Skribenter
11 425
redigeringer
→Fredninger (protections) og utmerkelser (Marks of respect): Redigering, ny tabell.
(→Fredninger (protections) og utmerkelser (Marks of respect): Redigering, ny tabell.) |
|||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
Flere av fredningene og hedersbevisningene av ganske ny dato, derfor kan det jevnlig komme nye som bør inn i oversikten. | Flere av fredningene og hedersbevisningene av ganske ny dato, derfor kan det jevnlig komme nye som bør inn i oversikten. | ||
Vi setter pris på om disse meldes inn til steinarbu@gmail.com. | Vi setter pris på om disse meldes inn til steinarbu@gmail.com. | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
! Objekt !! | ! Objekt !! Merknader !! Andre opplysninger !! Foto | ||
|- | |- | ||
| Kapp Adare, Antarktis || http://www.norgesglemteoppdager.org/ || Fredet etter høyeste nivå for bevaring i Antarktistraktaten. || [[Fil:Strømmenhus Cape Adare Antarktis 1899.jpg|200px]] | | Kapp Adare, Antarktis || http://www.norgesglemteoppdager.org/ || Fredet etter høyeste nivå for bevaring i Antarktistraktaten. || [[Fil:Strømmenhus Cape Adare Antarktis 1899.jpg|200px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Rise stasjon]] || | | [[Rise stasjon]] || Fredet 2002 || Stasjonsbygningen på Rise har stor grad av opprinnelighet. Et særpreget jugendinspirert vanntårn med høy autensitet danner et helhetlig anlegg sammen med stasjonsbygning, vanntårn og privetbygning. I tillegg finnes det bevart elementer fra det gamle hageanlegget og den synlige perrongkanten som beriker og utfyller miljøet. Rise stasjon har høy kulturhistorisk betydning som et representativt eksempel på hvordan jernbanen bygde for å imøtekomme sine funksjonelle behov og for å gi status til sin virksomhet. || [[Fil:Rise st 1909.jpeg|200px]] | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Sandå stasjon]] || Fredet 2002 || Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen og eksteriør av privetbygningen. || [[Fil:Fasade mot linje Sandaa.jpeg|200px]] | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Byglandsfjord stasjon]] || Fredet 2002 || Fredningen omfatter stasjonsbygning, interiør og eksteriør, privétbygning, lokomotivstall, godshus, plattform og lasterampe, og et område rundt stasjonen. Stasjonen var endestasjon på Setesdalsbanen og er bygget i dragestil. || [[Fil:Byglandsfjord st.jpg|200px]] | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Hornnes stasjon]] || Fredet 2002 || Fredningen omfatter stasjonsbygning og privétbygning, eksteriør og interiør. På området rundt som også inngår i fredningen inngår perrongkanten og restene etter stasjonshagen. || [[Fil:Hornnes st Njm.jpg|200px]] | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Flisa stasjon]] || Fredet 2002, endret 2014. || Fredningen omfatter stasjonsbygning, lokstall, stasjonspark og svingeskive i tillegg til et område rundt stasjonen. Stasjonsbygningen er i nær opprinnelig stand og siden stasjonen var endestasjon i mange år ble det bygget en førsteklasses bygning. || [[Fil:Flisa st 3.jpeg|200px]] | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Roverud stasjon]] || Fredet 2002, endret 2014. || Fredningen omfatter stasjonsbygningen med eksteriør og interiør i venterom med bord og benker. Ilgodshusets eksteriør og interiør. Godshusets eksteriør med ramper og innvendig opprinnelige konstruksjoner. Privétbygningens eksteriør og interiør. Tørkehusets eksteriør. Stasjonen blir i dag brukt som lokaler for Norsk Jernbaneklubb, Solør-Odal. || [[Fil:Roveud st m