Strømmen Trævarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

m
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
<onlyinclude>'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'',  ble opprettet i [[1884]] av [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)|Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Med god bistand fra solide interessenter fikk de kjøpt Braate sag og mølle ved [[Sagelva]] i [[Strømmen]]. Intensjonen var å levere trevarer som dører, vinduer og listverk til det innenlandske marked, samt noe eksport. Allerede i [[1886]] fikk fabrikken en forespørsel om levering av en kirke til [[Madagaskar]], imidlertid ser det ikke ut til at denne kom til utførelse. Men i [[1887]] ble det gjort forsøk på å levere komplette hus, og det er på det rene at enkle  sommerhus ble produsert samme år. Etter kort tid var bedriften i gang med en ferdighusproduksjon som snart fant veien til alle verdensdeler, inklusiv Antarktis. </onlyinclude>  
<onlyinclude>'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'',  ble opprettet i [[1884]] av [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)|Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Med god bistand fra solide interessenter fikk de kjøpt Braate sag og mølle ved [[Sagelva]] i [[Strømmen]]. Intensjonen var å levere trevarer som dører, vinduer og listverk til det innenlandske marked, samt noe eksport. Allerede i [[1886]] fikk fabrikken en forespørsel om levering av en kirke til [[Madagaskar]], imidlertid ser det ikke ut til at denne kom til utførelse. Men i [[1887]] ble det gjort forsøk på å levere komplette hus, og det er på det rene at enkle  sommerhus ble produsert samme år. Etter kort tid var bedriften i gang med en ferdighusproduksjon som snart fant veien til alle verdensdeler, inklusiv Antarktis. </onlyinclude>  


Som det fremgår av innholdsfortegnelsen er det i artikkelen søkt å gi et mest mulig komplett bilde av en bedrift som for hundre år siden opparbeidet seg verdensry. Gode hjelpere i inn- og utland har bidratt til å gi historien dybde og variasjon. Den lokale foreningen [[Trevar'ns Venner]] tar i dag hånd om Trevarlokalet og svarer gjerne på spørsmål om Strømmen Trævarefabriks virksomhet og menge leveranser.
Som det fremgår av innholdsfortegnelsen er det i artikkelen søkt å gi et mest mulig komplett bilde av en bedrift som for hundre år siden opparbeidet seg verdensry. Gode hjelpere i inn- og utland har bidratt til å gi historien dybde og variasjon. Den lokale foreningen [[Trevar'ns Venner]] tar i dag hånd om Trevarelokalet og svarer gjerne på spørsmål om Strømmen Trævarefabriks virksomhet og menge leveranser.


{{thumb|Strømmen Trævarefabrik 1907.jpg|Trevarebrua 1907.|Ukjent/MiA}}
{{thumb|Strømmen Trævarefabrik 1907.jpg|Trevarebrua 1907.|Ukjent/MiA}}
Linje 123: Linje 123:


Også i Norge har myndighetene en sterk bevissthet rundt betydningen av Strømmenhuset på Cape Adare. Således bevilget regjeringen Stoltenberg 4 millioner kroner til restaurering av huset og interiøret i forbindelse med [[Nansen, Fridtjof|Nansen]]-Amundsenåret i [[2011]]. Det ble i denne sammenheng uttalt at "Huset på Cape Adare er kanskje '''Norges viktigste kulturminne utenfor landets grenser'''".
Også i Norge har myndighetene en sterk bevissthet rundt betydningen av Strømmenhuset på Cape Adare. Således bevilget regjeringen Stoltenberg 4 millioner kroner til restaurering av huset og interiøret i forbindelse med [[Nansen, Fridtjof|Nansen]]-Amundsenåret i [[2011]]. Det ble i denne sammenheng uttalt at "Huset på Cape Adare er kanskje '''Norges viktigste kulturminne utenfor landets grenser'''".
[[Bilde:Cape Adare kart m hele Antarktis.PNG|thumb|300px|Antarktis med Norge lagt inn i samme målestokk. Her ser vi at Cape Adare ligger omtrent like langt fra Sydpolen som Nordkapp ligger fra Nordpolen.]]
==== Viktig kontakt fra New Zealand ====
I arbeidet med å nedfelle historien om Strømmen Trævarefabriks fantastiske relasjoner til Antarktisfastlandet har New Zealenderen Paul Chaplin vært en meget verdifull støttespiller. Paul Chaplin (1946-) var tidligere Executive Director i Antarctic Trust, New Zealand. Det er denne organisasjonen som har ansvaret for å ta vare på alle kulturminner innen det New Zealandske kravterritoriet i Antarktis. I en periode var han også engasjert internasjonalt som Secretary General i ICOMS International Polar Heritage Committee. Før dette var han også Operations Manager i The NZ Anatrctic Research Programme. I løpet av disse oppdragene har han bodd i, og reist mange ganger til og rundt kontinentet. Siden år 2000 har han vært bosatt i Norge, og bistått ved flere arrangementer i regi av foreningen [[Trevar’ns Venner]], blant annet ved åpningen av Antarktisutstillingen under Nansen-Amundsenåret i [[Skedsmo bibliotek]] [[2011]].
<gallery widths=250 heights=250>
Paul Chaplin.jpg|Paul Chaplin (i rød vinddress) i arbeid med nødvendig vedlikehold på Cape Adare i 1995.
Paul Chaplin, Cape Royds.jpg|Her er Paul Chaplin foran et annet av Antarktis’ kulturminner på Cape Royds, satt opp av Shackleton i 1909.
Paul Chaplin og SB.PNG|Paul Chaplin blir introdusert av Steinar Bunæs i Trevar’ns Venner ved åpningen av Antarktisutstillingen under Nansen-Amundsenåret i 2011.
</gallery>


