Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
hentet inn litt mer av Steinar Bunæs' tekst om hovedbølet fra artikkelen om Nordre Stalsberg i Skedsmo
mIngen redigeringsforklaring |
(hentet inn litt mer av Steinar Bunæs' tekst om hovedbølet fra artikkelen om Nordre Stalsberg i Skedsmo) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>[[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] ble rundt år [[1800]] delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]]. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i [[Haakon Haakonsons saga]] [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på [[stabburet]] og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude> | <onlyinclude>[[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] ble rundt år [[1800]] delt i [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]]. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i [[Haakon Haakonsons saga]] [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på [[stabburet]] og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude> | ||
Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg. | |||
Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her. | |||
Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var Johan Gaarman, [[1610]]-[[1673]], som var en av landets rikeste menn på sin tid. I [[1648]] ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til [[1751]]. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for [[Strømmen kirke]] – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom [[Bernt Anker]] [[1746]]-[[1805]] inn som eier, og han ble også kalt sin tids finansgeni. Nordre Stalsberg eies i dag av familien Holmsen. | |||