Storesand (Fevik): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Korrigerer <references />-syntaks
m (Robot: Korrigerer <references />-syntaks)
 
(48 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Storesand (Fevik)|Storesand]]''' er en av de store badestrendene ved [[Fevik]]. Det har også vært omfattende turisttrafikk, leirer og arrangementer her.
[[Fil:Storesand fra NB.no Foto Schønberg Arendal.jpg|miniatyr|høyre|Storesand på Fevik. (Udatert postkort fra www.nb.no - foto: Schønberg, Arendal)]]
[[Fil:EBT turnb 083 b.jpg|miniatyr|høyre|Arendalsgutter på Fevik i 1932. Til høyre Erling Berner Terjesen. (Fra Erling B. Terjesens album v. Jarl V. Erichsen)]]
 
{{innhold høyre}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:19410808 AGDP Ågot Gundersen - annonse for storesand mv.JPG|miniatyr|Ågot Gundersen annonserer i Agderposten 8/8 1941 for sin virksomhet ved Storesand og Randvika]]</includeonly>'''[[Storesand (Fevik)|Storesand]]''' er en av de store badestrendene ved [[Fevik]]. Det har også vært omfattende turisttrafikk, leirer og arrangementer her.</onlyinclude>


==Eiendomsforhold==
==Eiendomsforhold==
===Aagot Gundersens tomt (Gnr/bnr 50:56)===
===Aagot Gundersens tomt (Gnr/bnr 50:56)===
Gjennom et bygselbrev datert 2. oktober 1928<ref>Dokumenter fra Jarle Reidar Hansen, Fevik</ref> gir skipsbyggeren [[Randulf Hansen]] informasjon om strandstykket som ble brukt av "Fevik Strandbad". Hansen eier et stykke av Fevik gård - Gnr 50, bnr 11 av skyld 3.64. Våren 1928 bygsler Hansens datter, Aagot Gundersen, en del av hans eiendom. Festet gjelder for 99 år med en årlig grunnleie på fem kroner. Denne tomten går ned til Storesanden der hun har bygget et hus mot sjøen. Dattteren skal ha de samme rettigheter til Storesand osm faren har hatt. Grensene for denne tomten beskrives slig: "Grænsene imod Naboeiendommen findes i tomtens øvre ende, begrenset ved de gamle merkesteiner, fra disse gaar grænsen nedimot vandet iflugt med husets langvægger."
Gjennom et bygselbrev datert 2. oktober 1928<ref>Dokumenter fra Jarle Reidar Hansen, Fevik</ref> gir skipsbyggeren [[Randulf Hansen]] informasjon om strandstykket som ble brukt av [[Fevik Strandbad (Fjære gnr. 50/56)|Fevik Strandbad]]. Hansen eide et stykke av Fevik gård - Gnr 50, bnr 11 av skyld 3.64. Våren 1928 bygslet Hansens datter, Aagot Gundersen, en del av hans eiendom. Festet skulle gjelde for 99 år med en årlig grunnleie på fem kroner. Denne tomten gikk ned til Storesanden der hun hadde bygget et hus mot sjøen. Datteren skulle ha de samme rettigheter til Storesand som faren hadde hatt. Grensene for denne tomten beskrives slik: "Grænsene imod Naboeiendommen findes i tomtens øvre ende, begrenset ved de gamle merkesteiner, fra disse gaar grænsen nedimot vandet iflugt med husets langvægger."


På et senere tidspunkt har nok Aagot Gundersen frikjøpt sin tomt fra faren. For 3. desember 1942 utsteder hun overdragelsesskjøte på sin eiendom, gnr 50 bnr 56 - "Fevik Strandbad" - til Tibor Belaze Trygve Torma. Torma er født 18/3 1914 og han betaler kroner 10.000.- for eiendommen. Eiendommen er da skyldsatt til 0,02 skm.<ref>Dokumenter fra Jarle Reidar Hansen, Fevik</ref> (Det er foreløpig uklart hvordan denne overdragelsen skal forstås - siden eiendommen i 1943 selges til Arendal kommune av eieren av hovedbruket)
På et senere tidspunkt har nok Aagot Gundersen frikjøpt sin tomt fra faren. For 3. desember 1942 utstedte hun overdragelsesskjøte på sin eiendom, gnr 50 bnr 56 - "Fevik Strandbad" - til [[Tibor Belaze Trygve Torma]] (født 18/3 1914) Torma betalte kroner 10.000.- for eiendommen. Eiendommen var da skyldsatt til 0,02 skm.<ref>Dokumenter fra Jarle Reidar Hansen, Fevik</ref> (Det er foreløpig uklart hvordan denne overdragelsen skal forstås - siden eiendommen i 1943 ble solgt til Arendal kommune av eieren av hovedbruket)