{{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Hvalfangerkirken i Grytviken på Syd-Georgia. Arkitekt Adalbert Kielland. |Ukjent/Ukjent}}
{{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Hvalfangerkirken i Grytviken på Syd-Georgia. Arkitekt Adalbert Kielland. |Ukjent/Ukjent}}
Linje 1 628: Linje 1 637:
  || Spesiell design:
  || Spesiell design:


Materialer delvis fra fra Strømmen Trævarefabrik.
Materialer delvis fra Strømmen Trævarefabrik.
  || 1900
  || 1900
  || [https://www.europeana.eu/portal/nl/record/9200406/BibliographicResource_3000117719189.html Europeana]<br />
  || [https://www.europeana.eu/portal/nl/record/9200406/BibliographicResource_3000117719189.html Europeana]<br />
Linje 3 539: Linje 3 548:


<gallery>
<gallery>
Image:Trevarebrua 1884.jpg|Fram til 1894 var det en lav trebru med sprengverk i A-form. Tatt av flom 1894.
Image:Trevarebrua 1884.jpg|Fram til 1894 var det en lav trebru med [[sprengverk]] i A-form. Tatt av flom 1894.
Image:Trevarebrua 1894.jpg|Fra 1894 til 1908 var det fortsatt lav trebru med et sprengverk i noe større spenn.
Image:Trevarebrua 1894.jpg|Fra 1894 til 1908 var det fortsatt lav trebru med et [[sprengverk]] i noe større spenn.
Image:Trevarebrua 1908.jpg|I 1908 kom en høy gangbru bygd av elementer fra enkeltspors jernbanebru av 1865 over elva i Sagdalen. Klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning.
Image:Trevarebrua 1908.jpg|I 1908 kom en høy gangbru bygd av elementer fra enkeltspors jernbanebru av 1865 over elva i Sagdalen. Klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning.
Image:Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik med jernbrua fra 1908 helt til høyre i bildet.
Image:Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik med jernbrua fra 1908 helt til høyre i bildet.
Linje 4 197: Linje 4 206:
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929'', Oslo 2002.
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929'', Oslo 2002.
* [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av [[Trevar’ns Venner]] i samarbeid med [[Sagelvas Venner]] og [[Strømmen Vel]], Strømmen 2010.  
* [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av [[Trevar’ns Venner]] i samarbeid med [[Sagelvas Venner]] og [[Strømmen Vel]], Strømmen 2010.  
* [[Halvor Haavelmo|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo herred 1837-1937'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}}  
* [[Halvor Haavelmo|Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo herred 1837-1937'', Oslo 1937. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}}  
*http://www.muv.uio.no/bygningene/arkitektene-planene/sinding_larsen_bvjohansen_260707.xml  
*http://www.muv.uio.no/bygningene/arkitektene-planene/sinding_larsen_bvjohansen_260707.xml  
*Johansen, Bjørn Vidar: ''Sinding-Larsen: Universitetsarkitekt med olympisk medalje'', UiO 2007.]
*Johansen, Bjørn Vidar: ''Sinding-Larsen: Universitetsarkitekt med olympisk medalje'', UiO 2007.]
Linje 4 206: Linje 4 215:
*[[Trevar’ns Venner]] disponerer i dag (2019) Trevarelokalet,  og svarer gjerne på spørsmål om Strømmen Trævarefabriks virksomhet og mange leveranser.
*[[Trevar’ns Venner]] disponerer i dag (2019) Trevarelokalet,  og svarer gjerne på spørsmål om Strømmen Trævarefabriks virksomhet og mange leveranser.


{{f2}}
{{bm}}


[[Kategori:Strømmen Trævarefabrik|  ]]
[[Kategori:Strømmen Trævarefabrik|  ]]
Linje 4 212: Linje 4 224:
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Trevarefabrikker]]
[[Kategori:Trevarefabrikker]]
[[Kategori:Møbler]]
[[Kategori:Møbler]]
[[Kategori:Møbelindustri]]  
[[Kategori:Møbelindustri]]
[[Kategori:Vindu]]
[[Kategori:Vindu]]
[[Kategori:Trapper]]
[[Kategori:Trapper]]
[[Kategori:Etableringer i 1884]]
[[Kategori:Etableringer i 1884]]
[[Kategori:Opphør i 1929]]
[[Kategori:Opphør i 1929]]
{{f2}}
Skribenter
11 425

redigeringer