Strømmen Trævarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
→‎Innenlandske leveranser: Sørum skole Lillestrøm lagt inn.
(→‎Innenlandske leveranser: Sørum skole Lillestrøm lagt inn.)
(24 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
{{TOC right}}
{{TOC right}}
<onlyinclude>{{thumb|Str Træv 1890.jpg|Strømmen Trævarefabrik rundt 1890|Ukjent/MiA}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Str Træv 1890.jpg|Strømmen Trævarefabrik rundt 1890|Ukjent/MiA}}</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'',  ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Intensjonen var å levere trevarer som dører, vinduer og listverk til det innenlandske marked samt noe eksport. Allerede i [[1886]] fikk fabrikken en forespørsel om levering av en kirke til Madagaskar, imidlertid ser det ikke ut til at denne kom til utførelse. Men i [[1887]] ble det gjort forsøk på å levere komplette hus, og det er på det rene at enkle  sommerhus ble produsert samme år. Etter kort tid var bedriften i gang med en ferdighusproduksjon som snart fant veien til alle verdensdeler, inklusiv Antarktis. </onlyinclude>  
<onlyinclude>'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'',  ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Med god bistand fra solide interessenter fikk de kjøpt Braate sag og mølle ved [[Sagelva]] i [[Strømmen]]. Intensjonen var å levere trevarer som dører, vinduer og listverk til det innenlandske marked, samt noe eksport. Allerede i [[1886]] fikk fabrikken en forespørsel om levering av en kirke til [[Madagaskar]], imidlertid ser det ikke ut til at denne kom til utførelse. Men i [[1887]] ble det gjort forsøk på å levere komplette hus, og det er på det rene at enkle  sommerhus ble produsert samme år. Etter kort tid var bedriften i gang med en ferdighusproduksjon som snart fant veien til alle verdensdeler, inklusiv Antarktis. </onlyinclude>  


Som det fremgår av innholdsfortegnelsen er det i artikkelen søkt å gi et mest mulig komplett bilde av en bedrift som for hundre år siden opparbeidet seg verdensry. Gode hjelpere i inn- og utland har bidratt til å gi historien dybde og variasjon.
Som det fremgår av innholdsfortegnelsen er det i artikkelen søkt å gi et mest mulig komplett bilde av en bedrift som for hundre år siden opparbeidet seg verdensry. Gode hjelpere i inn- og utland har bidratt til å gi historien dybde og variasjon. Den lokale foreningen [[Trevar'ns Venner]] tar i dag hånd om Trevarlokalet og svarer gjerne på spørsmål om Strømmen Trævarefabriks virksomhet og menge leveranser.
{{thumb|Ansatte Trævarn.jpg|Ansatte ved Strømmen Trævarefabrik 1918.|Ukjent/MiA}}
{{thumb|Ansatte Trævarn.jpg|Ansatte ved Strømmen Trævarefabrik 1918.|Ukjent/MiA}}


Linje 27: Linje 27:


== Leveranser i Norge og utlandet ==
== Leveranser i Norge og utlandet ==
Direktørene Segelcke og Hauge hadde begge studert i [[Tyskland]], og de innså at det var nødvendig å kunne levere til både innenlandske og utenlandske markeder etter hvert som konjunkturene endret seg. Her er noen eksempler på interessante leveranser.
Direktørene Segelcke og Hauge hadde begge studert i [[Tyskland]], og de innså at det var nødvendig å kunne levere til både innenlandske og utenlandske markeder etter hvert som konjunkturene endret seg.  


=== Lokale hus ===
[[Riksantikvaren]] har i [[2019]] gjort en bred gjennomgang av alt foreliggende tegningsmateriale fra Strømmen Trævarefabrik. De har da fastslått at fabrikken alt i alt leverte rundt 1000 hus. Samtlige tegninger er scannet, det utgjør rundt 36.000 blad nå er tilgjengelig på [https://kulturminnebilder.ra.no/fotoweb/archives/5017-Aktuelt/ Kulturminnebilder]
I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i 1890-årene - velegnet for fremvisning til potensielle kunder som på en lettvint måte kunne ta toget fra Kristiania til Strømmen - bilen hadde ennå ikke gjort sitt inntog. Ut over disse finnes fortsatt flere andre hus fra fabrikkens første år rundt i Strømmen og nærmeste omegn.
Det fører for langt å gi en omtale av samtlige, men i det følgende skal vi nevne noen av de mest markante.
 
