Skribenter
11 422
redigeringer
Strømmen Trævarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Innenlandske leveranser: Sørum skole Lillestrøm lagt inn.
(Lagt inn foto.) |
(→Innenlandske leveranser: Sørum skole Lillestrøm lagt inn.) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
{{TOC right}} | {{TOC right}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Str Træv 1890.jpg|Strømmen Trævarefabrik rundt 1890|Ukjent/MiA}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Str Træv 1890.jpg|Strømmen Trævarefabrik rundt 1890|Ukjent/MiA}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'', ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Intensjonen var å levere trevarer som dører, vinduer og listverk til det innenlandske marked samt noe eksport. Allerede i [[1886]] fikk fabrikken en forespørsel om levering av en kirke til Madagaskar, imidlertid ser det ikke ut til at denne kom til utførelse. Men i [[1887]] ble det gjort forsøk på å levere komplette hus, og det er på det rene at enkle sommerhus ble produsert samme år. Etter kort tid var bedriften i gang med en ferdighusproduksjon som snart fant veien til alle verdensdeler, inklusiv Antarktis. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'', ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Med god bistand fra solide interessenter fikk de kjøpt Braate sag og mølle ved [[Sagelva]] i [[Strømmen]]. Intensjonen var å levere trevarer som dører, vinduer og listverk til det innenlandske marked, samt noe eksport. Allerede i [[1886]] fikk fabrikken en forespørsel om levering av en kirke til [[Madagaskar]], imidlertid ser det ikke ut til at denne kom til utførelse. Men i [[1887]] ble det gjort forsøk på å levere komplette hus, og det er på det rene at enkle sommerhus ble produsert samme år. Etter kort tid var bedriften i gang med en ferdighusproduksjon som snart fant veien til alle verdensdeler, inklusiv Antarktis. </onlyinclude> | ||
Som det fremgår av innholdsfortegnelsen er det i artikkelen søkt å gi et mest mulig komplett bilde av en bedrift som for hundre år siden opparbeidet seg verdensry. Gode hjelpere i inn- og utland har bidratt til å gi historien dybde og variasjon. | Som det fremgår av innholdsfortegnelsen er det i artikkelen søkt å gi et mest mulig komplett bilde av en bedrift som for hundre år siden opparbeidet seg verdensry. Gode hjelpere i inn- og utland har bidratt til å gi historien dybde og variasjon. Den lokale foreningen [[Trevar'ns Venner]] tar i dag hånd om Trevarlokalet og svarer gjerne på spørsmål om Strømmen Trævarefabriks virksomhet og menge leveranser. | ||
{{thumb|Ansatte Trævarn.jpg|Ansatte ved Strømmen Trævarefabrik 1918.|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Ansatte Trævarn.jpg|Ansatte ved Strømmen Trævarefabrik 1918.|Ukjent/MiA}} | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
* Voksenkollen Hospits. 1900 Ark Halfdan Berle | * Voksenkollen Hospits. 1900 Ark Halfdan Berle | ||
* Talestasjon Lillestrøm stasjon 1900. Ark. Johan Bernhard Carlsen | * Talestasjon Lillestrøm stasjon 1900. Ark. Johan Bernhard Carlsen | ||
* Sørum skole, Lillestrøm. Oppført 1902. | |||
* Pyntestuen, Sandefjord 1905. Banksjef Lars Klaveness. | * Pyntestuen, Sandefjord 1905. Banksjef Lars Klaveness. | ||
* Festiviteten, Eidsvoll Verk 1909. Ark. Finn Knudsen. | * Festiviteten, Eidsvoll Verk 1909. Ark. Finn Knudsen. | ||
| Linje 49: | Linje 50: | ||
* Søndre Stalsberg 1920. Ark. Olav Olson. Complet færdige Huse. | * Søndre Stalsberg 1920. Ark. Olav Olson. Complet færdige Huse. | ||
<gallery widths= | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Sigv Bergesens landsted.PNG|Sigv Bergesens landsted Haugen i Stavanger, oppført 1895. | Sigv Bergesens landsted.PNG|Sigv Bergesens landsted Haugen i Stavanger, oppført 1895. | ||
