gate 30 i 1950-åra.JPG|St. Olavs gate gate 30 i 1950-åra på «Barnas dag». Til høyre på bildet ble [[Harstad kirke]] bygd i [[1958]].|[[Johan Kristiansen]]}}

{{Thumb|St._Olavs_gate__42_(Harstad)_(8).JPG|St. Olavs gate 42 ble bygd i 1915 i tømmer som var vanlig byggeskikk den gang.|[[Gunnar Reppen]]|2014}}

{{Thumb|Stabburshaugen, Harstad.jpg|På det som ennå kalles Stabburshaugen på toppen av Harstadgårdsveien sto dette stabburet i bortimot 300 år. Det var den eneste bygningen som sto igjen etter en storbrann i Harstadgården 1696, da [[Povel Juel]] ble mistenkt for å ha startet brannen med vilje. Han ble ikke dømt for dette, men endte senere sine dager på skafottet i København for en annen grov forbrytelse. Stabburet var intakt til 1943, da de tyske okkupantene rev det.|Ukjent fotograf.}}

{{Thumb|Kaarbø-gården_1870.jpg|karbøgården 1870.|Harstad Tidendes arkiv.}}

{{Thumb|Kaarbø-gården.1987.jpg|Kaarbøgården 1987.|[[Harstad Tidende]].}}

{{Thumb|St._Olavs_gate_00_(Harstad) transformator.JPG|Transformatorstasjonen ved siden av Harstad kirke som i 1940 var i to etasjer, var etter noens mening målet for et tysk bombardement den 16. april. Stasjonen ble ikke truffet, men husene til lærer Reiersen på nr 30 og lærer Økland på nr. 27 A ble sterkt skadet. Husene sto på hver sin side av stasjonen. Ingen mennesker kom til skade. Ifølge [[Sigurd Simensen]] og [[Jentoft Ness |Jentoft Ness]]'skrift ''Harstad by i 25 år'' bodde [[Hans Egede]]s familie omtrent her, og at Egede senere bygde hus til sin sønn midt i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] utenfor nr. 39.|Gunnar Reppen 2014.}}

{{Thumb|Klokkergarden, Harstad.jpg|Klokkergården etter klokker Aage Jonassen Lund sto i St. Olavs gate 55. Anna Bertheussen kjøpte den ca. 1911 og gjorde betydelige endringer.}}

{{Thumb|Kiosk i St. Olavs gate, Harstad.jpg|Denne kiosken til Hjørdis Thorbergsen sto i St. Olavs gate, rett nedenfor Kaarbøgården. På slutten var den drevet av Mary Madsen. |Harstad Tidende.}}

{{Thumb|Skolegata_6_A_Harstad.JPG|Skolegata 6 A grenser til St. Olavs gate. Lyder Sjaavik med familie bodde i huset - Pølsemaker Sverre Saue hadde kjøttvarebutikk mot Skolegata og røykeri og produksjonslokaler i en påbygd murbygning i bakgården. Denne er nå omgjort til leiligheter. Resten av huset drives som pensjonat.|Gunnar Reppen 2014}}

{{Thumb|Samagata_1,_Harstad.JPG|Samagata 1 har front mot St. Olavs gate og forbindes med [[Markus Sakariassen]], opprinnelig fra [[Sandsøy]]. Han var en periode ordfører i [[Bjarkøy kommune]]. Fotograf Olaf Pedersen bodde her. I 2015 ble huset (nr. A og B) solgt fra Harstad kommune til Børge, Lars Børge, Nils Magne og Terje Larsen. |[[Gunnar Reppen]] [[2014]].}}

{{Thumb|Per_Aas_gate_6, Hqarstad.JPG|Erikson-gården har adresse Per Aas' gate 6. her bodde bl.a. Arne Kristoffersen, kona Vildrid og sønnen Petter i mange år. - Herleif Nordahl -. Etter å ha stått ubebodd i 14 år foreligger det i 2014 planer om riving og bygging av 12 leiligheter på den forholdsvis store tomta. |Gunnar Reppen 2014.}}

{{Thumb|Per_Aas'_gate, Harstad_5.JPG|Bornø-gården, har adresse Per_Aas'_gate,5. Foruten Bornø-familien har drosjeeier Henry Løkken med familie bodd her. Sønnen Kåre Løkken overtok drosjen. |[[Gunnar Reppen]] [[2014]].}}

{{Thumb|Skolegata_8, Harstad.JPG|Eilertsen-huset har adresse Skolegata 8. Huset har navn etter Kitty K. og Arnold Eilertsens familie med sønnene Eilert J. Eilertsen (banksjef i Harstad Sparebank) og Odd Eilertsen. |[[Gunnar Reppen]] [[2014]].}}