=== Innenlandske leveranser ===
Vi starter med en opplisting av noen interessante eksempler. Listen er ikke en komplett oversikt, men er ordnet etter leveringsår. Tilhørende foto ligger i samlingen nedenfor.
* Bolig, direktør Christen A. Segelcke, Sletta, Strømmen. 1893.
* Sigv Bergesens landsted Haugen 1895. Foto Carl Kørner. Ark Johan J. Meyer
* St Hanshaugen Restaurant 1896 brent 1936. Holm Hansen Munthe. Maken er levert Keier Wilhelms flåtebase i Potsdam.
* Voksenkollen Hospits. 1900 Ark Halfdan Berle
* Talestasjon Lillestrøm stasjon 1900. Ark. Johan Bernhard Carlsen
* Sørum skole, Lillestrøm. Oppført 1902.
* Pyntestuen, Sandefjord 1905. Banksjef Lars Klaveness.
* Festiviteten, Eidsvoll Verk 1909. Ark. Finn Knudsen.
* Kontorbygning Bøhnsdalen 1910. Ark. Olav Olson. Se egen presentasjon nedenfor.
* Spitsbergen Radio 1911. Se egen omtale nedenfor.
* Fredheim skole 1912. Ark. Olav Olson.
* Solheim skole innvielsen 1913. Ark. Olav Olson.
* Østreheim, Oslo Østre Skytterlag
* Svalbard telegraf 1911. Ark. Olav Olson. Måtte leveres hurtig.
* Søndre Stalsberg 1920. Ark. Olav Olson. Complet færdige Huse.
 
<gallery widths=175 heights=175>
Sigv Bergesens landsted.PNG|Sigv Bergesens landsted Haugen i Stavanger, oppført 1895.
St Hanshaugen Oslo with restaurant.jpg|St. Hanshaugen, restaurant "Hasselbakken", oppført 1896, nedbrent 1936.
Talestasjon Lillestrøm stasjon OB.Z06974.jpg|Talestasjon Lillestrøm stasjon fra 1900. Arkitekt Johan Bernhard Carlsen.
Sørum skole (Lillestrøm).jpg|Sørum skole, Lillestrøm, oppført 1902. Akershusmuseets fotosamling.
Hospital Woksenkollen - no-nb digifoto 20160114 00013 NB NS 000054.jpg|Voksenkollen Hospits fra 1900. Arkitekt Halfdan Berle. Nasjonalbiblioteket.
Pyntestuen Sandefjord.jpg|Pyntestuen for bankchef Lars Klaveness, Sandefjord. 1905. Arkitekt Olav Olson.
1402 Eidsvold Verk. Festivitetslokalet - no-nb digifoto 20150826 00083 bldsa PK22870.jpg|Festiviteten, Eidsvold Verk. 1909. Nasjonalbiblioteket.
Østreheim.jpg|Østreheim, oppført for Oslo Østre Skytterlag 1910.
Fredheim skole Loerenskog LL061.jpg|Fredheim skole Lørenskog. Oppført 1912. Foto André Clemetsen.
Solheim skole Lørenskog.jpg|Solheim skole Lørenskog. Oppført 1913. Akershusbasen.
Søndre Stalsberg 1920.jpg|Søndre Stalsberg våningshus for general Kristian Laake oppført 1920.
</gallery>
 
==== Bøhnsdalen fabrikker - Kontorbygning ====
Strømmen Trævarefabrik leverte i 1910 en større kontorbygning til Bøhnsdalen fabrikker på Bøn i Eidsvoll kommune.
Denne er tatt meget godt vare på, og er fortsatt en staselig bygning som troner over det øvrige fabrikkomplekset.
 
<gallery widths=250 heights=250>
Bøhnsdalen Kontorbygning.jpg|Bøhnsdalen Mill`s LTD, Bøn. Foto av kontorbygningen, oppført 1910.
Bøhnsdalen. Fasade.jpg|Bøhnsdalen fabrikker. Tegning av hovedfasade.
Bøhnsdalen fabrikker.Gavlfasader.jpg|Bøhnsdalen fabrikker. Gavlfasader.
Bøhnsdalen Mill`s LTD, Bøn. Inngangsparti..jpg|Bøhnsdalen fabrikker. Inngangsparti.
Bøhnsdalen 1961 .png|Bøhnsdalen 1961 .png|Bøhnsdalen fabrikker. Kontorbygningen fra Strømmen Trævarefabrik øverst i bildet.
</gallery>
 
Stasjonsbygninger: Disse utgjør en stor gruppe, og er omtalt under avsnitt 6 '''Registreringer''' nedenfor.
 