Etter at Randulf Hansen dør 5/9 1942 går hans eiendom (50:11) over til Ludvig Johnsen, født 1/12 1886. 11. juni 1943 utsteder han skjøte på Fevik Strandbad (g/bnr 50:56) til Arendal kommune. I skjøtet fastslås at festebrevet fra 1928 faller bort og at Arendal kommune får eiendomsretten til eiendommen for kr 125.-<ref>Dokumenter fra Jarle Reidar Hansen, Fevik</ref>
Etter at Randulf Hansen døde 5/9 1942 gikk hans eiendom (50:11) over til [[Ludvig Johnsen (f. 1886)|Ludvig Johnsen]], født 1/12 1886. 11. juni 1943 utstedte han skjøte på Fevik Strandbad (g/bnr 50:56) til Arendal kommune. I skjøtet ble det fastslått at festebrevet fra 1928 skulle falle bort og at Arendal kommune skulle eiendomsretten til eiendommen for kr 125.-<ref>Dokumenter fra Jarle Reidar Hansen, Fevik</ref>


===Storesand (Gnr/bnr 50:68)===
===Storesand (Gnr/bnr 50:68)===
I 1938 blir det skilt ut en parsell fra gården Storesand (gnr 50 bnr 68). Den utskilte parsellen beskrives slik<ref>Dokumenter fra Jarle Reidar Hansen, Fevik</ref>:
I 1938 ble det skilt ut en parsell fra gården [[Storesand (Fjære gnr. 50/68)]]. Den utskilte parsellen beskrives slik<ref>Dokumenter fra Jarle Reidar Hansen, Fevik</ref>:
<blockquote>
<blockquote>
"Parsellen tar sin begynnelse i et fjellrab på vestre side af Storesands veien N.Vest for [[Torval Weiby]]s eiendom hvor et bytte blev opført, går over veien i østlig retning og parsellens østside begrenses så af gamle bytter og steingjerder til sjøen, hvor den danner en strandlinje på 25 meter, bort til et svafjell mellem Kjøper og selger hvor en bolt blir isat. Går så i N W. retning på toppen af fjellet hvor en bolt blev isat, og videre i S.V. ned af fjellet, til stranveien Storesand, hvor en fjelnese med en bolt i danner grensen. Føler så veien langs selgeren og T. Wibys eiendommer i Nord W til en fjelskrent på vestre side af veien, hvor dne bolt blev sat. Følger så veien i samme retning op til utgangspunktet."
"Parsellen tar sin begynnelse i et fjellrab på vestre side af Storesands veien N.Vest for [[Torval Weiby]]s eiendom hvor et bytte blev opført, går over veien i østlig retning og parsellens østside begrenses så af gamle bytter og steingjerder til sjøen, hvor den danner en strandlinje på 25 meter, bort til et svafjell mellem Kjøper og selger hvor en bolt blir isat. Går så i N W. retning på toppen af fjellet hvor en bolt blev isat, og videre i S.V. ned af fjellet, til stranveien Storesand, hvor en fjelnese med en bolt i danner grensen. Føler så veien langs selgeren og T. Wibys eiendommer i Nord W til en fjelskrent på vestre side af veien, hvor dne bolt blev sat. Følger så veien i samme retning op til utgangspunktet."
Linje 16: Linje 19:


