276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(Skiftet ut faktura 1921, endret tekst.) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (27 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høyre}} | {{innhold høyre}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[ | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}} | |||
{{thumb|Str V på jub utstillingen 1914.PNG|Strømmens Værksted på jubileumsutstillingen 1914. Malt av Jens Wang. Tilhører Norsk Teknisk Museum.}} | |||
{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. | |||
[[Bilde:Nils Claus Ihlen, bauta.JPG|thumb|400px|Minnesmerke over Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen. Foto Steinar Bunæs 2009.]] | |||
== En bedrift med stor bredde == | |||
Strømmens Værksted var i ordets rette betydning en hjørnestensbedrift - både nasjonalt og lokalt på [[Romerike]]. Bedriften førte en stø kurs gjennom mange brottsjøer gjennom nesten 150 år, spesielt må det fremheves at man evnet å opprettholde tilnærmet full arbeidsstyrke gjennom [[andre verdenskrig]]. | |||
Ut fra bedriftens mange og varierte arbeidsfelter er hovedartikkelen supplert med følgende tilhørende artikler: | |||
* [[Strømmen Staal]] | |||
* [[Generatorspesialisten Strømmens Værksted]]. | |||
* [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]] | |||
* [[Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970]] | |||
</onlyinclude> | |||
== Oppstartsårene == | |||
Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Bildene viser at det ble tilbudt et bredt spekter av støpejernsovner - etter hvert også produkter rettet mot landbruket. Snart kom også store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. | |||
{| | {| | ||
| Linje 27: | Linje 44: | ||
|[[Image: Strømmen Verksted i 3-DD50E edited.jpg|thumb|Skråfoto fra syd mot støperiet og Jernbanegata 1947. Sagelva med Stubberudkulpen i forgrunnen.]] | |[[Image: Strømmen Verksted i 3-DD50E edited.jpg|thumb|Skråfoto fra syd mot støperiet og Jernbanegata 1947. Sagelva med Stubberudkulpen i forgrunnen.]] | ||
|[[Image: AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|thumb|Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. Strømmen stasjon i forgrunnen.]] | |[[Image: AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|thumb|Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. Strømmen stasjon i forgrunnen.]] | ||
|[[Image: Arbeidere Str V.png|thumb|Arbeidere ved Strømmens Værksted. Dagfinn Berger nr. 2 fra venstre i første rekke, direktør Chr. Damhaug med hatt i hånden.]] | |||
|} | |} | ||
| Linje 34: | Linje 52: | ||
|[[Image: Str Værksted dagen er over 2.jpg|thumb|Strømmens Værksted - hovedporten ved arbeidstidens slutt.]] | |[[Image: Str Værksted dagen er over 2.jpg|thumb|Strømmens Værksted - hovedporten ved arbeidstidens slutt.]] | ||
|} | |} | ||
== Presentasjonsalbum fra ca. 1930 == | |||
Firmaet presenterte seg med både norsk og engelsk tekst i en meget forseggjort albumutgave rundt [[1930]]. Presentasjon har i dag interesse som historisk dokumentasjon, og viser at bedriften allerede på dette tidspunkt kunne fremvise omfattende leveranser til inn- og utland. | |||
Teksten gjengis her i sin opprinnelige språkdrakt - bildene er plassert annet sted i artikkelen: | |||
'''Grunnleggelse – ledelse'''<br> | |||
Grunnlagt 1873 av brukseier W. Ihlen – overtatt 1883 av diplomingeniør, senere utenriksminister, N.C. Ihlen, aktieselskap siden 1908. | |||
Adm. direktør til 1923: Ingeniør F. Gay. | |||
Ledere fra 1923: Diplomingeniør Alf Ihlen, teknisk direktør Joakim Ihlen, merkantil direktør. | |||
'''Produksjon:''' | |||
1. Elektrostålstøpegods. | |||