==== Lokale hus i fabrikkens nærhet ====
I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i [[1890-årene]] – velegnet for fremvisning til potensielle kunder som på en lettvint måte kunne ta toget fra [[Kristiania]] til Strømmen - bilen hadde ennå ikke gjort sitt inntog.
 
Trevarelokalet fra 1895 var ved siste århundreskifte sterkt preget av års elde og mangelfullt vedlikehold. Lokalet sto avstengt i fire år før organisasjonen [[Trevar'ns Venner]] i 2009 ble etablert som et samarbeid mellom [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]], [[Strømmen og Skjetten Sanitetsforening]] og [[Lions Club Strømmen]] og andre frivillige. Etter åtte års innsats sto lokalet klart, og er i dag hyppig utleid til stedets befolkning.
 
Ut over de nevnte husene finnes fortsatt flere andre representative hus fra fabrikkens første år rundt i Strømmen og nærmeste omegn.
 
<gallery widths=250 heights=250>
Segelckehuset.jpg|Bolig for direktør Christen A. Segelcke på Sletta, Strømmen. 1893.
Trevarelokalet fra sør.JPG|[[Trevarelokalet]] ferdig restaurert 2016. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
</gallery>
 
==== Spitsbergen Radio ====
En av de mange norske bestrebelsene for suverenitet over Svalbard var opprettelsen av en telegrafstasjon i 1911. Stortinget bevilget rikelig med penger til stasjonen, som det var viktig å få etablert for å imøtegå russiske og svenske protester. Løsningen ble derfor prefabrikkerte hus fra Strømmen Trævarefabrik. Arbeidere fra Strømmen fulgte med til Svalbard, og telegrafstasjonen ble reist på rekordtid. Like etter at Svalbard i 1925 kom under norsk herredømme ble navnet endret fra Spitsbergen Radio til Svalbard Radio med kallesignalet LGS.
Cand. philol. Oddvar M. Ulvang skrev sin hovedoppgave ved Universitet i Tromsø med denne tittel: «Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935». I Svalbardposten nr. 5 – 1. februar 2002 har han i et leserinnlegg med tittelen «Den første telegraf….» utdypet temaet. Fra innlegget siterer vi:
 
«9. juli 1911 ankom «D/S Fanny» til Finneset i Green Harbour (Grønfjorden) fullastet med radioutstyr til det som skulle bli Spitsbergen Radio. Allerede dagen etter var arbeidet i full gang, man hadde ingen tid å miste. Da radiomastene var ferdige 23. juli, ble det norske splittflagget for første gang festet i toppen som et synlig tegn på at Den norske Stat var etablert på Spitsbergen, som den gang var «terra nullius», eller ingenmannsland…..
Jeg er nemlig av den oppfatning at Spitsbergensambandet var et bevisst trekk fra norske myndigheter for å få et «fotfeste» på Spitsbergen. Jeg har begrunnet dette i hovedfagsoppgaven min, som jeg i ettertid gremmer meg litt over ikke å ha gitt et mer spenstig navn: Spitsbergen mot norsk suverenitet: Telekommunikasjon som strategisk virkemiddel.»
Å etablere Spitsbergen Radio var altså et viktig ledd i den norske annekteringen av Svalbard. Strømmen Trævarefabriks hurtige leveranse var et viktig ledd i denne operasjonen.
Dessverre er det i dag lite igjen av stasjonen – den ble ødelagt under et bombeangrep av de tyske slagskipene Tirpitz og Scharnhorst under andre verdenskrig (1943).
 