===Arendal kommunes interesser i Storesand===
===Arendal kommunes interesser i Storesand===
*Seint på høsten 1942 tok Aust Agder faglige samorganisasjon et initiativ til at Arendal kommune burde kjøpe Storesand. I bytinget 21/12 1942 er saken oppe. Rådmann Havig samarbeider med advokat Simon Holmesland om saken og man håper på en positiv løsning. "Rådmannen pekte forøvrig på at kommunen burde kjøpe mere enn selve sanden, man burde også erverve Ranviga og klippene omkring. Han henviste til den veldige utfart, og minnet om den betydning det hadde at folk som ikke hadde båt fritt kunne få anledning til å nyte godt av dette prektige utfartssted. Hundre og ett ville være ute hvis det kom et stort hotell på Storesand."<ref>Agderposten 22/12/1942</ref>
Seint på høsten 1942 tok [[Aust Agder faglige samorganisasjon]] et initiativ til at Arendal kommune burde kjøpe Storesand. I bytinget 21/12 1942 var saken oppe. Rådmann Havig samarbeider med advokat [[Simon Holmesland]] om saken og man håpte på en positiv løsning. "Rådmannen pekte forøvrig på at kommunen burde kjøpe mere enn selve sanden, man burde også erverve [[Ranviga]] og klippene omkring. Han henviste til den veldige utfart, og minnet om den betydning det hadde at folk som ikke hadde båt fritt kunne få anledning til å nyte godt av dette prektige utfartssted. Hundre og ett ville være ute hvis det kom et stort hotell på Storesand."<ref>Agderposten 22/12/1942</ref>


*Arendal bystyre - ved ordføreren - vedtok 8/3/1943 å kjøpe Storesand etter et tilbud fra fotograf Torma. I debatten ble det vedtatt å søke om å ekspropriere tilstøtende tomter. Det ble også bedt om at Arendals befolkning skulle ha fortrinnsrett til stranden.<ref>Agderposten 9/3 1943</ref>  
Arendal bystyre - ved ordføreren - vedtok 8/3/1943 å kjøpe Storesand etter et tilbud fra fotograf Torma. I debatten ble det vedtatt å søke om å ekspropriere tilstøtende tomter. Det ble også bedt om at Arendals befolkning skulle ha fortrinnsrett til stranden.<ref>Agderposten 9/3 1943</ref>  


10. juni 1943 utsteder Tibor Belazs Trygve Torma, f 18. mars 1914, et skjøte<ref>Dokumenter fra Jarle Reidar Hansen, Fevik</ref> der han selger og overdrar tre eiendommer til Arendal kommune. Dette gjelder:
10. juni 1943 utsteder [[Tibor T. Torma|Tibor Belazs Trygve Torma]], f 18. mars 1914, et skjøte<ref>Dokumenter fra Jarle Reidar Hansen, Fevik</ref> der han selger og overdrar tre eiendommer til Arendal kommune. Dette gjelder:
*Fevik Strandbad (gnr/bnr 50:56) - skyld 2 øre
*Fevik Strandbad (gnr/bnr 50:56) - skyld 2 øre
*Storesand (gnr/bnr 50:68) - skyld 1 øre
*Storesand (gnr/bnr 50:68) - skyld 1 øre
Linje 26: Linje 29:
Kjøpesummen fastsettes til kr 18.978.-
Kjøpesummen fastsettes til kr 18.978.-


