Stormingen av Lørenskog kommunestyre: Forskjell mellom sideversjoner

Stormingen av Lørenskog kommunestyre (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 10:50

1 643 byte lagt til , 3 januar

Språkvask

Ola Alsvik

Veiledere, Administratorer

2 308

redigeringer

@@ Linje 66: / Linje 66: @@
 == Dommen faller ==
-Retten trengte ikke lang betenkningstid. Klokka halv tre den 12. april trakk den seg tilbake. Allerede en time før dommen ble avsagt, ble dørene åpnet og folk stimlet sammen inne i lokalet, «og de sto som sild i en tønne», rapporterte Arbeideren.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Et kvarter over seks innfant retten seg og avsa en enstemmig dom når det gjaldt skyldspørsmål og straffeutmåling: Magnus Hakkim og Bjarne Dalland fikk 120 dager, Harald og Frantz Karlsen 100, Bjarne Karlsen og Johan Dahl 90 dager. Eugen Pedersen fikk 5 måneders fengsel. Retten delte seg imidlertid når det gjaldt fullbyrdelsen av straffen. Flertallet – som besto av de to legdommerne – stemte for å gjøre straffen betinget, rettens administrator ville ha en ubetinget dom. Verken aviser på venstre eller høyre side av opinionen var fornøyd. Arbeideren slo til med at dommen var «uhyrlig» og kritiserte «den borgerlig-socialfascistiske» rett for at den hadde frikjent Lørenskog Arbeiderparti, men dømt kommunens arbeidsløse.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Aftenposten mente også at dommen var grunnleggende feil, men på helt andre premisser. Avisa skrev på nyhetsplass at betinget straff var en «meningsløs avgjørelse», og i en lederkommentar argumenterte redaktøren for at hele saken reflekterte en tid preget av krise og oppløsning av normer:
+=== Først i herredsretten... ===
+Retten trengte ikke lang betenkningstid. Klokka halv tre den 12. april trakk den seg tilbake. Allerede en time før kjennelsen forelå og dommen ble avsagt, ble dørene åpnet og folk stimlet sammen inne i lokalet, «og de sto som sild i en tønne», rapporterte Arbeideren.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Et kvarter over seks innfant retten seg og avsa en enstemmig dom når det gjaldt skyldspørsmål og straffeutmåling: Magnus Hakkim og Bjarne Dalland fikk 120 dager, Harald og Frantz Karlsen 100, Bjarne Karlsen og Johan Dahl 90 dager. Eugen Pedersen fikk 5 måneders fengsel. Retten delte seg imidlertid når det gjaldt fullbyrdelsen av straffen. Flertallet – som besto av de to legdommerne – stemte for å gjøre straffen betinget, rettens administrator ville ha en ubetinget dom. Verken aviser på venstre eller høyre side av opinionen var fornøyd. Arbeideren slo til med at dommen var «uhyrlig» og kritiserte «den borgerlig-socialfascistiske» rett for at den hadde frikjent Lørenskog Arbeiderparti, men dømt kommunens arbeidsløse.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Aftenposten mente også at dommen var grunnleggende feil, men på helt andre premisser. Avisa skrev på nyhetsplass at betinget straff var en «meningsløs avgjørelse», og i en lederkommentar argumenterte redaktøren for at hele saken reflekterte en tid preget av krise og oppløsning av normer:
 {{Sitat|Vi har sett en del ungdom som på grund av arbeidsledighet og lediggang i forbindelse med kommunistisk opvigling har tatt alvorlig skade på sin moral, så de nærmest må betegnes som utilregnelige [...] Vi har dessuten sett et bedrøvelig billede av norsk rettspleie. Ved en kommunistisk forsvarers hjelp har det lykkes de tiltalte ikkke bare å holde privat leven med og i retten, men også på den mest kyniske måte å holde landets ærede justis for narr.<ref>Aftenposten 12.04.1930</ref>}}
-Dommen ble anket til lagmannsretten, som dømte tre av de tiltalte – Hakkim, Dalland og Pedersen – til ubetinget fengsel, men reduserte straffene til 60 dager for Hakkim, 120 dager for de to andre. Brødrene Karlsen ble frikjent.
+=== ...Så i lagmannsretten ===
+Dommen ble anket til lagmannsretten, der saken kom opp i slutten av mai. Tiltalen mot to av de opprinnelig sju tiltalte var i mellomtiden frafalt. Fem personer sto for retten den 30. mai, det var Magnus Hakkim, Eugen Pedersen, Bjarne Dalland, Harald og Frantz Karlsen. Mens første runde i retten nærmest hadde hatt karakter av et sirkus, ifølge enkelte presseorganer, ble behandlingen i lagmannsretten preget av større verdighet. Magnus Hakkim ble igjen utpekt som hovedaktøren bak stormingen, blant annet av herredskasserer Nils Daae, som også førte herredsstyreprotokollen:
+{{sitat|Statsadvokaten: De har sagt, at Hakkim var drivfjæren?<br>
+– Ja, han maa nok sies å ha været det.<br>
+– Forlangte Hakkim at demonstrantene ikke skulde bli arrestert, da han hørte, at politiet var underveis?<br>
+– Ja.<br>
+Hakkim: Vi opførte os som vi burde og skulde for å undgå uroligheder. Det var andre, som besørget uroen.<br>
+Lagmannen: – Hvorfor forlangte De, at dere skulde slippe arrestasjon; de måtte vel ha inntrykk av, at dere gjorde noget ulovlig?<br>
+Hakkim: Vi var klar over at det var en alvorlig handling.<br>
+Lagmannen: Så, dere var det! (munterhet).<ref>Aftenposten 31.5.1930.</ref>}}
+Dommen falt allerede dagen etter. Lagmannsretten trodde på påstanden om at Magnus Hakkim var hovedmann og han ble kjent skyldig og dømt til 60 dagers fengsel. Eugen Pedersen ble i tillegg kjent skyldig i å ha bitt og forulempet politibetjent Aas og dømt til 120 dagers fengsel, og Dalland fikk samme kjennelse og dom. De to siste tiltalte – brødrene Karlsen – ble begge frikjent.<ref>Arkivreferanse: Romerike politidistrikt SAO/S-10190/G/Gc/L0072 Akter i forbrytelsessaker, 1939. saksnr. 108/1930.</ref>
 == Litteratur og kilder ==
@@ Linje 81: / Linje 95: @@
 * Foss, Olav: ''Lørenskog. Bondesamfunn og forstad''. Bind 1, Lørenskog: Lørenskog kommune 1957.
 * ''Morgenbladet''
+* Romerike politidistrikt, Akter i forbrytelsessaker.
 * ''Tidens Tegn''