<gallery widths=250 heights=250>
Gronnfjord-telenor-1911.jpg|Spitsbergen radio. Telegrafstasjon 1911 i Grønnfjord, Svalbard. Telenor.
</gallery>


=== Eksporten ===
=== Eksporten ===
Linje 43: Linje 114:
{{thumb|Strømmenhus Cape Adare Antarktis 1899.jpg|Strømmenhusene på Cape Adare Antarktis ble reist mens ekspedisjonsskipet "Southern Cross" ennå lå ved stranden i februar 1899. Skipet vendte som avtalt tilbake ett år senere.|Ukjent/SPRI, New Zealand}}
{{thumb|Strømmenhus Cape Adare Antarktis 1899.jpg|Strømmenhusene på Cape Adare Antarktis ble reist mens ekspedisjonsskipet "Southern Cross" ennå lå ved stranden i februar 1899. Skipet vendte som avtalt tilbake ett år senere.|Ukjent/SPRI, New Zealand}}
==== Første hus på Antarktisfastlandet ====
==== Første hus på Antarktisfastlandet ====
Huset til [[Carsten E. Borchgrevink]]s overvintringsekspedisjon på Cape Adare i Antarktis ble levert til ekspedisjonsskipets avgang fra London høsten [[1898]]. Huset var en lemmekonstruksjon som mannskapet monterte selv. Ekspedisjonen var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Konstruksjonen har vist seg å tåle det polare klimaet godt - det står fremdeles.  
Huset til [[Carsten Borchgrevink]]s overvintringsekspedisjon på Cape Adare i Antarktis ble levert til ekspedisjonsskipets avgang fra London høsten [[1898]]. Huset var en lemmekonstruksjon som mannskapet monterte selv. Ekspedisjonen var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Konstruksjonen har vist seg å tåle det polare klimaet godt - det står fremdeles.  


Borchgrevink gjorde mange interessante observasjoner av verdi for senere ekspedisjoner. På returreisen seilte de langs den steile Rossbarrieren, og fant etter en tid et lavere parti som muliggjorde ilandstigning. Stedet døpte de Hvalbukta. Kunnskapen om dette ble en avgjørende fordel for [[Roald Amundsen]] da han 11 år senere kunne starte kappløpet mot Sydpolen 10 mil nærmere polpunktet enn rivalen Scott.  
Borchgrevink gjorde mange interessante observasjoner av verdi for senere ekspedisjoner. På returreisen seilte de langs den steile Rossbarrieren, og fant etter en tid et lavere parti som muliggjorde ilandstigning. Stedet døpte de Hvalbukta. Kunnskapen om dette ble en avgjørende fordel for [[Roald Amundsen]] da han 11 år senere kunne starte kappløpet mot Sydpolen 10 mil nærmere polpunktet enn rivalen Scott.  
Linje 53: Linje 124:
{{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Hvalfangerkirken i Grytviken på Syd-Georgia. Arkitekt Adalbert Kielland. |Ukjent/Ukjent}}
{{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Hvalfangerkirken i Grytviken på Syd-Georgia. Arkitekt Adalbert Kielland. |Ukjent/Ukjent}}


==== Hvalfangerkirken på Sør-Georgia ====
==== [[Hvalfangerkirken på Sør-Georgia]] ====
Fabrikken leverte i [[1913]] kirken som hvalfangerne i Grytviken på Sør-Georgia selv oppførte på 29 dager. Kirken var tegnet av arkitekt [[Adalbert Kielland]]. Den hadde norsk prest fram til [[1931]]. Da fangststasjonen ble nedlagt på [[1960]]-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene av 1900-tallet er den blitt restaurert. Det var hvalfangerklubbene i [[Østfold]] og [[Vestfold]] som i samarbeid med britiske forskere satte den i stand, og i [[1999]] ble den vigslet på nytt. Organisasjonen ''Øyas Venner'' i [[Sandefjord]] gjennomførte ved hundreårsjubileet i 2013 et jubileumscruise med minnegudstjeneste på selve vigslingsdagen - 1. juledag.  
Fabrikken leverte i [[1913]] kirken som hvalfangerne i [[Grytviken]] [[Sør-Georgia]] selv oppførte på 29 dager. Kirken var tegnet av arkitekt [[Adalbert Kielland]]. Den hadde norsk prest fram til [[1931]]. Da fangststasjonen ble nedlagt på [[1960]]-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene av 1900-tallet er den blitt restaurert. Det var hvalfangerklubbene i [[Østfold]] og [[Vestfold]] som i samarbeid med britiske forskere satte den i stand, og i [[1999]] ble den vigslet på nytt. Organisasjonen ''Øyas Venner'' i [[Sandefjord]] gjennomførte ved hundreårsjubileet i 2013 et jubileumscruise med minnegudstjeneste på selve vigslingsdagen - 1. juledag.


