Strømmen Trævarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

==== Første hus på Antarktisfastlandet ====

Huset til [[Carsten E. Borchgrevink]]s overvintringsekspedisjon på Kapp Adare i Antarktis ble levert til ekspedisjonsskipets avgang fra London høsten 1898. Huset var en lemmekonstruksjon som mannskapet monterte selv. Ekspedisjonen var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Konstruksjonen har vist seg å tåle det polare klimaet godt - det står fremdeles.

 

 

Fabrikken leverte i [[1913]] kirken som hvalfangernee i Grytviken på Sør-Georgia selv oppførte på 29 dager. Kirken var tegnet av arkitekt [[Adalbert Kielland]]. Den hadde norsk prest fram til [[1931]]. Da fangststasjonen ble nedlagt på [[1960]]-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene av 1900-tallet er den blitt restaurert. Det var hvalfangerklubbene i [[Østfold]] og [[Vestfold]] som i samarbeid med britiske forskere satte den i stand, og i [[1999]] ble den vigslet på nytt. Organisasjonen ''Øyas Venner'' i [[Sandefjord]] gjennomførte ved hundreårsjubileet i 2013 et jubileumscruise med minnegudstjeneste på selve vigslingsdagen - 1. juledag.  

Etter katastrofebrannen i 1919 har det budt på vansker å få full oversikt over fabrikkens mangslungne leveranser. Riksantivaren har gjort mye, men materialets beskaffenhet og begrensede ressurser har gjort arbeidet besværlig. Her følger en oversikt over situasjonen i dag.

 

Et samarbeid med ''Fortidsminneforeningen den Trønderske avdeling'' er såvidt kommet i gang. Siktemålet er å lage en felles registrering av de flotte laftehusene som for drøyt hundre år siden ble levert fra både Strømmen Trævarefabrik og de to trønderfabrikkene Jacob Digre og M. Thambs. Registreringen baserer seg på et fleksibelt verdenskart fra Google, kombinert med tilkoplede detaljopplysninger.  

Mer om dette vil foreligge om rimelig tid.

Stasjonbygninger ble et av fabrikkens virkelig store satsingsområder - i alt var det flere enn hundre stasjoner rundt i landet som mottok bygninger. En systematisk gjennomgang av dette feltet er i gang, og til nå er det klarlagt at følgende strekninger helt eller delvis fikk stasjonsbygninger fra Strømmen Trævarefabrik:

Av disse er Treungenbanen av spesiell interesse for fabrikken, fordi presentasjonen her har fått et ekstra bredt tegnings- og fotomateriale. Dette kan i stor grad tilskrives Kent Jensby Sørensen, som gjennom mange år har samlet og systematisert kulturhistorien i området. Med hans velvillige bistand har det nå vært mulig å dokumentere i hvert fall noe av fabrikkens jernbaneleveranser, helt ned på detaljnivå.

Noen blir nok overrasket over at også Holmenkollbanen mottok en rekke stasjonsbygninger og ventepaviljonger fra fabrikken. Dette har sammenheng med at Holmenkollbanen ved oppstarten i sterk grad var en utpreget forstadsbane der en tok hånd om både person- og godstransport. Dermed var både godsvogner og godsbygninger nødvendige for driften.

En rekke av fabrikkens leveranser har etter hvert mottatt hedersbevisninger i form av [[fredning]], æresplaketter, oppføring i verneplaner eller regulering til bevaring. Det føres ikke noe samlet kartotek over dette, men følgende oversikt er satt opp etter en foreløpig gjennomgang. Oversikten vil bli holdt løpende oppdatert etter hvert som nye opplysninger kommer på plass.

Det er i dag lite å se av det opprinnelige fabrikkområdet. Trevaredemningen fra den store sagepoken ved Sagelva er områdets markante midtpunkt. I tillegg finnes tydelige fundamentrester der hvor den gamle møllebygningen ble forlenget tvers over elva til østre elvebredd. Det aller meste av den opprinnelige fabrikktomta er gjennom flere byggetrinn tatt i bruk til nye boliger.

Men ett enkelt hus fra fabrikkens storhetstid lever i beste velgående: [[Trevarelokalet]] fra [[1895]] er fullstendig restaurert av organisasjonen [[Trevar'ns Venner]] i nært samarbeid med Fortidsminneforeningen. Dermed er i hvert fall noe av fabrikkens stolte æra tatt vare på for ettertiden.