{{Thumb|Skolgata_Utheim, Harstad 2010.JPG|I i krysset med Skolegata ligger utestedet og pensjonatet Utheim, som ble etablert 9. mars 1990.I eldre tid var dette et hotell som eksisterte til midt på 1930-tallet - navnet var Scandia.|Gunnar Reppen 2010.}}

{{Thumb|Hartvigsen-huset 1953.JPG|St. Olavs gate 20, Hartvigsen-huset 1953.|Ukjent fotograf.}}

{{Thumb|Det gamle St. Olavs gate 59.JPG|Det gamle St. Olavs gate 59 som brant ned i 1960. bygd i 1920 av Ivar Martin Wold og musikkløytnant Lund. Det var fra dette huset det ble utført betydelig motstandsarbeid under okkupasjonen som førte til at familien Wold ble arrestert. Foran på ski står Idar Wold. I bakgrunnen ses Møklebys hus.}}

|Anna Bornø skjøtet i 1947 eiendommen over på Sigurd borø. Senere eiere: Ingeborg Eriksen - Martine Eriksen - Torstein Svendsen.

|Nicolay Jacobsen bygde på 1920-tallet hus på Hålogalands gate 3 B, et lite hus nær [[Sangerhallen (Harstad)|Sangerhallen]] (Strandgata 34). Familien flyttet deretter til St. Olavs gate 2 A.

hos lege [[Sverre Schjelderup (1906–1982)|Sverre Schjelderup]]. Senere bodde Harald Pedersen i 1. etasje (far til Knut og Kåre Pedersen). Familien Fredheim bodde i 2. etg.  

|Steinarbeider Godtfred Gregussen bygde boligen i 1920. Da redaktør/ordfører [[Sigurd Simensen]] bodde her, ble huset betegnet som «Simensen-gården». Huset forbindes også med fru Leikny Halvorsen og sønnen Peder Halvor, som ble kalt Pippi. Han var sjømann og sjauer på kaia bodde i sin tid her. (han var far til Marvin Teodorsen)??. Olaf Lorentzen (far til Roald Lorentzen som drev forretningen Facta System i Skolegata) har også bodd i huset.

|Allert Antonsen bygde huset i [[1929]]. Hans datter Lilly Skandfer og datter Aud bodde i huset, sammen med sine foreldre. I 2. etasje bodde en yngre datter, Ann-Lisbeth, gift med Karstein Frantzen, og deres to barn.

|Kaiformann Johan Eriksen bygde boligen 1919. Senere eide musikkaptein [[Per Magne Lande]] huset. Han var sjef for «Divisjonsmusikken»

|Dette huset ble bygd av stadsingeniør og sjef for befalsskolen, [[Erland Frisvold]], ca. 1922 og solgt til lærer Karl Reiersen i 1930, da Frisvold reiste fra byen. I 1963 kjøpte Harstad kommune huset og rev det – antakelig fordi man mente at det sto for nær Harstad kirke. Huset er nevnt i krigshistorien, da det ble truffet av en bombe 16. april 1940. Tre mennesker og en hund oppholdt seg i huset og kom fra det uten mén. Deler av grunnmuren og [[karnapp]]et (kabinettet) ble ødelagt. Foto: Kr. F. Holst.

|Huset ble trolig satt opp av byggmester Hilmar Ervik ca. 1924 for broren ingeniør i Troms Vegkontor, Lars Ervik, med familie. Etter dem overtok datteren Åse og hennes mann Erling Frantzen. Carl-Ove Fæster og Siri Tønnessen ble senere eier av huset og solgte det i 2015 til Yvonne Markussen og Terje Ottestad.

|Kaptein [[Erland Frisvold]] bygde boligen i 1918. Senere eide Agnar og Ragnhild Mittet huset og drev kolonialforretning der. Agnar var sønn av forretningsmannen Ole Mittet, som drev forretning i Harstad sentrum.

|Thorbergsen-gården ble bygd i 1895 av Erik Normann Thorbergsen. Huset var da større enn det er i dag. Hans sønner Joachim og Edvard, som hadde sju barn hver, arvet den store eiendommen. Ved deling dem imellom fikk Joachim den nedre delen og Edvard den øvre. Edvard, som også drev med tegning og maling, videreførte gårdsdriften og hadde fjøs rett på øversida av huset. Senere ble snekkermester Erik Thorbergsen eier av huset og snekkerverkstedet i Normanns gate.

