Strømmen Staal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0025 Strømmen staal emblem.jpg|Strømmen Staals emblem|}}
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0025 Strømmen staal emblem.jpg|Strømmen Staals emblem|}}
'''[[Strømmen Staal]]''' ble opprettet i [[1902]] av [[Nils Claus Ihlen]] som en egen avdeling under [[Strømmens Værksted]]. Bedriften var det første [[stålstøperi]]et i landet. Støperiet ble anlagt på motsatt side av elva der [[Lerdal sag]] hadde stått. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble hovedproduktet, men det ble også levert mange [[vannturbiner]] til kraftutbyggingen.</onlyinclude>
'''[[Strømmen Staal]]''' ble opprettet i [[1902]] av [[Nils Claus Ihlen]] som en egen avdeling under [[Strømmens Værksted]]. Bedriften var det første [[stålstøperi]]et i landet. Støperiet ble anlagt på motsatt side av elva der [[Lerdal sag]] hadde stått. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble hovedproduktet, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen.</onlyinclude>


== Innfasing av elektriske støpeovner ==
== Innfasing av elektriske støpeovner ==

Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 19:01

Strømmen Staals emblem

Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Støperiet ble anlagt på motsatt side av elva der Lerdal sag hadde stått. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble hovedproduktet, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen.

Innfasing av elektriske støpeovner

I 1925 gikk stålstøperiet over til elektriske støpeovner, noe som var viktig for å følge med i konkurransen. Skipsstevner, skipsror og skipspropeller fra Strømmen fikk et godt navn, og spesielt den rustfrie Strømmen-propellen ble kjent i verdens skipsindustri. Med årene ble skipene større og større, og delene som trengtes, ble tilsvarende svære og tunge. Frakten til Oslo havn måtte oftest skje som nattlige spesialtransporter som krevde store ressurser.

Støpingens ulike faser

Strømmen bedriftsavis melder om rekord for ny skipsstevn 1949.
Foto: Ukjent/Strømmen bedriftsavis
  • Støpestykket krever en presist utformet tremodell.
  • Flytende stål transportert i spesialutformede støpeøser.
  • Ferdig støpestykke - her i form av en turbin.
Akterstevn utført som tremodell. Den ble så lagt i støpesand, modellen ble fjernet, og stevnen ble støpt.
Støpeøser slik vi i dag kan se dem på utsiden av Strømmen Storsenter.
Turbin levert til vannkraftutbygging.

Fusjon

Stålstøperiet ble i 1970 slått sammen med Raufoss Ammunisjonsfabrikker med en eierandel på 50 prosent hver. Bedriften fikk navnet Strømmen Staal - Strømmen Raufoss, og ble ledet av Alf Ihlen.

Oppbrudd

1970-årene bød på store utfordringer. Med stadig økende skipsstørrelser økte skipsdelene tilsvarende. Transportene til Oslo havn måtte skje på natten, og ledninger og master måtte demonteres. Dette medførte voldsomme kostnader, og bidro til en sviktende lønnsomhet.

I 1978 ble Strømmen Staal nedlagt, og bygningsmassen ble overdratt til Olav Thon [1], som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.

En propelleveranse i tre trinn

En av de siste skipsstevnene fra Strømmen Staal 1974. Transport var så stor at den måtte foregå på natten.
Foto: Ukjent fotograf og kilde
  • Etter støping måtte propellene omhyggelig pusses til sin riktige form.
  • Transporten måtte skje på et veinett som ikke var tilpasset dette formålet.
  • Propellen ferdig montert var et vakkert skue.
Propell hengende i bedriftens store pusseri, klar for forsendelse til skipsverftet.
En skipspropell på vei til Oslo havn krevde mer enn to veibaner.
Skipet med akterstevn og Strømmen-propell montert.

Litteratur og kilder

  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla
  • Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.