Veiledere, Skribenter
3 632
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Fra 1888 ble det mer fast organisert virksomhet på Starum, da Hæren etablerte Træncorps/Trenkorps. Trenkorpset var Hærens eget korps for transport og forsyning. Det ble ikke forlangt så mye av hestene til trenkorpset. De skulle bare brukes til å kjøre last med, men fra 1904 ble det innført 45 dagers remonteskole/hestetrening på Starum. Noen år senere utgjorde trenkompaniet totalt 130 hester. | Fra 1888 ble det mer fast organisert virksomhet på Starum, da Hæren etablerte Træncorps/Trenkorps. Trenkorpset var Hærens eget korps for transport og forsyning. Det ble ikke forlangt så mye av hestene til trenkorpset. De skulle bare brukes til å kjøre last med, men fra 1904 ble det innført 45 dagers remonteskole/hestetrening på Starum. Noen år senere utgjorde trenkompaniet totalt 130 hester. | ||
Det meste av militærtjenesten på Starum foregikk om sommeren. Om vinteren gikk tida med til vedlikehold og forberedelser til neste sommers rekruttskole. På begynnelsen av 1900-tallet ble det delt inn i to kategorier soldater; "100-dagerskarer" og 18-dagerskarer" - alt etter hvor mange dager de tjenestegjorde. | |||
Først i 1896 kjøpte Forsvaret eiendommen Starum. Mange av husa som finnes på Starum i dag er fra denne tida. | Først i 1896 kjøpte Forsvaret eiendommen Starum. Mange av husa som finnes på Starum i dag er fra denne tida. | ||
== Det øvrige livet på Starum == | == Det øvrige livet på Starum == | ||
Det militære virket på Starum | Det militære virket på Starum førte med seg en rekke andre virksomheter på området. Fra en rettssak i 1852, der tre menn er siktet for tyveri av brennevin, kan man lese at det allerede så tidlig fantes en salong, eller bar, ved eksisplassen. Det fantes også et hotell like ved det som fungerte som håndballbane i mange år. Hotellet leide ut rom til offiserer og soldater, som var inne til tjeneste om sommeren. Hotellet ble revet i 1921 og satt opp igjen som Soldathjem (kantine) på Starum. | ||
I perioden 1905 - 1921 fantes det både skomaker, salmaker, baker, hjulmaker, børsemaker og smed på Starum. Flere av leirens naboer arbeidet dessuten på kjøkkenet og vasket klær for offiserene. | |||
I et brev fra 1897 skildrer korporal [[Wilhelm Mohr]] (soldat nummer 473) livet på Starum i detalj. Brevet ble sendt til Aftenposten, og kom på trykk der. Her beskrives hverdagslivet med revelje klokken 4.15, dagens arbeidsoppgaver og øvelser. | |||
«Kl 10 lyder rosignalet og klokka halv elleve er alt stille. Søvnen innfinner seg av seg selv, og på de mange halvåpne, smilende lepper skjønner man at det drømmes tilbake til sivilisasjonens mange goder. Således går den ene dag etter den andre. Tiden flyr av sted, men tross det hyggelige kameratsliv, dras mangt et lettelsens sukk, ettersom oppbruddets time mer og mer nærmer seg». | |||
Korporal Mohr forteller ellers om hvordan soldatene ble kalt ut til storbrann på en gard, antakeligvis Froknestad, i nærheten av Starum og hvordan soldatene fikk delta på sankthansmoro med opptog, idrett og bål. | |||