==== Andre kirkeleveranser ====
==== Andre kirkeleveranser ====
Linje 999: Linje 1 070:
[https://nl.wikipedia.org/wiki/Arnhemse_tram Tramhuis]
[https://nl.wikipedia.org/wiki/Arnhemse_tram Tramhuis]
  || [[Fil:Arnhem Stationsplein Utrechtseweg Arnhem.jpg|300px]] <small>Kilde: Arnhemtram.blogspot.nl</small>
  || [[Fil:Arnhem Stationsplein Utrechtseweg Arnhem.jpg|300px]] <small>Kilde: Arnhemtram.blogspot.nl</small>
|-
|Lochem (Gelderland)
Veerweg 9
7213 EA  Gorssel
Navn: Theehuisje, landhuis Ravensweerd
Byggherre: Mr. A.J. de Jong Schouwenburg
||No. 30 Type 2
||Ca. 1910
||[http://www.kasteleningelderland.nl/Kastelen/ravensweerd.html Ravensweerd]
(Se også: Oslobilder)
||[[Fil:Lochem Veerweg 9 Gorssel.jpg|300px]] <small>Kilde: Johan Doornenbal</small>
|-
|-
| Nijmegen (Gelderland)
| Nijmegen (Gelderland)
Linje 1 596: Linje 1 678:
[http://toerisme.heuvelland.be/tourism/850-www/231-www/535-www.html Tourism]<br />
[http://toerisme.heuvelland.be/tourism/850-www/231-www/535-www.html Tourism]<br />


  || [[Fil:Belgia, Terhulpen.jpg|300px]] <br />
  || [[Fil:Belgia, Heuvelland 1.jpg|300px]] <br />
<small>Kilde: Johan Doornenbal, Nederland</small>
<small>Kilde: Johan Doornenbal, Nederland</small>
|-
|-
Linje 2 231: Linje 2 313:
Rominten  
Rominten  
(Province: East Prussia)
(Province: East Prussia)
Rominten


Theerbunde / I 1897 omdøpt til: Kaiserlich Rominten
Theerbunde / I 1897 omdøpt til: Kaiserlich Rominten


Leverandør ikke påvist med sikkerhet.
Byggherre: Keiser Wilhelm II av Tyskland
Byggherre: Keiser Wilhelm II av Tyskland


Linje 2 248: Linje 2 333:
Rominten  
Rominten  
(Province: East Prussia)
(Province: East Prussia)
Rominten


Das Kaiserliche Jagdhaus in Rominten / Das Jagdschloß von Rominten
Das Kaiserliche Jagdhaus in Rominten / Das Jagdschloß von Rominten
Linje 2 253: Linje 2 340:
Byggherre: Keiser Wilhelm II av Tyskland  
Byggherre: Keiser Wilhelm II av Tyskland  


Leverandør ikke påvist med sikkerhet.
Status: Brent eller revet i WWII i 1945 og gjenoppbygd ved Kaliningrads Central Park.
Status: Brent eller revet i WWII i 1945 og gjenoppbygd ved Kaliningrads Central Park.
  || Special design:
  || Special design:
Linje 2 276: Linje 2 364:
Rominten  
Rominten  
(Province: East Prussia)
(Province: East Prussia)
Rominten


Hubertus-Kapelle
Hubertus-Kapelle


Byggherre: Keiser Wilhelm II av Tyskland  
Byggherre: Keiser Wilhelm II av Tyskland  
 
Leverandør ikke påvist med sikkerhet.
Status: Brent eller revet i WWII in 1945.
Status: Brent eller revet i WWII in 1945.
  || Special design:
  || Special design:
Linje 2 296: Linje 2 386:
Rominten  
Rominten  
(Province: East Prussia)
(Province: East Prussia)
Rominten


Verbindungsgang und Jagdschloss der Keiserin Auguste Viktoria (The Empress-wing)
Verbindungsgang und Jagdschloss der Keiserin Auguste Viktoria (The Empress-wing)


Byggherre: Keiser Wilhelm II av Tyskland  
Byggherre: Keiser Wilhelm II av Tyskland  
 
Leverandør ikke påvist med sikkerhet.
Status: Brent eller revet i WWII in 1945.
Status: Brent eller revet i WWII in 1945.


