Skribenter
11 422
redigeringer
Lagt inn foto.
(Alternative produktlinjer med foto.) |
(Lagt inn foto.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | |||
{|style="margin-left: auto; margin-right: auto; border: none;" | {|style="margin-left: auto; margin-right: auto; border: none;" | ||
|-style="vertical-align:top; " | |-style="vertical-align:top; " | ||
| Linje 27: | Linje 28: | ||
== Leveranser i Norge og utlandet == | == Leveranser i Norge og utlandet == | ||
Direktørene Segelcke og Hauge hadde begge studert i [[Tyskland]], og de innså at det var nødvendig å kunne levere til både innenlandske og utenlandske markeder etter hvert som konjunkturene endret seg | Direktørene Segelcke og Hauge hadde begge studert i [[Tyskland]], og de innså at det var nødvendig å kunne levere til både innenlandske og utenlandske markeder etter hvert som konjunkturene endret seg. | ||
=== Lokale hus === | [[Riksantikvaren]] har i [[2019]] gjort en bred gjennomgang av alt foreliggende tegningsmateriale fra Strømmen Trævarefabrik. De har da fastslått at fabrikken alt i alt leverte rundt 1000 hus. Samtlige tegninger er scannet, det utgjør rundt 36.000 blad nå er tilgjengelig på https://kulturminnebilder.ra.no/fotoweb/archives/5017-Aktuelt/ | ||
I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i 1890-årene | Det fører for langt å gi en omtale av samtlige, men i det følgende skal vi nevne noen av de mest markante. | ||
=== Innenlandske leveranser === | |||
Vi starter med en opplisting av noen interessante eksempler. Listen er ikke en komplett oversikt, men er ordnet etter leveringsår. Tilhørende foto ligger i samlingen nedenfor. | |||
* Bolig, direktør Christen A. Segelcke, Sletta, Strømmen. 1893. | |||
* Sigv Bergesens landsted Haugen 1895. Foto Carl Kørner. Ark Johan J. Meyer | |||
* St Hanshaugen Restaurant 1896 brent 1936. Holm Hansen Munthe. Maken er levert Keier Wilhelms flåtebase i Potsdam. | |||
* Voksenkollen Hospits. 1900 Ark Halfdan Berle | |||
* Talestasjon Lillestrøm stasjon 1900. Ark. Johan Bernhard Carlsen | |||
* Pyntestuen, Sandefjord 1905. Banksjef Lars Klaveness. | |||
* Festiviteten, Eidsvoll Verk 1909. Ark. Finn Knudsen. | |||
* Kontorbygning Bøhnsdalen 1910. Ark. Olav Olson. | |||
* Spitsbergen Radio 1911. Se egen omtale nedenfor. | |||
* Fredheim skole 1912. Ark. Olav Olson. | |||
* Solheim skole innvielsen 1913. Ark. Olav Olson. | |||
* Østreheim, Oslo Østre Skytterlag | |||
* Svalbard telegraf 1911. Ark. Olav Olson. Måtte leveres hurtig. | |||
* Søndre Stalsberg 1920. Ark. Olav Olson. Complet færdige Huse. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
St Hanshaugen Oslo with restaurant.jpg|St. Hanshaugen, restaurant "Hasselbakken", oppført 1896, nedbrent 1936. | |||
Talestasjon Lillestrøm stasjon OB.Z06974.jpg|Talestasjon Lillestrøm stasjon fra 1900. Arkitekt Johan Bernhard Carlsen. | |||
Hospital Woksenkollen - no-nb digifoto 20160114 00013 NB NS 000054.jpg|Voksenkollen Hospits fra 1900. Arkitekt Halfdan Berle. Nasjonalbiblioteket. | |||
Pyntestuen Sandefjord.jpg|Pyntestuen for bankchef Lars Klaveness, Sandefjord. 1905. Arkitekt Olav Olson. | |||
Fredheim skole Loerenskog LL061.jpg|Fredheim skole Lørenskog. Foto André Clemetsen. | |||
Solheim skole Lørenskog.jpg|Solheim skole Lørenskog. Akershusbasen. | |||
