Storgata (Hokksund): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Ea-2003-001-160.jpg|Storgata i Hokksund omkring 1915.}}

Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av [[Sundstedet (Haugsund)|Sundstedet]], der [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] krysset [[Drammenselva]]. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i [[Husteregister for Haugsund]] med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.

I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen. Dette var administrativt sentrum i [[Eiker kommune]], og fra kommunedelingen i 1885 i [[Øvre Eiker kommune]]. Her lå kommunehuset [[Tingstua (Hokksund)|Tingstua]], og [[Eiker lensmannsdistrikt|lensmannen i Eiker]] (seinere [[Haug lensmannsdistrikt]]) bodde her. Det var poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier og håndverkerbedrifter og etter hvert forsamlingslokaler.

I dag (2019) er [[Coop Marked Hokksund]] (tidligere Hokksund Samvirkelag) den eneste forretningen som er tilbake i Storgata, men både [[Tingstua (Hokksund)|Tingstua]] og [[Arbeider'n (Hokksund)|«Arbeider'n»]] brukes til kulturelle formål. Mye av den gamle bebyggelsen langs gata er bevart, og Øvre Eiker kommune har utpekt området som et verneverdig kulturmiljø i sin kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (vedtatt 2017).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

{|class="wikitable"

|Tidligere skysstasjon med landhandel, vertshus og forsamlingslokale ([[Ødegaardssalen (Hokksund)|Ødegaardssalen]]. Kjøpt av [[Hokksund Samvirkelag|Haugsund kooperative Handelslag]] i 1907.

|Tidligere del av bygningskomplekset [[Hus no.17 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/41)|Hus no.17 i Haugsund]]Denne delen av eiendommen ble frasolgt i 1913 og etter flere eierskifter kjøpt av Konrad G. Steen. Bygningene ble etter dette kalt for Steen-gården, som seinere brant og ble ikke gjenoppbygd.

|[[Fil:Hus no 15 i Hokksund (be-2008-07-30-2691-web30)|100px]]

|[[]]

|Leiligheter og forretningslokaler bygd på 1980-tallet. Her lå tidligere en bygning som fra 1876 tilhørte Anne Dorthea Fagerholt, og deretter fra 1876 Jens Pedersen Skar.

|28-30-32

|Tidligere bakeri og landhandel. Det tilhørte baker Johan Martin Gulbrandsen fra 1863, seinere baker Andreas Hansen og fra 1893 dennes sønn Andreas Andersen. Familien Andersen hadde seinere dagligvareforretning her gjennom flere generasjoner.

|[[Arbeider'n (Hokksund)|Arbeider'n (Hus no.34 i Haugsund)]]

|Buskerud amtsykehus lå på denne eiendommen omkring år 1800. Seinere eiere var lærer Michael Fagerholt og fra 1828 [[Ekers Skolecasse]]. Seinere lå [[Hokksund skole|Haugsund folkeskole]] her fram til 1889. Seinere eiere var lensmennene Hans Andersen og Ingolf Olsen. Etter andre verdenskrig lå [[Øvre Eiker lensmannskontor]] her i en periode.   

|[[Fil:Hus no 44 i Hokksund (be-2008-07-30-2645-web30).jpg|100px]]

|72-78

|[[Hus no.66 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/26)|Hus no.66 i Haugsund (Falchegården)]]

|Garveri, seinere landhandel og poståpneri. Tilhørte Ole Rasmussen, som solgte til garvermester [[Thomas Bagge Falch (1802-1884)|Thomas Bagge Falch]] i 1830. Landhandler J.K. Bølgen var eier fra 1906.

|[[Fil:Falchegården - Hus no 66 i Hokksund (be-2008-07-30-2575-web30).jpg|100px]]

|Tilhørte bankfullmektig H.P.Bjerk, som i 1853 solgte til [[Thomas Bagge Falch (1802-1884)|Thomas Bagge Falch]]. Eiendommen tilhørte deretter i lang tid eierne av Hus no.66.