I 1944 behandles en søknad fra Arendal kommune om å ekspropriere "Storesand og Lillesand - Ranvika og de omliggende strøk". Herredsstyrtet i Fjære frarår dette på det mest bestemte. Fjære begrunner sin motstand slik:  
I 1944 behandles en søknad fra Arendal kommune om å ekspropriere "Storesand og Lillesand - Ranvika og de omliggende strøk". Herredsstyret i Fjære frarådte dette på det mest bestemte. Fjære begrunnet sin motstand slik:  
<blockquote>
<blockquote>
"Storesand er en av de mest benyttede badestrender på Sørlandet. Den er benyttet ikke bare av folk fra Arendal og Grimstad, mn fra alle byer fra Oslo og nedover Sørlandet. Det har også vært tradisjon å henlegge stevner og møter til disse omgivelser, og har alltid stått til fri avbenyttelse for alle. At der har vært betalt en liten avgift for teltplass og bilpark er ikke mer enn rimelig.
"Storesand er en av de mest benyttede badestrender på Sørlandet. Den er benyttet ikke bare av folk fra Arendal og Grimstad, men fra alle byer fra Oslo og nedover Sørlandet. Det har også vært tradisjon å henlegge stevner og møter til disse omgivelser, og har alltid stått til fri avbenyttelse for alle. At der har vært betalt en liten avgift for teltplass og bilpark er ikke mer enn rimelig.
:
:
Nå ser vi at Arendal vuil underlegge seg Storesand og dets omgivelser og meningen er visstnok å forbeholde den Arendals befolkning. Dette vil virke helt ødeleggende for bruken av Storesand som badestrand og møtested for den store masse av ferierende og stedlige befolkning.
Nå ser vi at Arendal vil underlegge seg Storesand og dets omgivelser og meningen er visstnok å forbeholde den Arendals befolkning. Dette vil virke helt ødeleggende for bruken av Storesand som badestrand og møtested for den store masse av ferierende og stedlige befolkning.
:
:
For fortsatt å la badestranden være til fri avbenyttelse for alle vil Fjære kommune gjøre bruk av sin forkjøpsrett, og overta stranna etter takst."<ref>Agderposten 25/2/1944</ref>
For fortsatt å la badestranden være til fri avbenyttelse for alle vil Fjære kommune gjøre bruk av sin forkjøpsrett, og overta stranna etter takst."<ref>Agderposten 25/2/1944</ref>
Linje 40: Linje 43:
Fil:19420812 agdp om storesand.JPG|1942: "Arendalsmann" mener 12/8 det er bedre at et hotell e.l. vil bidra til inntekter og mer ordnede forhold. Han er lei av at "lyssky individer, fyllebøtter etc. ødelegger Storesands navn."
Fil:19420812 agdp om storesand.JPG|1942: "Arendalsmann" mener 12/8 det er bedre at et hotell e.l. vil bidra til inntekter og mer ordnede forhold. Han er lei av at "lyssky individer, fyllebøtter etc. ødelegger Storesands navn."
</gallery>
</gallery>
I februar 1946 behandlet herredsstyret i Fjære en henstilling fra [[Idrettslaget Express]] om at kommunen skulle kjøpe badestrendene Storesand og Moysand. Herredsstyret valgte en komite for å "ta seg av saken".<ref>Aust-Agder blad 27/2/1946</ref>
I juni 1951 hadde Fjære kommune fått signaler fra [[Arendal kommune]] om at de kunne få overta Storesand på visse betingelser. Ordfører [[Karl Ugland]] i Fjære ble intervjuet i Agderposten. Han fortalte at det nok var ulike meninger om dette i Fjære, men at han selv så positivt på at kommunen fikk hånd om dette området - og setter "en mann som vi hadde tillit til og så drive det hele under ett. På den måten ville vi kunne få så god orden som det vel er mulig å få dernede. - Veispørsmålet har gjort saken aktuell for Fjæres vedkommende."<ref>Agderposten 7/6/1951</ref>
===Fjære kommune overtar Storesand===
Signaturen "X" skrev i Agderposten før jul i 1955. Da hadde Fjære overtatt Storesand fra Arendal kommune. Men "X" var absolutt ikke tilfreds med tingenes tilstand. Overskriften på innlegget var "Da Fjære overtok Storesand ble det ufred og ødeleggelse. Har de fastboende skatteytere mindre verdi enn de bråkende sommergjester?" I innlegget var han (?) særlig urolig over bruk og slitasje på veiene. "Vi hadde en deilig strand med fred og ro, og der var aldri noe kluss med veien, den klarte de berettigede å holde i orden. Men da Fjære kommune ble eier og fikk fullt opp av turister som ingen respekt har for andres eiendom, da var all fred forbi og det ble bare ødeleggelse."<ref>Agderposten 22/12/1955</ref>
Fjære kommune har et eget styre for enkelte friluftsområder. I 1963 valgte man å la ett styre samlet ha ansvaret for både Randvika og Storesand frilufts- og badeområder.<ref>Agderposten 5/4/1963</ref>


