Skribenter
11 425
redigeringer
Statsråd Ihlens vei (Lillestrøm) (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 19:01
, 4. jan. 2019Justert tekst.
mIngen redigeringsforklaring |
(Justert tekst.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Utbyggingen skjedde i etapper. Den aller første delen kom samtidig med anlegg av dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] i [[1901]]. [[Strømmen stasjon]] fikk da sin nåværende stasjonsbygning både fordi den opprinnelige stasjonsbygningen fra [[1853]] hadde uttjent sin rolle, og fordi bygningen måtte vike for det nye, store sporområdet. Det var en kort veistubb – den gikk fra [[Bråte bru]] til stasjonen. | Utbyggingen skjedde i etapper. Den aller første delen kom samtidig med anlegg av dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] i [[1901]]. [[Strømmen stasjon]] fikk da sin nåværende stasjonsbygning både fordi den opprinnelige stasjonsbygningen fra [[1853]] hadde uttjent sin rolle, og fordi bygningen måtte vike for det nye, store sporområdet. Det var en kort veistubb – den gikk fra [[Bråte bru]] til stasjonen. | ||
Neste parsell ble anlagt rundt [[1930]], den gikk fra Bråte bru i motsatt retning, til butikken hvor brattbakken i Niels Høeghs vei allerede var anlagt noen år før. Fram til den tid var det en usikret jernbaneovergang til Gressrud, den ble da nedlagt. | Neste parsell ble anlagt rundt [[1930]], den gikk fra [[Bråte bru]] i motsatt retning, til butikken hvor brattbakken i [[Niels Høeghs vei]] allerede var anlagt noen år før. Fram til den tid var det en usikret jernbaneovergang til Gressrud, den ble da nedlagt. | ||
I løpet av 1930-årene kom så veien opp gjennom Grønlia, til beboernes store glede. De hadde fram til da bare hatt den bratte [[Smithbakken]] som adkomst, den var bygd på dugnad i [[1920]]-årene. | I løpet av 1930-årene kom så veien opp gjennom Grønlia, til beboernes store glede. De hadde fram til da bare hatt den bratte [[Smithbakken]] som adkomst, den var bygd på dugnad i [[1920]]-årene. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I motsatt ende ble det nødvendig å komme seg gjennom en leirerygg, dette ble i 1930-årene utført som nødsarbeid med hakke, spade og trillebår. Først etter krigen ble veien videreført helt opp til Stavtoppen, etter at kommunen gjennom mange år hadde fylt opp dalen mellom Rettenveien og Nybakkveien med søppel, heldigvis av den renere sorten. | I motsatt ende ble det nødvendig å komme seg gjennom en leirerygg, dette ble i 1930-årene utført som nødsarbeid med hakke, spade og trillebår. Først etter krigen ble veien videreført helt opp til Stavtoppen, etter at kommunen gjennom mange år hadde fylt opp dalen mellom Rettenveien og Nybakkveien med søppel, heldigvis av den renere sorten. | ||
[[Bilde:Strømmen sett fra vest 1930.jpg|thumb|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot Rælingen og Øyeren 1930. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]] | [[Bilde:Strømmen sett fra vest 1930.jpg|thumb|Skråfoto av Strømmen sett fra vest mot [[Rælingen]] og [[Øyeren]] 1930. Statsråd Ihlens vei strekker seg her fra Strømmen stasjon til høyre, passerer Bråte bru midt i bildet og fortsetter videre nordover i sin nyanlagte trasé.]] | ||