Stertebakkeganga: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Stertebakkeganga har som de fleste andre fegater i Kongsberg steingjerder på begge sider med åpninger inn til løkkene. Da løkkene var i bruk var det vanligvis en treport i åpningene. Flere steder er steingjerdene langs Stertebakkeganga laget som skålmurer. Disse har to parallelle rader med store steiner ytterst, og er fylt opp med mindre steiner i midten. Noen steder er fegata også steinsatt slik at den har fått fastere grunn. Over bekken ved småbruket Stertebakke er det ei lita steinbru. | Stertebakkeganga har som de fleste andre fegater i Kongsberg steingjerder på begge sider med åpninger inn til løkkene. Da løkkene var i bruk var det vanligvis en treport i åpningene. Flere steder er steingjerdene langs Stertebakkeganga laget som skålmurer. Disse har to parallelle rader med store steiner ytterst, og er fylt opp med mindre steiner i midten. Noen steder er fegata også steinsatt slik at den har fått fastere grunn. Over bekken ved småbruket Stertebakke er det ei lita steinbru. | ||
''Kilde: | ''Kilde: ''[http://www.laagdalsmuseet.no Lågdalsmuseet] | ||
Sideversjonen fra 22. nov. 2011 kl. 07:45
Stertebakkeganga går fra Stertebakke til Langkjennveien, og er den lengste fegata som er bevart i Kongsberg. Stertebakkeganga følger deler av det gamle veifaret til Grosvold-kroken, og dette er en av de eldste ferdselsårene til Øvre Sandsvær. Den innerste halv- delen av denne fegata blir derfor også kalt ”Grosvoldganga”.
Stertebakkeganga har som de fleste andre fegater i Kongsberg steingjerder på begge sider med åpninger inn til løkkene. Da løkkene var i bruk var det vanligvis en treport i åpningene. Flere steder er steingjerdene langs Stertebakkeganga laget som skålmurer. Disse har to parallelle rader med store steiner ytterst, og er fylt opp med mindre steiner i midten. Noen steder er fegata også steinsatt slik at den har fått fastere grunn. Over bekken ved småbruket Stertebakke er det ei lita steinbru.
Kilde: Lågdalsmuseet