grensebataljon.jpg|200px]] | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Gran stasjon]] || Fredet 2002, endret 2014. || Fredningen omfatter stasjonsbygningen, uthuset og godshuset med eksteriør og interiør samt skinnegang. Dessuten området rundt som også innbefatter plattformgodshus, plattformer, ramper, muren sør for godshuset og parkanlegget foran stasjonsbygningen. || [[Fil:Gran stasjon eldre.jpeg|200px]] | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Hjerkinn stasjon]] || Fredet 1999. Ikke endelig avklart om Strømmen Trævarefabrik stpo for oppføringen. || Hjerkinn stasjonsbygning ble bygget i årene 1918-1921, og er tegnet av arkitekt Erik Glosimodt. Stasjonsbygningene langs [[Dovrebanen]] blir betegnet om hans hovedverk. Lokstallen på motsatt side av linjen er oppført i 1920-1921 etter tegninger av arkitekt Baastad ved NSB arkitektkontor. Både eksteriører, interiører og opprinnelig fargesetting er godt bevart. Bygningene eies av NSB. || [[Fil:R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg|200px]] | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Strømmen stasjon]] || Vernet for bevaring || Stasjonsbygning oppført av Strømmen Trævarefabrik 1902 samt privethus fra 1853 er begge vernet for bevaring.. || [[Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG|200px]] | ||
|- | |- | ||
| | | [[Holmenkollbanen]] || Vernestatus for hus og ventepaviljonger under utredning. Strømmen Trævarefabrik leverte 10 eller 11 stasjonsbygninger. || Byantikvaren i Oslo har i sin Verneplan for Holmenkollbanen 2012 foreslått en rekke vernetiltak for banens bygninger og ventepaviljonger. || [[Fil:Holmenkollen stasjon.PNG|200px]] | ||
|} | |} | ||
=== Hedersbevisninger /Marks of Honour === | |||
Trevar'ns Venner har ikke løpende oversikt over hvilke av bygningene fra Strømmen Trævarefabrik som oppnår hedersbevisninger rundt i verden. Med dagens nettbaserte informasjonskanaler er sjansene større for at vi får vite om slike forhold, men vi retter likevel en oppfordring om at vi gjerne mottar meldinger når slikt blir kjent. Enn så lenge har vi disse to innmeldingene, begge fra Drøbak med noen års mellomrom. | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
! Objekt !! | ! Objekt !! Merknader !! Andre opplysninger !! Foto | ||
|- | |- | ||
| | | Biologen, Drøbak || Verneplaketten for 1989 ble av Verneforeningen Gamle Drøbak tildelt Universitetet i Oslo for arbeidet med “Biologen” og “Toldboden”, med begrunnelse om lød slik: || Begge bygningene/anleggene er markerte trekk i bybildet og er vedlikeholdt på eksemplarisk vis. I særlig grad gjelder dette “Biologen” som har et meget godt bevart miljø, med hovedbygning, uthus, hage og havn. Begge bygninger tildeles plaketten fordi de er i samme eie, og de fremstår som en helhet, spesielt etter at de ved siste oppusning fikk samme gjennomtenkte fargesetting. Det er gledelig at hus og anlegg i statens eie tas godt vare på, da dette kan ha positiv virkning på holdninger til arkitektoniske og miljømessige kvaliteter. “Biologen” ble oppført av Strømmen Trævarefabrik 1894. || [[Fil:Biologen Drøbak.jpg|200px]] | ||
|- | |- | ||
| | | Jørnsebakken Drøbak || Verneplaketten for 2012 ble av Verneforeningen Gamle Drøbak tildelt eier av Jørnsebakken 15 med slik begrunnelse:|| Jørnsebakken 15 utmerker seg ved sin dyktige tilpasning til stedets vanskelige topografi som et ferdighusanlegg fra Strømmen Trævarefabrikk i dragestil med høy arkitektoniske kvaliteter som dagens eiere har vedlikeholdt pietetsfullt. Byggeår 1893. || [[Fil:Jørnsebakken 15 Drøbak.jpg|200px]] | ||
|} | |} | ||