1402 Eidsvold Verk. Festivitetslokalet - no-nb digifoto 20150826 00083 bldsa PK22870.jpg|Festiviteten, Eidsvold Verk. 1909. Nasjonalbiblioteket. | |||
</gallery> | |||
Stasjonsbygninger: Disse utgjør en stor gruppe, og er omtalt under avsnittet '''Registreringer''' nedenfor. | |||
=== Lokale hus i fabrikkens nærhet === | |||
I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i [[1890-årene]] – velegnet for fremvisning til potensielle kunder som på en lettvint måte kunne ta toget fra [[Kristiania]] til Strømmen - bilen hadde ennå ikke gjort sitt inntog. Ut over disse finnes fortsatt flere andre hus fra fabrikkens første år rundt i Strømmen og nærmeste omegn. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Segelckehuset.jpg|Bolig for direktør Christen A. Segelcke på Sletta, Strømmen. 1893. | |||
Trevarelokalet fra sør.JPG|Trevarelokalet ferdig restaurert 2016. <small>Foto Steinar Bunæs</small> | |||
</gallery> | |||
=== Spitsbergen Radio === | |||
En av de mange norske bestrebelsene for suverenitet over Svalbard var opprettelsen av en telegrafstasjon i 1911. Stortinget bevilget rikelig med penger til stasjonen, som det var viktig å få etablert for å imøtegå russiske og svenske protester. Løsningen ble derfor prefabrikkerte hus fra Strømmen Trævarefabrik. Arbeidere fra Strømmen fulgte med til Svalbard, og telegrafstasjonen ble reist på rekordtid. Like etter at Svalbard i 1925 kom under norsk herredømme ble navnet endret fra Spitsbergen Radio til Svalbard radio med kallesignalet LGS. | |||
Cand. philol. Oddvar M. Ulvang skrev sin hovedoppgave ved Universitet i Tromsø med denne tittel: «Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935». I Svalbardposten nr. 5 – 1. februar 2002 har han i et leserinnlegg med tittelen «Den første telegraf….» utdypet temaet. Fra innlegget siterer vi: | |||
«9. juli 1911 ankom «D/S Fanny» til Finneset i Green Harbour (Grønfjorden) fullastet med radioutstyr til det som skulle bli Spitsbergen Radio. Allerede dagen etter var arbeidet i full gang, man hadde ingen tid å miste. Da radiomastene var ferdige 23. juli, ble det norske splittflagget for første gang festet i toppen som et synlig tegn på at Den norske Stat var etablert på Spitsbergen, som den gang var «terra nullius», eller ingenmannsland….. | |||
Jeg er nemlig av den oppfatning at Spitsbergensambandet var et bevisst trekk fra norske myndigheter for å få et «fotfeste» på Spitsbergen. Jeg har begrunnet dette i hovedfagsoppgaven min, som jeg i ettertid gremmer meg litt over ikke å ha gitt et mer spenstig navn: Spitsbergen mot norsk suverenitet: Telekommunikasjon som strategisk virkemiddel.» | |||
Å etablere Spitsbergen Radio var altså et viktig ledd i den norske annekteringen av Svalbard. Strømmen Trævarefabriks hurtige leveranse var et viktig ledd i denne operasjonen. | |||
Dessverre er det i dag lite igjen av stasjonen – den ble ødelagt under et bombeangrep av de tyske slagskipene Tirpitz og Scharnhorst under andre verdenskrig (1943). | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Gronnfjord-telenor-1911.jpg|Spitsbergen radio. Telegrafstasjon 1911 i Grønnfjord, Svalbard. Telenor. | |||
</gallery> | |||
Foto: Historisk foto av Grønfjorden med Spitsbergen radio, tatt 1911 – samme år som radiostasjonen åpnet. Ukjent fotograf. Off. eiendom. Wikipedia. | |||
=== Eksporten === | === Eksporten === | ||