Linje 2 312: Linje 2 404:
<small>Kilde: Johan Doornenbal</small>
<small>Kilde: Johan Doornenbal</small>
|}
|}


==== Skottland ====
==== Skottland ====
Linje 3 066: Linje 3 157:
[https://www.safarinow.com/go/swisscottageguesthouse/ Safari]<br />
[https://www.safarinow.com/go/swisscottageguesthouse/ Safari]<br />


  || [[Fil:Sør-Afrika, Cape Town 1.jpg|300px]]<br />
  ||
<small>Kilde: Google Maps</small>
|-
|-
| Cape Town
| Cape Town
Linje 3 083: Linje 3 173:
  || 1902
  || 1902
  || [http://www.beepainters.com/5-crown-crescent-camps-bay/ Camps]<br />
  || [http://www.beepainters.com/5-crown-crescent-camps-bay/ Camps]<br />
  || [[Fil:Sør-Afrika, Cape Town 2.jpg|300px]]<br />
  ||
<small>Kilde: Google Maps</small>
|-
|-
| Cape Town
| Cape Town
Linje 3 101: Linje 3 190:
  || 1902
  || 1902
  || -
  || -
  || [[Fil:Sør-Afrika, Cape Town 3.jpg|300px]]<br />
  ||
<small>Kilde: Google Maps</small>
|-
|-
| Cape Town
| Cape Town
Linje 3 131: Linje 3 219:
  || -
  || -
  || [http://www.thesenknysna.co.za/Documents/FamilyHistory.htm Thesen]<br />
  || [http://www.thesenknysna.co.za/Documents/FamilyHistory.htm Thesen]<br />
  || [[Fil:Sør-Afrika, Cape Town 5.jpg|300px]]<br />
||
<small>Kilde: Google Maps, Philip Caveney</small>
|-
| eThekwini
(Province: KwaZoeloe-Natal)
 
Durban
 
Byggherre: Mr. W. Mcl. Homan
||No. 30
Type 2
 
||1902
||Se også:
[http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F18586?fuzzy=1&query=%22hytter%22&without_pictures=1&rows=48&sort_by=&page=4&count=385&search_context=1&pos=171 Oslobilder]<br />
  ||[[Fil:Hus No.30.jpg|300px]]<br />
<small>Kilde: Johan Doornenbal</small>
|-
|-
| Fra Strømmen Trævarefabriks Tømmermannsbygning.
| Fra Strømmen Trævarefabriks Tømmermannsbygning.
Linje 3 238: Linje 3 340:
|}
|}


== Fabrikkområdet i dag ==
[[Fil:Trevarefossen og Parkodden.PNG|miniatyr|Trevarefossen i Sagelva med Parkodden i bakgrunnen, ca 1950. Innløpet til Strømmen Trævarefabrik mot høyre.]]
Det er i dag lite å se av det opprinnelige fabrikkområdet. Trevaredemningen fra den store sagepoken ved Sagelva er områdets markante midtpunkt. I tillegg finnes tydelige fundamentrester der hvor den gamle møllebygningen ble forlenget tvers over elva til østre elvebredd. Det aller meste av den opprinnelige fabrikktomta er gjennom flere byggetrinn tatt i bruk til nye boliger.
== Fabrikkområdet ==
Etter [[Strømmen Trævarefabriks katastrofebrann]] i [[1919]] med påfølgende konkurs i 1929 ble aksjeselskapet [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]] i [[1935]] etablert på tuftene av Strømmen Trævarefabriks fabrikkområde.
 
Det er i dag lite å se av de opprinnelige fabrikkenes virksomhet. Trevaredemningen fra den store sagepoken ved Sagelva er områdets markante midtpunkt. I tillegg finnes tydelige fundamentrester der hvor den gamle møllebygningen ble forlenget tvers over elva til østre elvebredd. Det aller meste av den opprinnelige fabrikktomta er gjennom flere byggetrinn tatt i bruk til nye boliger.


