Starum (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner

noen lenker
Ingen redigeringsforklaring
(noen lenker)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Starum_1909.jpg|Militærleiren på Starum, 1909.|Georg Kjellerød}}
{{thumb|Starum_1909.jpg|Militærleiren på Starum, 1909.|Georg Kjellerød}}
Starum er et område på et høydedrag mellom [[Kapp]], [[Lena]] og [[Skreia]] i [[Østre Toten kommune]], delvis beliggende i østhelling mot [[Mjøsa]]. Starum er en tidligere eksisplass og militærleir. I tillegg til å ha vært militærleir, er Starum særlig kjent for [[Sivilforsvaret|Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter]], samt [[Stiftelsen Norsk Hestesenter]].  
'''[[Starum (Østre Toten)|Starum]]''' er et område på et høydedrag mellom [[Kapp]], [[Lena]] og [[Skreia]] i [[Østre Toten kommune]], delvis beliggende i østhelling mot [[Mjøsa]]. Starum er en tidligere eksisplass og militærleir. I tillegg til å ha vært militærleir, er Starum særlig kjent for [[Sivilforsvaret|Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter]], samt [[Stiftelsen Norsk Hestesenter]].  


== Storgarden ==
== Storgarden ==
Starums historie kan følges helt tilbake til slutten av 1300-tallet. Den gang var Starum storgard og kirkegods. I et brev skrevet på Hamar 1345 kan man lese at Brynjulf Haraldsson, senere sokneprest på Toten, eiendommen Storeim til Sira Andres på [[Stange]] for tolv gamle mark. Det antas at Storeim svarer til det senere Starum. I senere kilder kommer det dessuten fram at Ronnerud, Starum og senere Fagerlid er tilnærmet de samme eiendommene. I folketellinga fra 1865 er det nevnt tre husmannsplasser under garden [[Kvem (Østre Toten)|Kvem]], med navnet Starum. To av disse var bruk uten jord.  
Starums historie kan følges helt tilbake til slutten av 1300-tallet. Den gang var Starum storgard og kirkegods. I et brev skrevet på [[Hamar]] 1345 kan man lese at Brynjulf Haraldsson, senere sokneprest på [[Toten]], eiendommen Storeim til Sira Andres på [[Stange]] for tolv gamle mark. Det antas at Storeim svarer til det senere Starum. I senere kilder kommer det dessuten fram at Ronnerud, Starum og senere Fagerli er tilnærmet de samme eiendommene. I [[Folketellinga 1865|folketellinga fra 1865]] er det nevnt tre [[husmannsplass]]er under garden [[Kvem (Østre Toten)|Kvem]], med navnet Starum. To av disse var bruk uten jord.  


[[Tonette Pedersen]] (Madame Pedersen) var den siste eieren av Starum før Forsvaret kjøpte eiendommen i 1896.  
[[Tonette Pedersen]] (Madame Pedersen) var den siste eieren av Starum før Forsvaret kjøpte eiendommen i 1896.  


== Militærleir ==
== Militærleir ==
Rundt midten av 1800-tallet ble det anlagt eksisplass (sted for militær øving) på Starum. Eksisplassen hadde tidligere ligget på Sukkestadsletta. Til å begynne med sto hestene på garder i området, og der bodde også offiserene. Det var Toten og Vardal eskadron av Opplandske Dragonregiment som brukte eksisplassen på midten av 1800-tallet. Blant nybygg som ble reist spesielt for militæret, kan man nevne telthuset fra 1865. Dette står nærmest uforandret i dag. Fram mot århundreskiftet ble det ellers bygd flere nye staller, magasiner og andre hensiktsmessige bygg for militær virksomhet.  
Rundt midten av 1800-tallet ble det anlagt eksisplass (sted for militær øving) på Starum. Eksisplassen hadde tidligere ligget på [[Sukkestadsletta]]. Til å begynne med sto hestene på garder i området, og der bodde også offiserene. Det var Toten og Vardal eskadron av [[Opplandske regiment|Opplandske Dragonregiment]] som brukte eksisplassen på midten av 1800-tallet. Blant nybygg som ble reist spesielt for militæret, kan man nevne [[telthus]]et fra 1865. Dette står nærmest uforandret i dag. Fram mot århundreskiftet ble det ellers bygd flere nye staller, magasiner og andre hensiktsmessige bygg for militær virksomhet.  


Fra 1888 ble det mer fast organisert virksomhet på Starum, da Hæren etablerte Træncorps/Trenkorps. Trenkorpset var Hærens eget korps for transport og forsyning. Det ble ikke forlangt så mye av hestene til trenkorpset. De skulle bare brukes til å kjøre last med, men fra 1904 ble det innført 45 dagers remonteskole/hestetrening på Starum. Noen år senere utgjorde trenkompaniet totalt 130 hester.  
Fra 1888 ble det mer fast organisert virksomhet på Starum, da Hæren etablerte Træncorps/Trenkorps. Trenkorpset var Hærens eget korps for transport og forsyning. Det ble ikke forlangt så mye av hestene til trenkorpset. De skulle bare brukes til å kjøre last med, men fra 1904 ble det innført 45 dagers remonteskole/hestetrening på Starum. Noen år senere utgjorde trenkompaniet totalt 130 hester.  
Veiledere, Administratorer
173 604

redigeringer