Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1): Forskjell mellom sideversjoner

Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1) (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 10:21

42 byte fjernet , 1. des. 2020

ingen redigeringsforklaring

Heidi Froknestad

564

redigeringer

@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] fra selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]], se lenke nedenfor. Ole døde i 1762.
-I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården Sukkestad lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskapet, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse. Les mer i lenke til masteroppgave nedenfor.
+I 1765 startet David Sommerfeldt (1717–1773) og fru Benedikte Christine f. Hoff (1720–1774) som selv bodde på storgården [[Sukkestad]] lenger ned i bygda, byggingen av en ny hovedbygning på Stenberg.  Ut fra hoggetidspunkt for tømmeret i bygningen, rominndelingen i 1.etasje og spor etter dører bak panel på vindu nummer tre på østsiden og to på vestsiden fra sør av bygningen, ser dette ut til å ha vært et midtgangshus i 1 ½ etasje. Dette kan ha vært tenkt som familiens et utflukts- eller lyststed. Sommerfeldtekteparet kan ha ønsket å utnytte Stenbergs kvalitet med sin beliggenhet med en fantastisk utsikt utover Mjøsa med et intensivt drevet kulturlandskapet, i tråd med tidens idealer om «ferme ornèe» - en forskjønnet gård, bare til pryd og forlystelse.
-Da foreldrene døde ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]] som overtok både[[Sukkestad]] og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra broren sin i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsgard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord. Kilde dendrokronologiske undersøkelser i 2012,2019 og 2020.
+Da foreldrene døde ble det dattera, enkefru [[Anne Sophie Heuch]] som overtok både Sukkestad og Stenberg. Broren, amtmann [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] kom hjem til Norge i 1781 og overtok gardene. Men Anne Sophie valgte å kjøpe Stenberg tilbake fra broren sin i 1784, kanskje for å bo der sammen med sønnen sin David Andreas Heuch. Sønnen døde dessverre noen år seinere og i 1791 solgte hun garden videre til sin andre bror, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] i 1791. Han begynte å bygge opp en embetsgard her. Hovedbygningen ble bygget på mot nord og fikk en hel 2.etasje, med loft. I tillegg fikk han bygget dagens stabbur og drengestua, mjølkebod og en tømmerlåve som er gjenbrukt i dagens låve mot nord. Kilde dendrokronologiske undersøkelser i 2012,2019 og 2020.
 Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. Særlig i perioden 1826 til 1845 var det en stor byggeaktivitet. I denne perioden endret tunet karakter fra et tradisjonelt firkanttun til et europeisk inspirert, tofløyet anlegg, der hovedbygningen og den nye låven dannet fløyene.  Gardsanlegget på Steinberg består i dag av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.