===Torvald Weibyes eiendom (Gnr/bnr 50:15)===
===Torvald Weibyes eiendom (Gnr/bnr 50:15)===
[[Torwald Weibye]] er født 17/4 1888. 28. november 1947 utsteder han en erklæring om forhold omkring sin eiendom til og ved Storesand. Han skriver at den  
[[Torwald Weibye]] var født 17/4 1888. 28. november 1947 utstedte han en erklæring om forhold omkring sin eiendom til og ved Storesand. Han skriver at den  
<blockquote>
<blockquote>
"...for alltid skal være åpen for almenheten. Den kan ikke bebygges utenom det som trenges til driften av stedet som badested (restaurant, eventuelt beboelse for betjenening og vakthold, avkledningsrom, garderober og avtreder). Eienodmmen skal ikke på noen somhelst måte kunne stykkes ut i parseller.
"...for alltid skal være åpen for almenheten. Den kan ikke bebygges utenom det som trenges til driften av stedet som badested (restaurant, eventuelt beboelse for betjenening og vakthold, avkledningsrom, garderober og avtreder). Eienodmmen skal ikke på noen somhelst måte kunne stykkes ut i parseller.
Linje 52: Linje 64:


==Turist- og serveringsvirksomhet==
==Turist- og serveringsvirksomhet==
=== Helene Olsen, Fevik ===
Helene Olsen søkte våren 1927 om "ret til at sælge brus, landsøl, kaffe og mat, chokolade og cigaretter paa badestranden Storesand, Fevik i badesæsongen". I debatten peker Austad på at der var "mange landliggere" der om sommeren og at det vil være greit å få kjøpt forskjellige ting der. Men Austad gikk mot salg av landsøl. Avisa refererer også "flere talere hævdet ogsaa det uheldige i at sælge cigaretter." Helene Olsen fikk tillatelse til å selge kaffe, mat og mineralvann, men altså ikke sigaretter eller øl.<ref>GAT 28/5/1927</ref>
Helene Olsen var født i 1879 og døde i 1931. Hun omtales da som kafévertinne. Moren het Jørgine Olsen.<ref>GAT 17/2/1931</ref>
=== Sommerpensjonat: Fevik strandbad ===
Våren 1928 ble det bygget et sommerpensjonat på Storesand. Lokalavisen forteller at det skal ha åtte værelser og kjøkken. I slutten på april er grunnmuren støpt og man tenker at huset er ferdig til sesongen.<ref>GAT 26/4/1928</ref>
I juli stod Fevik strandbad ferdig og Adressas '''Rep''' forteller gjerne leserne om det nye tilbudet<ref>GAT 12/7/1928</ref>:
<blockquote>
"'''Fevik Strandbad''', indehaver fru Aagot Gundersen er nyt av aaret. Badet er beliggende paa Storesand lidt østenfor Fevik i nærheten, av Søm. Storesand har fra gammel tid været en søkt badeplads. Der er en herlig badestrand og stedet er vakkert beliggende, omgit av naaleskog, med frit utsyn over den vakre skjærgaard. Selve badehotellet virker som en hyggelig sportsvilla tiltalende i sit ydre og praktisk og bekvemt indredet. Der er tydeligvis fra indehaverens side
lagt alt an paa at gjæsterne skal faa det saa bekvemt og saa hyggelig som mulig.
Fevik strandbad betyr et plus som tiltrækningspunkt for Sørlandet, et led i at faa turist- og badelivet paa disse kanter tid at vokse og dermed ogsaa gjøre vor omegn og skjærgaard mere og mere kjendt.
Hvad der trænges baade derute og ellers i vor vakre natur er virkelig sol og sommer. Hittil har det desværre været smaat med begge dele iaar, men vi faar haabe at vi endnu maa ha nogen gode dage ivente og at vi ogsaa iaar faar virkelig sommer.
''Rep.''"
</blockquote>
=== 1930: Fevik kafe med filial på Storesand ===
Sommeren 1930 har [[Fevik kafe]] en filial på Storesand.<ref>GAT 26/6/1930</ref>
===Ågot Gundersens virksomhet===
===Ågot Gundersens virksomhet===
[[Fil:19410808 AGDP Ågot Gundersen - annonse for storesand mv.JPG|miniatyr|Ågot Gundersen annonserer i Agderposten 8/8 1941 for sin virksomhet ved Storesand og Randvika]]
[[Fil:19410808 AGDP Ågot Gundersen - annonse for storesand mv.JPG|miniatyr|Ågot Gundersen annonserer i Agderposten 8/8 1941 for sin virksomhet ved Storesand og Randvika]]
Se mer om hennes tomt på Storesand over.
Se mer om hennes tomt på Storesand over.