Men ett enkelt hus fra fabrikkens storhetstid lever i beste velgående: [[Trevarelokalet]] fra [[1895]] er fullstendig restaurert av organisasjonen [[Trevar'ns Venner]] i nært samarbeid med Fortidsminneforeningen. Dermed er i hvert fall noe av fabrikkens stolte æra tatt vare på for ettertiden.
Men ett enkelt hus fra fabrikkens storhetstid lever i beste velgående: [[Trevarelokalet]] fra [[1895]] er fullstendig restaurert av organisasjonen [[Trevar'ns Venner]] i nært samarbeid med Fortidsminneforeningen. Dermed er i hvert fall noe av fabrikkens stolte æra tatt vare på for ettertiden.
Linje 3 845: Linje 3 950:
| Typehus nr 1358. || Tegning med tysk tekst.  || Kilde: Aberson Family Archive, Hattem, Nederland. || [[Fil:Typehus nr 1358.jpg|200px]]
| Typehus nr 1358. || Tegning med tysk tekst.  || Kilde: Aberson Family Archive, Hattem, Nederland. || [[Fil:Typehus nr 1358.jpg|200px]]
|}
|}
== Alternative produktlinjer ==
Foruten sine store leveranser av hus produserte Strømmen Trævarefabrik også en del andre produkter. Dette var en bevisst strategi - de ønsket å kunne ha alternative produksjonslinjer når konjunkturene medførte sviktende leveranser for husmarkedet. <br>
Bildene forteller at de hadde et bredt tilbud av møbler både til skoler, kontorer og privat bruk. Også kleshengere og andre enklere produkter inngikk i sortimentet.
<gallery widths=250 heights=250>
Møbler for Chefs-Kontor.jpg|Strømmen Trævarefabriks tilbud innen "Møbler for Chefs-Kontor".
Sanitære pulter.jpg|Strømmen Trævarefabrik kunne tilby flere typer av "Sanitære pulter i Massivt Eketræ".
Sanitære pulter og kontormøbler.jpg|Fabrikken ga en detaljert beskrivelse av sine "Sanitære_pulter_og_kontormøbler".
Skoleinventar.jpg|Tilbudet av skolepulter og annet skoleinventar var også rikholdig.
Vindustyper.jpg|Noen av Strømmen Trævarefabriks vindustyper, også her var tilbudet stort.
Str Trev vinduslageret.jpg|Fra fabrikkens vinduslager.
Trappesnekker Str Trævare.jpg|Fabrikkens trappesnekkeri supplerte husavdelingene med nødvendige trapper, men leverte også trapper til andre.
Skilt på kontormøbler.jpg|Strømmen Trævarefabrik satte skilt på alle sine kontormøbler.
Arkivbokser.jpg|Arkivbokser med kortskuffer var også et av fabrikkens alternative produksjonslinjer.
</gallery>


==Kilder og litteratur==  
==Kilder og litteratur==  
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929'', Oslo 2002.
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929'', Oslo 2002.
* [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel, Strømmen 2010.  
* [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av [[Trevar’ns Venner]] i samarbeid med [[Sagelvas Venner]] og [[Strømmen Vel]], Strømmen 2010.  
* [[Halvor Haavelmo|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo herred 1837-1937'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}}  
* [[Halvor Haavelmo|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo herred 1837-1937'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}}  
*[http://www.muv.uio.no/bygningene/arkitektene-planene/sinding_larsen_bvjohansen_260707.xml  
*[http://www.muv.uio.no/bygningene/arkitektene-planene/sinding_larsen_bvjohansen_260707.xml  
Linje 3 856: Linje 3 979:
*Johan Doornenbal, Hollandsche Rading, The Netherlands.
*Johan Doornenbal, Hollandsche Rading, The Netherlands.
*Riksantikvaren, Oslo.
*Riksantikvaren, Oslo.
*[[Trevar’ns Venner]] disponerer i dag (2019) Trevarelokalet,  og svarer gjerne på spørsmål om Strømmen Trævarefabriks virksomhet og mange leveranser.




[[Kategori:Strømmen Trævarefabrik|  ]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Trevarefabrikker]]
[[Kategori:Trevarefabrikker]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Møbler]]
[[Kategori:Møbelindustri]]
[[Kategori:Vindu]]
[[Kategori:Trapper]]
[[Kategori:Etableringer i 1884]]
[[Kategori:Etableringer i 1884]]
[[Kategori:Opphør i 1929]]
[[Kategori:Opphør i 1929]]
{{f1}}
{{f2}}
Skribenter
11 421

redigeringer

Navigasjonsmeny