Stortårnet (Fredriksten): Forskjell mellom sideversjoner

'''Stortårnet''' på [[Fredriksten festning]] er en liten [[tårnfestning]] beliggende sør for festningen, mellom denne og [[Overberget fort]]. Fortet ble anlagt som et av de [[detasjerte verker]] til Fredriksten, trolig etter ordre fra stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve|Gyldenløve]] under hans besøk i [[1662]]. Anlegget består av selve kanontårnet med plass for kanoner og dekningsrom, en innemurt gårdsplass og kontreeskarpe og glacis.

 

Fortet ble anlagt etter store sprengningsarbeider i 1682, oppført med lokal bruddsten og ”blåsten” fra [[Kommersøya]] til murhjørner og dekorative detaljer.  Året etter ble fortet ferdig med jordfylling og takbatterier over hvelvene. De hvelvede rommene ble utstyrt med ildsteder, skorstener, vinduer og innredning. I [[1687]]-[[1691]] ble det bygget et palisadert [[ravelin]] foran porten, dette ble senere utvidet og istandsatt med en bankett for et [[batteri]]. Batteriet deltok i kampene under [[Karl XII|Karl XII’s]] angrep i [[1718]]. På 1700-tallet kom det forslag om at anlegget burde demoleres, i stedet ble det satt i verk reparasjoner og utbedringer på slutten av 1700-tallet. Etter unionen med [[Sverige]] mistet også Stortårnet sin betydning, og det ble brukt som kruttmagasin, senere ble det bruk av Underoffisersskolen.