Ågot Gundersen, født 17/4 1884 som datter av [[Randulf Hansen]], drev en variert virksomhet på og ved Storesand. I en omtale i Agderposten 6/8/1942 opplyses det at hennes virksomhet, Strand kafe, er drevet siden 1928.<ref>Agderposten 6/8/1942</ref>
Ågot Gundersen, født 17/4 1884 som datter av [[Randulf Hansen]], drev en variert virksomhet på og ved Storesand. I en omtale i Agderposten 6/8/1942 opplyses det at hennes virksomhet, Strand kafe, hadde vært i drift siden 1928.<ref>Agderposten 6/8/1942</ref>


I 1941 annonserer hun for "mine leirplasser" i Storesand og Randvika.<ref>Agderposten 8/8/1941</ref>
I 1941 annonserte hun for "mine leirplasser" i Storesand og Randvika.<ref>Agderposten 8/8/1941</ref>


Sommersesongen 1942 åpner den 14. mai. Ågot Gundersen reklamerer i Agderposten med brussalg.<ref>Agderpsten 9/5/1942</ref> I august annonserer hun: "'''Storesand'''. Min funkisdisk i Ranvika tilleie som tomannstelt. Ågot Gundersen."<ref>Agderposten 3/8/1942</ref>
Sommersesongen 1942 åpnet den 14. mai. Ågot Gundersen reklamerte i [[Agderposten]] med brussalg.<ref>Agderpsten 9/5/1942</ref> I august annonserte hun: "Storesand: Min funkisdisk i Ranvika tilleie som tomannstelt. Ågot Gundersen."<ref>Agderposten 3/8/1942</ref>


