Steinberg hengsle: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|floting3.jpg|Steinberg hengsle.|Eiker Arkiv}}

'''[[Steinberg hengsle]]''' var et anlegg for fløting og tømmerbehandling i [[Nedre Eiker]]. Antagelig har stedet [[Steinberg (Nedre Eiker)|Steinberg]] fått sitt navn etter det som foregikk ved [[Tømmerhengsle|hengslet]], nemlig at tømmeret ble ''stemmet'' (stembet) mot [[Steinbergfjellet]]. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene ''Stember'' og ''Stemberlandet'' bli brukt.  

Hvor gammelt Steinberg hengsle er, vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet. Et anker med årstallet [[1746]], som er blitt funnet ved utløpet av [[Loeselva]], mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.</onlyinclude>

Ved hengslet jobbet først [[Dagleier|innleide dagfolk]], men arbeiderne ble fra 1812 fast ansatte og kunne dermed ikke sies opp uten særlig grunn. Dette året truet man for første gang tømmereierne med streik, og det midt i vårflommen. Dobbel betaling eller arbeidsnedleggelse, var valget. Da en evt. arbeidsstans kunne gjøre ubotelig skade på både tømmeret og ikke minst Drammen bybro, måtte trelasthandlerne gi etter. Det ble inngått avtale om at arbeiderne skulle få en tønne korn og 30 riksdaler utbetalt i måneden som forskudd, med restoppgjør på høsten. Men tømmereierne brøt avtalen, og fløtningsarbeiderne sultet. Til slutt var bare en fjerdedel av mannskapet i stand til å arbeide, og mange døde av sult. Fra 1814 lysnet situasjonen noe igjen.

Det var også andre store avtagere av tømmeret som ble samlet på Steinberg hengsle. Ved utgangen av 1890 var det blitt bygget ikke mindre enn 19 tresliperier i Drammensvassdraget. Disse hadde en samlet produksjon på 76.000 tonn, og hadde 1000 mann i arbeid. Fra like før 1900 begynte også cellulosefabrikkene å se dagens lys. De største avtagerne ble etterhvert [[Krogstad Cellulosefabrik|Krogstad]], [[Vestfos Cellulosefabrik|Vestfos]], [[Mjøndalen Cellulose|Mjøndalen]] og [[Gulskogen Cellulose]]. Foredlet trevirke i form av tremasse, cellulose og papirballer ble fraktet på jernbane og lektere fra fabrikkene til skipssidene i [[Drammen]].

==Arbeidet på hengslet ==

I 1979 hadde [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad|Drammens Tidende]] et intervju med flere av tømmerfløterne, eller elvepiratene som de også ble kalt, som hadde jobbet på Steinberg hengsle. Vi tillater oss å gjengi utdrag av artikkelen. [[Anders Korneliussen]] fra Steinberg, som var nedsetter på hengslet i 34 år, forteller:  

==Omveltninger==

Det hadde blitt stiftet fagforeninger ved Steinberg både i 1907 og 1910, men disse ble av kort varighet. I 1916 dannet [[Stenberg Brugs Arbeiderforening]] og [[Bergsjø]]-arbeiderne ved [[Geithus]] imidlertid en fagforening som fikk gjennomslagskraft. Fram til da hadde fløtingen og tømmerhåndteringen blitt drevet manuelt av 60-80 faste arbeidere. I 1916 fikk man imidlertid den første mosemaskinen i ''Hentinga'', som presset det ferdigsorterte tømmeret til bunter av ca. 25 kubikkmeter. I 1917 kom den andre mosemaskinen, og nå var det ikke mange mann igjen som drev med den gammeldagse fløtingen. I mange år var det to maskiner som moset tømmer, senere ble det bare en.  

 

==Kilder ==

 

* Artikkelen er basert på: Caspersen, Frode: [https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/ Tømmerfløting på Drammenselva og Steinberg hengsle] på nettstedet til Eiker Arkiv.

*''Hvor Drammenelven iler'' av [[Per Otto Borgen]] (1997)