Strømmens Værksted: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>Strømmen har industrielle røtter langt tilbake i tid. Dette kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs [[Sagelva]] som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med [[dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. Det var på denne bakgrunn [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] grunnla '''Strømmens Værksted''' på stedet der  [[Gautstua]] sag sto tidligere. </onlyinclude>

Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han startet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordre på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]]. '''Strømmens Værksted''' ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i Oslo, samt trikker til [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] sporveier. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932 – 1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet Strømmen-Dodgen. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var Strømmendrosjen – denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.

Under krigen gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. I [[1955]] fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.

I slutten av 1970-årene ble Strømmens Værksted overtatt av [[NEBB]]. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til [[ABB]], senere [[ADtranz]] og nå sist canadiske [[Bombardier Transportation Norway AS]]. I dag produseres lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften har på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.

I [[1925]] gikk stålstøperiet over til elektriske støpeovner, noe som var viktig for å følge med i konkurransen. Skipsstevner, skipsror og skipspropeller fra Strømmen fikk et godt navn, og spesielt den rustfrie [[Strømmen-propellen]] ble kjent rundt i verdens skipsindustri. Med årene ble skipene større og større, og delene som trengtes ble tilsvarende svære og tunge. Frakten til Oslo havn måtte oftest skje som nattlige spesialtransporter som krevde store ressurser. Stålstøperiet ble i 1970 slått sammen med AS Raufoss fabrikker med en eierandel på 50 prosent hver til Strømmen Staal og Strømmen-Raufoss, under ledelse av direktør [[Alf Ihlen]]. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og bygningsmassen overdratt til [[Olav Thon]], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.