Veiledere, Administratorer
173 668
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(noen lenker) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Starum_1909.jpg|Militærleiren på Starum, 1909.|Georg Kjellerød}} | {{thumb|Starum_1909.jpg|Militærleiren på Starum, 1909.|Georg Kjellerød}} | ||
Starum er et område på et høydedrag mellom [[Kapp]], [[Lena]] og [[Skreia]] i [[Østre Toten kommune]], delvis beliggende i østhelling mot [[Mjøsa]]. Starum er en tidligere eksisplass og militærleir. I tillegg til å ha vært militærleir, er Starum særlig kjent for [[Sivilforsvaret|Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter]], samt [[Stiftelsen Norsk Hestesenter]]. | '''[[Starum (Østre Toten)|Starum]]''' er et område på et høydedrag mellom [[Kapp]], [[Lena]] og [[Skreia]] i [[Østre Toten kommune]], delvis beliggende i østhelling mot [[Mjøsa]]. Starum er en tidligere eksisplass og militærleir. I tillegg til å ha vært militærleir, er Starum særlig kjent for [[Sivilforsvaret|Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter]], samt [[Stiftelsen Norsk Hestesenter]]. | ||
== Storgarden == | == Storgarden == | ||
Starums historie kan følges helt tilbake til slutten av 1300-tallet. Den gang var Starum storgard og kirkegods. I et brev skrevet på Hamar 1345 kan man lese at Brynjulf Haraldsson, senere sokneprest på Toten, eiendommen Storeim til Sira Andres på [[Stange]] for tolv gamle mark. Det antas at Storeim svarer til det senere Starum. I senere kilder kommer det dessuten fram at Ronnerud, Starum og senere | Starums historie kan følges helt tilbake til slutten av 1300-tallet. Den gang var Starum storgard og kirkegods. I et brev skrevet på [[Hamar]] 1345 kan man lese at Brynjulf Haraldsson, senere sokneprest på [[Toten]], eiendommen Storeim til Sira Andres på [[Stange]] for tolv gamle mark. Det antas at Storeim svarer til det senere Starum. I senere kilder kommer det dessuten fram at Ronnerud, Starum og senere Fagerli er tilnærmet de samme eiendommene. I [[Folketellinga 1865|folketellinga fra 1865]] er det nevnt tre [[husmannsplass]]er under garden [[Kvem (Østre Toten)|Kvem]], med navnet Starum. To av disse var bruk uten jord. | ||
[[Tonette Pedersen]] (Madame Pedersen) var den siste eieren av Starum før Forsvaret kjøpte eiendommen i 1896. | [[Tonette Pedersen]] (Madame Pedersen) var den siste eieren av Starum før Forsvaret kjøpte eiendommen i 1896. | ||
== Militærleir == | == Militærleir == | ||
Rundt midten av 1800-tallet ble det anlagt eksisplass (sted for militær øving) på Starum. Eksisplassen hadde tidligere ligget på Sukkestadsletta. Til å begynne med sto hestene på garder i området, og der bodde også offiserene. Det var Toten og Vardal eskadron av Opplandske Dragonregiment som brukte eksisplassen på midten av 1800-tallet. Blant nybygg som ble reist spesielt for militæret, kan man nevne | Rundt midten av 1800-tallet ble det anlagt eksisplass (sted for militær øving) på Starum. Eksisplassen hadde tidligere ligget på [[Sukkestadsletta]]. Til å begynne med sto hestene på garder i området, og der bodde også offiserene. Det var Toten og Vardal eskadron av [[Opplandske regiment|Opplandske Dragonregiment]] som brukte eksisplassen på midten av 1800-tallet. Blant nybygg som ble reist spesielt for militæret, kan man nevne [[telthus]]et fra 1865. Dette står nærmest uforandret i dag. Fram mot århundreskiftet ble det ellers bygd flere nye staller, magasiner og andre hensiktsmessige bygg for militær virksomhet. | ||
Fra 1888 ble det mer fast organisert virksomhet på Starum, da Hæren etablerte Træncorps/Trenkorps. Trenkorpset var Hærens eget korps for transport og forsyning. Det ble ikke forlangt så mye av hestene til trenkorpset. De skulle bare brukes til å kjøre last med, men fra 1904 ble det innført 45 dagers remonteskole/hestetrening på Starum. Noen år senere utgjorde trenkompaniet totalt 130 hester. | Fra 1888 ble det mer fast organisert virksomhet på Starum, da Hæren etablerte Træncorps/Trenkorps. Trenkorpset var Hærens eget korps for transport og forsyning. Det ble ikke forlangt så mye av hestene til trenkorpset. De skulle bare brukes til å kjøre last med, men fra 1904 ble det innført 45 dagers remonteskole/hestetrening på Starum. Noen år senere utgjorde trenkompaniet totalt 130 hester. |