Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
(Opprettet) |
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen. Dette var adminsitrativt sentrum i [[Eiker kommune]], og fra kommunedelingen i 1885 i [[Øvre Eiker kommune]]. Her lå kommunehuset [[Tingstua (Hokksund)|Tingstua]], og [[Eiker lensmannsdistrikt|lensmannen i Eiker]] (seinere Haug lensmannsdistrikt) bodde her. Det var poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier og håndverkerbedrifter og etter hvert forsamlingslokaler. | I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen. Dette var adminsitrativt sentrum i [[Eiker kommune]], og fra kommunedelingen i 1885 i [[Øvre Eiker kommune]]. Her lå kommunehuset [[Tingstua (Hokksund)|Tingstua]], og [[Eiker lensmannsdistrikt|lensmannen i Eiker]] (seinere Haug lensmannsdistrikt) bodde her. Det var poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier og håndverkerbedrifter og etter hvert forsamlingslokaler. | ||
{{thumb|Ea-2003-001- | {{thumb|Ea-2003-001-157.jpg|Storgata i 1912, med «Gamle Arbeider'n». ([[Hokksund Arbeiderlag]]) til venstre, [[Jon Fermann landhandel|kjøpmann Fermanns]] gård og [[Tingstua (Hokksund)|Tingstua]] til høyre.}} | ||
Etter at jernbanen kom i 1866 og [[Hokksund stasjon]] ble anlagt på motsatt side av [[Drammenselva]], overtok gradvis [[Stasjonsgata (Hokksund)|Stasjonsgata]] som [[Hokksund]]s hovedgate. På slutten av 1930-tallet ble hovedveien lagt opp med en ny trasé opp [[Lerbergbakken]], slik at Storgata ikke lenger var en del av hovedferdselsåren mellom [[Kongsberg]] og [[Drammen]]. Det var imidlertid fortsatt mange forretninger her, og både [[Sanden Hotell (Hokksund)|Sanden Hotell]] og [[Arbeider'n (Hokksund)|«Arbeider'n»]] - som også var kinolokale - bidro til at Storgata og det som etter hvert fikk navnet «[[Gamle-Hokksund]]» fortsatt hadde en sentral plass i lokalsamfunnet. | Etter at jernbanen kom i 1866 og [[Hokksund stasjon]] ble anlagt på motsatt side av [[Drammenselva]], overtok gradvis [[Stasjonsgata (Hokksund)|Stasjonsgata]] som [[Hokksund]]s hovedgate. På slutten av 1930-tallet ble hovedveien lagt opp med en ny trasé opp [[Lerbergbakken]], slik at Storgata ikke lenger var en del av hovedferdselsåren mellom [[Kongsberg]] og [[Drammen]]. Det var imidlertid fortsatt mange forretninger her, og både [[Sanden Hotell (Hokksund)|Sanden Hotell]] og [[Arbeider'n (Hokksund)|«Arbeider'n»]] - som også var kinolokale - bidro til at Storgata og det som etter hvert fikk navnet «[[Gamle-Hokksund]]» fortsatt hadde en sentral plass i lokalsamfunnet. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
== Billedgalleri == | == Billedgalleri == | ||
<gallery> | <gallery> |