St Hanshaugen Oslo with restaurant.jpg|St. Hanshaugen, restaurant "Hasselbakken", oppført 1896, nedbrent 1936. | St Hanshaugen Oslo with restaurant.jpg|St. Hanshaugen, restaurant "Hasselbakken", oppført 1896, nedbrent 1936. | ||
Talestasjon Lillestrøm stasjon OB.Z06974.jpg|Talestasjon Lillestrøm stasjon fra 1900. Arkitekt Johan Bernhard Carlsen. | Talestasjon Lillestrøm stasjon OB.Z06974.jpg|Talestasjon Lillestrøm stasjon fra 1900. Arkitekt Johan Bernhard Carlsen. | ||
Sørum skole (Lillestrøm).jpg|Sørum skole, Lillestrøm, oppført 1902. Akershusmuseets fotosamling. | |||
Hospital Woksenkollen - no-nb digifoto 20160114 00013 NB NS 000054.jpg|Voksenkollen Hospits fra 1900. Arkitekt Halfdan Berle. Nasjonalbiblioteket. | Hospital Woksenkollen - no-nb digifoto 20160114 00013 NB NS 000054.jpg|Voksenkollen Hospits fra 1900. Arkitekt Halfdan Berle. Nasjonalbiblioteket. | ||
Pyntestuen Sandefjord.jpg|Pyntestuen for bankchef Lars Klaveness, Sandefjord. 1905. Arkitekt Olav Olson. | Pyntestuen Sandefjord.jpg|Pyntestuen for bankchef Lars Klaveness, Sandefjord. 1905. Arkitekt Olav Olson. | ||
| Linje 74: | Linje 76: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Stasjonsbygninger: Disse utgjør en stor gruppe, og er omtalt under | Stasjonsbygninger: Disse utgjør en stor gruppe, og er omtalt under avsnitt 6 '''Registreringer''' nedenfor. | ||
==== Lokale hus i fabrikkens nærhet ==== | ==== Lokale hus i fabrikkens nærhet ==== | ||
I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i [[1890-årene]] – velegnet for fremvisning til potensielle kunder som på en lettvint måte kunne ta toget fra [[Kristiania]] til Strømmen - bilen hadde ennå ikke gjort sitt inntog. Ut over | I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i [[1890-årene]] – velegnet for fremvisning til potensielle kunder som på en lettvint måte kunne ta toget fra [[Kristiania]] til Strømmen - bilen hadde ennå ikke gjort sitt inntog. | ||
Trevarelokalet fra 1895 var ved siste århundreskifte sterkt preget av års elde og mangelfullt vedlikehold. Lokalet sto avstengt i fire år før organisasjonen [[Trevar'ns Venner]] i 2009 ble etablert som et samarbeid mellom [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]], [[Strømmen og Skjetten Sanitetsforening]] og [[Lions Club Strømmen]] og andre frivillige. Etter åtte års innsats sto lokalet klart, og er i dag hyppig utleid til stedets befolkning. | |||
Ut over de nevnte husene finnes fortsatt flere andre representative hus fra fabrikkens første år rundt i Strømmen og nærmeste omegn. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Segelckehuset.jpg|Bolig for direktør Christen A. Segelcke på Sletta, Strømmen. 1893. | Segelckehuset.jpg|Bolig for direktør Christen A. Segelcke på Sletta, Strømmen. 1893. | ||
Trevarelokalet fra sør.JPG|Trevarelokalet ferdig restaurert 2016. <small>Foto Steinar Bunæs</small> | Trevarelokalet fra sør.JPG|[[Trevarelokalet]] ferdig restaurert 2016. <small>Foto Steinar Bunæs</small> | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==== Spitsbergen Radio ==== | ==== Spitsbergen Radio ==== | ||
En av de mange norske bestrebelsene for suverenitet over Svalbard var opprettelsen av en telegrafstasjon i 1911. Stortinget bevilget rikelig med penger til stasjonen, som det var viktig å få etablert for å imøtegå russiske og svenske protester. Løsningen ble derfor prefabrikkerte hus fra Strømmen Trævarefabrik. Arbeidere fra Strømmen fulgte med til Svalbard, og telegrafstasjonen ble reist på rekordtid. Like etter at Svalbard i 1925 kom under norsk herredømme ble navnet endret fra Spitsbergen Radio til Svalbard | En av de mange norske bestrebelsene for suverenitet over Svalbard var opprettelsen av en telegrafstasjon i 1911. Stortinget bevilget rikelig med penger til stasjonen, som det var viktig å få etablert for å imøtegå russiske og svenske protester. Løsningen ble derfor prefabrikkerte hus fra Strømmen Trævarefabrik. Arbeidere fra Strømmen fulgte med til Svalbard, og telegrafstasjonen ble reist på rekordtid. Like etter at Svalbard i 1925 kom under norsk herredømme ble navnet endret fra Spitsbergen Radio til Svalbard Radio med kallesignalet LGS. | ||