|De første eierne var d/s-fører Teodor Thorbergsen fra Breivika og hustru Hanna Thorbergsen fra [[Sandtorg]]. (Gift i 1893). Huset ble bygd [[1896]] på festetomt fra Harstad nordre gnr. 60, bnr. 2, eid av Teodors onkel, Henrik Thorbergsen. Thorbergsens bodde i huset til 1908. Da flyttet familien til [[Normanns gate (Harstad)|Normanns gate]] 8, som de hadde fått bygd. Huset ble solgt til gullsmed Edv. Pedersen. I [[1910]] overtok bankdirektør [[Andreas P. Moe|Andreas Moe]], som i 1915 solgte til havnefogd Harald Hammer. (Redaktør Magne Jønsson var etter 2. v-krig leietaker). i 1936 kjøpte Jenny (formell eier) og Trygve Melby eiendommen, og solgte til Ada og Sverre Skandfer i [[1967]]. Ada Skandfer er Teodor Thorbergsens niese. I [[1962]] ble det avstått grunn pga utvidelse av St. Olavs gate. Ca. [[1968]] ble glassverandaen med inngangsparti revet, og nytt inngangsparti med gang og to verandaer ble bygd. Bislaget ble også revet, og bygd opp igjen, litt mindre, og utforming av taket ble endret. Den opprinnelige rominndelingen er stort sett intakt. Uthuset ble forkortet mot gata, da gata ble gjort bredere og gatelegemet ble hevet (før 1967). Eier 2015 var Ada Skandfer og i 2017 Tor Arne Jensen.

|Huset ble bygd i [[1884]]. Det var Aage Jonassen Lund og fru Liva som bygde gården etter at han gikk av som klokker i Trondenes i 1884. Ekteparet Lund hadde mange barn, blant andre Anna, som ble gift med Rikard Kaarbø. Einar Kaarbø (født [[1884]]) bodde hos deres datter Sofie og mannen da foreldrene døde. [[Einar Kaarbø]] arvet huset etter det barnløse paret og bodde der til sin død. Einar Kaarbø var singel og barnløs, og testamenterte eiendommen til [[Harstad Røde Kors]]. Etter noen år solgte Røde Kors. Uthuset ble revet, og den delen av tomta som ble St. Olavs gt. 45, ble solgt. Familien Ridderseth/Johansen kjøpte senere huset, og bor der fortsatt (i 2020).

|I 1946 skjøtet Nanna Thorbergsen eiendommen over til sin svoger, Adolf Emil Thorbergsen (f. 1869), (sønn av Erik Normann Thorbergsen). Adolf bygde huset i 1949. Han var barnløs.

|Løytnant P. O. Josvold bygde, ifølge bygningskommisjones protokoll, 2. etg. på huset i 1916. Huset har senere vært kalt Heitmann-huset etter kjøpmann H. Heitmann. Det var også barndomshjemmet til kunstneren [[Karl Erik Harr]]. Filmkunstneren [[Svein Andersen (Harstad)|Svein Andersen]] bodde også her i flere år. (Huset ligger tilbaketrukket fra gata.)  

|Her sto det i sin tid en stor toetasjes bygning. Boligen på bildet ble bygd av tollkontrollør Chr. Olai Olsen i 1932. Etter ham overtok hans sønner som tok navnet Ørnholdt. Senere eiere: Brynhild (Karlsen) og Arne Lamo Pedersen.

|Musikkkaptein Morten Lundberg bodde her. Han var gift med Henny Bugge Hansen, stedatter av [[Peder L. Hanssen]] i nr. 52, og huset er bygd på en del av hans opprinnelige tomt.

|-

|Her i krysset St. Olavs gate/Harstadgårdsveien sto et stort hus som ble revet.

|Huset var opprinnelig bygd av Erik Søren Torbergsen og har senere hatt flere eiere: Fanejunker Munkebye, (far til Benjamin og Torvid), deretter dykker Mikkelsen på KMV før han flyttet til Bergen. Etter det var huset bortleid før Antonette Simonsen Rød ([[1881]]-[[1964]]) og mannen Oluf Rød ([[1878]]-[[1971]]) kjøpte det. Hun drev kolonialforretning i Storgata 18 ([[Harstad Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]]) og han var kaptein i utenriks fart, som på sine litt eldre dager ble skipper på [[Hospitalskipet Viking]]. Etter dem arvet deres datter Sigrid Rød huset.

|Omtrent her sto den den gamle klokkergården til [[Aage Jonassen Lund|Aage Lund]], senere eid av bankkassererske [[Anna Bertheussen]]. I 1946 ble fanejunker Andreas Aarfald eier.

|Kårboligen på Kaarbø-gården. Også kalt Bestemorstua. Ble bygd av Rikard Kaarbøs mor, Martine Mikoline (Kildal) Kaarbø.

|Huset ble bygd av Torfinn Kaarbø på 1960-tallet.

|Musikkløytnant Rønning Møkleby og kona Konstanse bygde boligen i 1919 med dispensasjon for takvinkel. Deres sønn Kjell Rønning Møkleby rømte til Sverige og tok handelsutdannelse og meldte seg til reservepolitiet. Omkom blant 21 andre i februar 1945 i en mineulykke i [[Karasjok]]. Johan Møkleby (ekspeditør på Vinmonopolet) overtok huset da foreldrene døde.

*Research: [[Gunnar Reppen]]

*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920.''

*''Harstad Tidende'': Eiendomsoverdragelser fra Kartverket.