====1942: Intervju med Ågot Gundersen<ref>Agderposten 6/8/1942</ref>====
====1942: Intervju med Ågot Gundersen<ref>Agderposten 6/8/1942</ref>====
Linje 73: Linje 108:
:
:
Og sannelig - da tante Aagot øyensynlig fant ut at vi var ensomme og trengte adspredelse ved bordet etter at rettene hadde passert strupehodet for nedgående, kom hun til oss med et ludospill, skjenket henne til odel og eie av 2 forlovede par som endog hadde skrevet noen morsomme og begeistrede ord under lokket på ludospillet."
Og sannelig - da tante Aagot øyensynlig fant ut at vi var ensomme og trengte adspredelse ved bordet etter at rettene hadde passert strupehodet for nedgående, kom hun til oss med et ludospill, skjenket henne til odel og eie av 2 forlovede par som endog hadde skrevet noen morsomme og begeistrede ord under lokket på ludospillet."
</blockquote>
==== Minner omkring tante Ågot====
Arne Johan Ribe forteller om '''Hotellet på Storesand'''<ref>GAT 3/10/2006</ref>:
<blockquote>
"- Jeg kan huske hotellet på Storesand, det ble revet under krigen, forteller Arne Johan Ribe. Han er født i 1937, og var som guttunge mye på Storesand.
- Det var en som het Victor Hansen som kjøpte det, og han brukte materialene til å føre opp et hus øverst i Skippergada.
Ribe forteller at det var en dame som het Ågot som eide hotellet. - Vi kalte henne tante Ågot, og det var også skrevet en sang om henne.
«Tante Ågot skal du bade, har du håndkle. Ho, ho.» Og når vi sang den, ble hun sint, ler han.
</blockquote>
Tore Claussen forteller<ref>GAT 5/10/2006</ref>:
<blockquote>
"Vi var seks gutter tidlig i tenårene fra Kolbjørnsvik på Hisøya som ferierte på Storesand og i Ranviga sommeren 1941 og 1942. Første året lå vi i telt, andre året i lauvhytte da teltet var tatt av tyskerne. En av guttene «bodde» i en gammel kjøttdisk som sto på plassen. Vi var forøvrig de eneste «camperne» i hele området.
Grunneier var «tante» Ågot, og hun møtte opp i egen person for å kreve inn leia for teltplassen. Var det regn og dårlig vær og fuktig i vår ringe bolig, fikk vi lov til å oppholde oss i den blåmalte kafeen hos «tante» Ågot. Der var det ingen matservering, naturlig nok, men hun underholdt oss da gjerne med historier fra fortiden."
</blockquote>
Arne Bjørklund forteller<ref>GAT 7/10/2006</ref>:
<blockquote>
"Tante Ågot, som hun ble kalt, må ha vært en eksentrisk dame, og hennes drift av stedet rettferdiggjorde vel ikke navnet «strandhotell». Det sies at hun hadde meget spesielle nattmøbler til sine gjester: Damene fikk hermetikkbokser, og herrene fikk melkeflasker.
Hun hadde også differensierte priser på mineralvann. Der var et par bord på baksiden og forsiden av huset. De som skulle drikke brusen sin på baksiden, betalte 10 øre
flasken, og de som skulle nyte den på forsiden med flott sjøutsikt, måtte ut med 25 øre. Ågot Hansen var visstnok en tid gift med overrettssakfører Gundersen i Grimstad.
Jeg husker forresten en episode fra min tid på Strand Hotel. Vi hadde restauranten full med et privat arrangement, og der kom Ågot Hansen trinende inn, elegant og med pelsboa over skuldrene. Jeg prøvde å forklare henne at dette var et privat arrangement, men det virket ikke på henne. Hun ville forresten bare snakke fransk den dagen, vi hadde en fransk kjøkkensjef på den tiden, og hun skulle absolutt ha en samtale med ham. «Unnskyld, men er det ikke tante Ågot?», spurte jeg, og da gikk liksom luften ut av
henne, og hun forsvant."
</blockquote>
Gerd Waagbø forteller <ref>GAT 21/10/2006</ref>:
<blockquote>
"...gjennom de fleste av mine år har Fevik vært «mitt» sommersted og Storesand «min» badestrand. Jeg var bofast på Fevik årene 1931-34, og et fotografi fra sommeren 1932 viser at «hotellet» da stod oppført. Muligens var dette åpningsåret for «Fevik strandbad» som Ågot Gundersen selv kalte det. Ellers er nok det som er fortalt om denne eksentriske damen riktig - og flere pussigheter kan føyes til, som f. eks. inngjerding en tid av hennes del av stranden (med hønsenetting), utleie av «strandkurvstoler» - mens to stiger av ulik lengde opp etter berget skulle lette adkomsten til Ranvika (pris henholdsvis 10 og 15 øre), salg av «icecream» fra eks-kjøttdisk og av «strandkaker» fra veranda. Men bak all denne eksentrisiteten skjulte det seg egentlig en flott og modig dame med et raust sinnelag og en kunstnerisk sjel, som prøvde å virkeliggjøre noen av sine drømmer. Min honnør til «tante Ågot»,alias fr. Hansen, eller «fru sakfører Gundersen»."
</blockquote>
</blockquote>


===Debatt om Storesand===
===Debatt om Storesand===
Eierskap, aktiviteter og fri bruk av Storesand har i ulike tider skapt utfordringer for naboskapet. Dermed har det ofte vært debatt omkring Storesand.
Eierskap, aktiviteter og fri bruk av Storesand har i ulike tider skapt utfordringer for naboskapet. Dermed har det ofte vært debatt omkring Storesand.
*I mai 1951 henvender Klara Sørensen seg til Fjære kommune. Hun er nabo og opplever stor sjenanse av trafikken til Storesand. Det går hele fem veier over hennes eiendom. Hun ønsker at kommunen skal stenge teltplassene på Storesand og i Randvika. I debatten i herredsstyret får hun forståelse, men det er ikke mulig for kommunen å stenge leirplassene.<ref>Agderposten 10/5/1951</ref>


==Arangementer og aktiviteter på Storesand==
I mai 1951 henvendte Klara Sørensen seg til Fjære kommune. Hun var nabo og opplevde stor sjenanse av trafikken til Storesand. Det gikk hele fem veier over hennes eiendom. Hun ønsker at kommunen skal stenge teltplassene på Storesand og i Randvika. I debatten i herredsstyret fikk hun forståelse, men det var ikke mulig for kommunen å stenge leirplassene.<ref>Agderposten 10/5/1951</ref>
 
===Storesand camping===
Se [[Storesand camping, Fevik]].
 