Cand. philol. Oddvar M. Ulvang skrev sin hovedoppgave ved Universitet i Tromsø med denne tittel: «Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935». I Svalbardposten nr. 5 – 1. februar 2002 har han i et leserinnlegg med tittelen «Den første telegraf….» utdypet temaet. Fra innlegget siterer vi: | Cand. philol. Oddvar M. Ulvang skrev sin hovedoppgave ved Universitet i Tromsø med denne tittel: «Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935». I Svalbardposten nr. 5 – 1. februar 2002 har han i et leserinnlegg med tittelen «Den første telegraf….» utdypet temaet. Fra innlegget siterer vi: | ||
| Linje 96: | Linje 102: | ||
Gronnfjord-telenor-1911.jpg|Spitsbergen radio. Telegrafstasjon 1911 i Grønnfjord, Svalbard. Telenor. | Gronnfjord-telenor-1911.jpg|Spitsbergen radio. Telegrafstasjon 1911 i Grønnfjord, Svalbard. Telenor. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
=== Eksporten === | === Eksporten === | ||
| Linje 3 335: | Linje 3 340: | ||
|} | |} | ||
== Fabrikkområdet | [[Fil:Trevarefossen og Parkodden.PNG|miniatyr|Trevarefossen i Sagelva med Parkodden i bakgrunnen, ca 1950. Innløpet til Strømmen Trævarefabrik mot høyre.]] | ||
== Fabrikkområdet == | |||
Etter [[Strømmen Trævarefabriks katastrofebrann]] i [[1919]] med påfølgende konkurs i 1929 ble aksjeselskapet [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]] i [[1935]] etablert på tuftene av Strømmen Trævarefabriks fabrikkområde. | Etter [[Strømmen Trævarefabriks katastrofebrann]] i [[1919]] med påfølgende konkurs i 1929 ble aksjeselskapet [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]] i [[1935]] etablert på tuftene av Strømmen Trævarefabriks fabrikkområde. | ||
| Linje 3 965: | Linje 3 971: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929'', Oslo 2002. | *Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929'', Oslo 2002. | ||
* [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel, Strømmen 2010. | * [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av [[Trevar’ns Venner]] i samarbeid med [[Sagelvas Venner]] og [[Strømmen Vel]], Strømmen 2010. | ||
* [[Halvor Haavelmo|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo herred 1837-1937'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}} | * [[Halvor Haavelmo|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo herred 1837-1937'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}} | ||
*[http://www.muv.uio.no/bygningene/arkitektene-planene/sinding_larsen_bvjohansen_260707.xml | *[http://www.muv.uio.no/bygningene/arkitektene-planene/sinding_larsen_bvjohansen_260707.xml | ||
| Linje 3 973: | Linje 3 979: | ||
*Johan Doornenbal, Hollandsche Rading, The Netherlands. | *Johan Doornenbal, Hollandsche Rading, The Netherlands. | ||
*Riksantikvaren, Oslo. | *Riksantikvaren, Oslo. | ||
*[[Trevar’ns Venner]] disponerer i dag (2019) Trevarelokalet, og svarer gjerne på spørsmål om Strømmen Trævarefabriks virksomhet og mange leveranser. | |||
[[Kategori:Strømmen Trævarefabrik| ]] | [[Kategori:Strømmen Trævarefabrik| ]] | ||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Trevarefabrikker]] | [[Kategori:Trevarefabrikker]] | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||