Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 626
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856) og hans kone [[Ditlevine Weidemann, f. Qvist]] (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum. | Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856) og hans kone [[Ditlevine Weidemann, f. Qvist]] (1774-1866), overtok eiendommen i april 1804. De bygde opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden fra ca 1825 mot 1850 var det en stor byggeaktivitet. Den siste bygningskroppen som ble satt opp, var nordkammerset ut fra dendrokronologiske undersøkelser. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, trefløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene mot sør. Da ekteparet Weidemann døde, var det deres fire ugifte barn som overtok eiendommen. Den lengstlevende av barna, Amalie Weidemann, solgte gården til sin gårdsbestyrer Jens Henriksen, i 1898. Etter drøye 30 år som vanlig bondegård ble Stenberg i Henriksens sønn, Jacob Stenbergs eiertid, kjøpt av Toten museumslag i 1934 for å bli Totens nye bygdemuseum. | ||
Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.Vest for låven ligger [[Weidemannfamiliens gravsted i Vestre Toten|Weidemannfamiliens private gravsted]]. | Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009. Vest for låven ligger [[Weidemannfamiliens gravsted i Vestre Toten|Weidemannfamiliens private gravsted]]. | ||
På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonumentet]]. | På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonumentet]]. | ||