Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Store Strandgate i Christiania omkring 1800 (vis kilde)
Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:15
, 26. nov. 2023Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»
(Noen lenker, utdrag, F2) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) == | == Den tidlige historien til eiendommene i Store Strandgate (Fred. Olsens gate) == | ||
<onlyinclude>Da Christiania ble etablert i 1624, ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], Fred. Olsens gate og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]] fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder Niels Trolle tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]] utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate.</onlyinclude> | <onlyinclude>Da Christiania ble etablert i 1624, ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]]. Gatene [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], Fred. Olsens gate og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]] fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder [[Niels Trolle]] tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]] utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate.</onlyinclude> | ||
I de første tiårene var det to rekker med kvartaler utenfor Dronningens gate mellom dagens [[Karl Johans gate]] og [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering var det blitt anlagt brygger i forlengelse av de to vikigste gatene, Rådhusgata og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]]. Bryggene var ca. 200 meter lange og endte på vann som var dypt nok til at skip kunne losse og laste varer. Ytterst ble det bygget sjøboder på pæler. Trebryggene ble i takt med utfyllingen omgjort til gater. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og videre til [[Akerselva|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen. | I de første tiårene var det to rekker med kvartaler utenfor Dronningens gate mellom dagens [[Karl Johans gate]] og [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] som ble fylt igjen. Området var langgrunt, og alt kort tid etter byens etablering var det blitt anlagt brygger i forlengelse av de to vikigste gatene, Rådhusgata og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]]. Bryggene var ca. 200 meter lange og endte på vann som var dypt nok til at skip kunne losse og laste varer. Ytterst ble det bygget sjøboder på pæler. Trebryggene ble i takt med utfyllingen omgjort til gater. Området som i dag kalles [[Jernbanetorget]] og videre til [[Akerselva|Akerselven]] var inn i de første tiårene av 1700-tallet fremdeles sjø, men også der ble det fylt igjen. | ||
| Linje 185: | Linje 185: | ||
{{Oslo havn 1798}} | {{Oslo havn 1798}} | ||
[[ | [[Kategori:Veger]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[ | [[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | ||
[[ | [[Kategori:1790-åra]] | ||
[[Kategori:1800-åra]] | [[Kategori:1800-åra]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||