Strømbergs teater (Christiania): Forskjell mellom sideversjoner

endringer
Ingen redigeringsforklaring
(endringer)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Strømbergs teater (Christiania)|Strømbergs teater]]''' ble etablert i [[Christiania]] i 1827 og regnes som byens og landets første permanente offentlige teater.  
'''[[Strømbergs teater (Christiania)|Strømbergs teater]]''' ble etablert i [[Christiania]] i 1827 og regnes som byens og landets første permanente offentlige teater.  


Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772–1834)]] som stod for etableringen av teateret.
Det var den svenske teatermannen og danselæreren [[Johan Peter Strömberg (1772-1834)|Johan Peter Strömberg]] (1772-1834)  som stod for etableringen av teateret.


Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)|Det dramatiske Selskab]].
Strømberg hadde tidligere vært involvert i dannelsen av [[Det borgerlige dramatiske Selskab]], som var et motstykke til [[Det Dramatiske Selskab (Christiania)|Det dramatiske Selskab]].
Linje 12: Linje 12:
Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant plass 4. november 1827. Teaterstykket var Strømbergs eget verk og het "Fredsfesten".   
Den første teateroppsetningen på Strømbergs teater fant plass 4. november 1827. Teaterstykket var Strømbergs eget verk og het "Fredsfesten".   


Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige.
Uroppførelsen var ikke helt uproblematisk. Stykket var en slags nasjonaldagsmarkering av datoen for [[Stortinget]]<nowiki/>s godkjennelse i 1814 av unionen med Sverige. Dette ble ikke tatt godt imot av alle. Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive i kritikken av denne markeringen.


Stykket skal ha utløst en voldsom pipekonsert, der blant andre [[Henrik Wergeland]] var blant de aktive.  
Det var nok både kritikken rundt dette og den ellers dårlige teateroppførelsen som førte til kritikk fra publikum.


''"Det forefalt en del piping og og annen spetakkel, som gjorde opsikt på det tidspunkt og vakte Carl Johans misnøie"''<ref name=":0" />
Slik stod kvelden beskrevet i en anonym erindring signert "Av en gammel Kristianensers Optegnelser", publisert i [[Morgenposten]], 07.01.1919<ref>''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.</ref>:
 
Slik stod kvelden beskrevet i en anonym erindring signert ''"Av en gammel Kristianensers Optegnelser",'' publisert i [[Morgenposten]], 07.01.1919:


{{sitat|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}
{{sitat|Om Stellet og Utstyret inde paa Scenen var godt eller undermaals tarvelig,det har jeg ingen Kyndighet til at Dømme om. Strømberg sa selv at det var storartet, det samme hævdet altsaa hans kone bestandig. Men den som ser det hele en enkelt Gang, og da ovenikjøpet bakfra, han bør jo holde sin Mund. Jeg Saa at Scenen forestillet en klippefuld Egn, Klipperne var visst gode, Trærne har jeg aldrig set Make til i Naturen, for de var en mellemting mellem Birk, Gran og Palme. Men Strømberg hadde jo selv malt det altsammen, og selvgjort er vegjort. (...) Ret megen Erindring om hvad denne "Fredsfesten" eller "Forsoningsfesten" dreiet sig om, har jeg ikke. Og ikke tror jeg, jeg har tapt saa svært meget ved at jeg ikke begrep den.}}
Linje 25: Linje 23:


== "Hustruen" ==
== "Hustruen" ==
Den andre offisielle åpningforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var «Hustruen» av August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot Strømbergs uskolerte skuespillere.  
Den offisielle åpningsforestillingen 30. januar 1827 endte også med drama. Da var «Hustruen» av tyske August von Kotzebue på programmet og kritikken haglet mot Strømbergs uskolerte skuespillere.  
 
== Bygningen ==
Teateret holdt til i en bygning like nedenfor hjørnet av Akersgata i nåværende [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] og var tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]].
 
Det var plass til rundt 800 tilskuere i publikum, som var en sal som viste seg å bli vanskelig å fylle. Christiania hadde på den tid omtrent 15 000 innbyggere og byen var for liten til å fylle teateret tre ganger i uken som Strømberg hadde planer om.
 
== Medvirkende ==
 
*[[Ferdinand Gjøs (1790-1852)]]: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>


== Teaterets oppløsning ==
== Teaterets oppløsning ==
Linje 45: Linje 34:
Dette ble til slutt avløst da [[Nationaltheateret]] ble ferdigstilt i 1899.
Dette ble til slutt avløst da [[Nationaltheateret]] ble ferdigstilt i 1899.


*  
== Bygningen ==
Teateret holdt til i en bygning like nedenfor hjørnet av [[Akersgata]] i nåværende [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] og var tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]].
 
Det var plass til rundt 800 tilskuere, som det viste seg å være et tall det var vanskelig å fylle. Christiania hadde på den tid omtrent 15 000 innbyggere og byen var for liten til å fylle teateret tre ganger i uken som Strømberg hadde planer om.
 
== Medvirkende til teateret ==
 
*[[Ferdinand Gjøs (1790-1852)]]: dekorasjonsmaler<ref name=":0">''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 51: Linje 47:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* ''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981152_001}}.
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Str%C3%B6mbergs_Teater Om Strømbergs Teater i Oslo Byleksikon]
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Str%C3%B6mbergs_Teater Om Strømbergs Teater i Oslo Byleksikon]
* ''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.
* ''Morgenposten 1919.01.07''. 19190107. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19190107_13_5_1}}.
{{DEFAULTSORT:Strømbergs teater (Christiania)}}
{{DEFAULTSORT:Strømbergs teater (Christiania)}}
{{bm}}
{{bm}}