564
redigeringer
Linje 25: | Linje 25: | ||
I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse. | I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg. Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskap, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse. | ||
Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra | Da foreldrene døde, ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]], som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]], kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra dødsboet etter foreldrene i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere, og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsmanngard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord. | ||
== Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten == | == Fra privat amtmannsgard til bygdemuseum for Toten == |
redigeringer