Stormingen av Lørenskog kommunestyre: Forskjell mellom sideversjoner

Korr. og referanse
(Utdrag, F2)
(Korr. og referanse)
Linje 49: Linje 49:
Legens rapport beveget seg sakte, men sikkert fra bolig til bolig på Lørenskog, der kommunen hadde anbrakt arbeidsløse, og tegnet et nøkternt, men dystert helhetsbilde av situasjonen. Forsvarerens hovedpoeng lå i forlengelsen av dette, «at aksjonen hadde sitt utspring i de forhold som arbeiderklassen og spesielt de arbeidsløse har befunnet seg i på Lørenskog […] Det er arbeiderpartiet på Lørenskog som her i virkeligheten befinder sig på tiltalebenken og som er dømt likegyldig hvad dommen over de tiltalte måtte gå ut på.» Viggo Hansteen nedla påstand om frifinnelse av samtlige tiltalte.  
Legens rapport beveget seg sakte, men sikkert fra bolig til bolig på Lørenskog, der kommunen hadde anbrakt arbeidsløse, og tegnet et nøkternt, men dystert helhetsbilde av situasjonen. Forsvarerens hovedpoeng lå i forlengelsen av dette, «at aksjonen hadde sitt utspring i de forhold som arbeiderklassen og spesielt de arbeidsløse har befunnet seg i på Lørenskog […] Det er arbeiderpartiet på Lørenskog som her i virkeligheten befinder sig på tiltalebenken og som er dømt likegyldig hvad dommen over de tiltalte måtte gå ut på.» Viggo Hansteen nedla påstand om frifinnelse av samtlige tiltalte.  


Aktor – overrettssakfører Christoffersen, var selvfølgelig av en annen oppfatning og argumenterte i tråd med tiltalen for at sakens kjerne ikke var politisk, slik Hansteen hevdet, men dreide seg om åpenbare brudd på straffeloven. Verken tillatelsen til å demonstrere eller deputasjonen som var avtalt med herredsstyret satt på tiltalebenken, «men derimot den måte hvorpå tillatelsen var brukt. Der var brukt fysisk makt og likefram terror.» Aktor nedla påstand om 9 måneders fengsel for Hakkim og Pedersen, som hadde vært den mest pågående og voldelige, ifølge aktors nøkkelvitne lensmannsbetjent Olaf Aas. For de øvrige fem påsto han 5 måneders fengsel.
Aktor – overrettssakfører Christoffersen - var selvfølgelig av en annen oppfatning og argumenterte i tråd med tiltalen for at sakens kjerne ikke var politisk, slik Hansteen hevdet, men dreide seg om åpenbare brudd på straffeloven. Verken tillatelsen til å demonstrere eller deputasjonen som var avtalt med herredsstyret satt på tiltalebenken, «men derimot den måte hvorpå tillatelsen var brukt. Der var brukt fysisk makt og likefram terror.» Aktor nedla påstand om 9 måneders fengsel for Hakkim og Pedersen, som hadde vært den mest pågående og voldelige, ifølge aktors nøkkelvitne lensmannsbetjent Olaf Aas. For de øvrige fem påsto han 5 måneders fengsel.


== Dommen faller ==
== Dommen faller ==
Retten trengte ikke lang betenkningstid. Klokka halv tre den 12. april trakk den seg tilbake. Allerede en time før dommen ble avsagt, ble dørene åpnet og folk stimlet sammen inne i lokalet, «og de sto som sild i tønne», rapporterte Arbeideren. Et kvarter over seks innfant retten seg og avsa en enstemmig dom når det gjaldt skyldspørsmål og straffeutmåling: Magnus Hakkim og Bjarne Dalland fikk 120 dager, Harald og Frantz Karlsen 100, Bjarne Karlsen og Johan Dahl 90 dager. Eugen Pedersen fikk 5 måneders fengsel. Retten delte seg imidlertid når det gjaldt fullbyrdelsen av straffen. Flertallet – som besto av de to legdommerne – stemte for å gjøre straffen betinget, rettens administrator ville ha en ubetinget dom. Dommen ble anket til lagmannsretten, som dømte tre av de tiltalte – Hakkim, Dalland og Pedersen – til ubetinget fengsel, men reduserte straffene til 60 dager for Hakkim, 120 dager for de to andre. Brødrene Karlsen ble frikjent.
Retten trengte ikke lang betenkningstid. Klokka halv tre den 12. april trakk den seg tilbake. Allerede en time før dommen ble avsagt, ble dørene åpnet og folk stimlet sammen inne i lokalet, «og de sto som sild i en tønne», rapporterte Arbeideren.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Et kvarter over seks innfant retten seg og avsa en enstemmig dom når det gjaldt skyldspørsmål og straffeutmåling: Magnus Hakkim og Bjarne Dalland fikk 120 dager, Harald og Frantz Karlsen 100, Bjarne Karlsen og Johan Dahl 90 dager. Eugen Pedersen fikk 5 måneders fengsel. Retten delte seg imidlertid når det gjaldt fullbyrdelsen av straffen. Flertallet – som besto av de to legdommerne – stemte for å gjøre straffen betinget, rettens administrator ville ha en ubetinget dom. Dommen ble anket til lagmannsretten, som dømte tre av de tiltalte – Hakkim, Dalland og Pedersen – til ubetinget fengsel, men reduserte straffene til 60 dager for Hakkim, 120 dager for de to andre. Brødrene Karlsen ble frikjent.


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
Veiledere, Administratorer
2 308

redigeringer