==Arrangementer og aktiviteter på Storesand==
Høsten 1917 drar folkeskolen i Grimstad på tur til Storesand. [[Bernt Fuglestved]] forteller<ref>Grimstadposten 14/9/1917</ref>:
<blockquote>
"Folkeskolens tur til Soresand var fra først til sidst meget vellykket. Smukt veir, prægtig sjøtur med Trafik, og en deilig og bekvem lekeplads paa den hvite sandstrand med smaa rullende havdønninger indover. Barna badet og plasket under idel jubel - til avveksling lek og sang.
 
Herr skibsreder O. T. Tønnevold og herr brukseier J. A. Gundersen fortjener og faar herved skolens varmeste tak for sit store bidrag til den for barna og personalet opfriskende utflugt."
</blockquote>
 
Sommeren 1927 arrangerer IOGT i Arendal stevne på Storesand. Annonsen lyder<ref>Vestlandske tidende 29/7/1927</ref>:
<blockquote>
"'''I. O. G. T.'''
Stevne avholdes på Storesand ved Fevik søndag 31 juli kl. 3 eftm. Kaffe, brus og kake paa stedet.
Talere pastor Berggreen og frk. Kitty Knudsen."
 
Og:
 
"'''Lysttur.'''
D/S Tromøsund gaar tur til Storesand førstk. søndag ianledning stevnet.
Avgang fra Arendal kl. 2 hvis godt veir.
Tur og retur kr. 1.50."
</blockquote>
 
===Sankthans i Randvika===
===Sankthans i Randvika===
Se i [[Sankthansfeiring_i_Grimstad#Sankthans_i_Randvika|denne artikkelen]].
Se i [[Sankthansfeiring_i_Grimstad#Sankthans_i_Randvika|denne artikkelen]].


===Smått og stort ved Storesand===
===Smått og stort ved Storesand===
*Sommeren 1943 foretok Arendalspolitiet og lensmannen i Fjære en razzia på Storesand. Politiet slo hardt ned på ulovlig dans, og de dansende ble forelagt mulkt på kr 40 hver. I tillegg ble lensmannen slått i ansiktet, og dette førte til et ekstra oppgjør med politiet.<ref>Agderposten 10/8/1943</ref>
I 1933 og '34 ansetter [[Fevik vel]] en egen vaktmann på Storesand. "Han er forsynt med politimyndighet, og skal paase at alt gaar skikkelig for sig."<ref>Aust-Agder blad 10/7/1934</ref>
 
17. januar 1941 ble dødsdommen over '''Rolf Hansen''' fra [[Herøya]] eksekvert på Storesand.<ref>Aust-Agder blad 28/7/1945</ref>
<gallery>
Fil:20200316 153622.jpg|Retterstedet på Storesand (Foto: Jarl V. Erichsen)
Fil:20200316 153613.jpg|Minneplakett på Storesand ved retterstedet der Rolf Adolf Hansen ble henrettet 17. januar 1941. Denne ble satt opp av [[Fevik vel]]. (Foto: Jarl V. Erichsen)
</gallery>
 
Sommeren 1943 foretok Arendalspolitiet og lensmannen i Fjære en razzia på Storesand. Politiet slo hardt ned på ulovlig dans, og de dansende ble forelagt mulkt på kr 40 hver. I tillegg ble lensmannen slått i ansiktet, og dette førte til et ekstra oppgjør med politiet.<ref>Agderposten 10/8/1943</ref>
 
== Annet omkring Storesand ==
Se også:
*[[Storesand (Fjære gnr. 50/68)]]
*[[Storesand camping, Fevik]]


==Referanser==
==Referanser==
<references>
<references />


[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Campingplasser]]
[[Kategori:Badeplasser]]
[[Kategori:Fjære]]
[[Kategori:Fjære]]
{{bm}}