Første stålstøperi i Skandinavien anerkjent av «British Lloyds» (1903). <br> | |||
Kapacitet 6000 tonn pr. år – mekanisk prøveanstalt anerkjent av «Lloyds», «Veritas» etc. – kjemisk og metallurgisk laboratorium. – | |||
Stålstøpegods for maskin- og skibsindustrien, levert stevneutstyr for over 1000 skib. – | |||
Høieste kvalitetsstål, spesialitet legeringsstål: Manganstål, chromnikkelstål etc. | |||
2. Jernbaner- og forstadsbanemateriell. Motorvogner. – Autobusser.<br> | |||
Blant annet levert ca. 40% av alle Norges Statsbaners bredsporte person- og godsvogner. – Oslo Sporveiers og Statsbanenes første busser. – | |||
Undergrunnsbanens nye motorvogner – | |||
Malmvogner for «Grängesbergbolaget», Sverige. – | |||
Personvogner for «Danske Statsbaner» etc. | |||
OVER 50 ÅRS ERFARING I KONSTRUKSJON OG BYGNING AV RULLENDE MATERIELL. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Presentasjonsabum ca 1930.JPG|Presentasjonsalbum ca. 1930. | |||
Presentasjon ca 1930.JPG|Presentasjonstekst ca. 1930. | |||
Presentasjon ca 1930 engelsk.JPG|Presentasjonstekst ca. 1930 engelsk. | |||
</gallery> | |||
== Produksjon av jernbanemateriell og biler == | == Produksjon av jernbanemateriell og biler == | ||
[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg|thumb|300px|Jernbanevogner under bygging 1935.]] | [[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg|thumb|300px|Jernbanevogner under bygging 1935.]] | ||
Få år etter etableringen kom sønnen [[Nils Claus Ihlen]] inn i bedriften. Han hadde startet sine studier i [[1872]], og utdannet seg til ingeniør ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|den tekniske høyskole i Zürich]] mellom [[1873]] og [[1877]]. Vel hjemme ble han bestyrer ved verkstedet, og i [[1883]] ble han også eier etter sin far, [[Wincentz Thurmann Ihlen]]. Han startet tidlig med nye virksomheter og produksjonslinjer. I [[1902]] etablerte han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, se nedenfor. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert. | |||
Strømmens Værksted kjøpte i [[1959]] konkurrentene [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og i 1969 Hønefoss Karosseriverksted (Høka). 1969 ble Strømmens Værksted delt i Strømmen Stål og Strømmens Værksted, og Joakim fortsatte som direktør for Strømmens Værksted til 1972, da han pensjonerte seg etter 50 års virke. Etter 1973 hadde Ihlen-familien ikke lenger noen eierinteresser i det tradisjonsrike familieselskapet. | |||
{| | {| | ||
| Linje 73: | Linje 128: | ||
|[[Image: File0450 Strømmenbussen.jpg|thumb|Strømmenbuss i aluminium 1950.]] | |[[Image: File0450 Strømmenbussen.jpg|thumb|Strømmenbuss i aluminium 1950.]] | ||
|[[Image: Strømmenbuss.PNG|thumb|Strømmen trolleybuss i nærbilde.]] | |[[Image: Strømmenbuss.PNG|thumb|Strømmen trolleybuss i nærbilde.]] | ||
|[[ | |[[Image:Kisvogn_Thamshavnbanen.jpg|thumb|[[Thamshavnbanen]]s første kisvogn fra 1908.]] | ||
|} | |} | ||
== [[Strømmen Staal]] == | |||
[[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av Strømmens Værksted i [[1883]], og i [[1902]] gjennomførte han sin kongstanke om et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som [[Strømmen Staal]]. Stålstøperiet vokste raskt til å bli en selvstendig virksomhet, og snart ble det aktuelt med fusjonering og endret struktur, se under [[Strømmen Staal]] i eget kapitel. | |||
== Andre produktområder == | == Andre produktområder == | ||
Under [[andre verdenskrig|krigen]] gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. | Under [[andre verdenskrig|krigen]] gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. I løpet av krigsårene utviklet bedriften en imponerende bredde av generatortyper for ulike formål. Dette er nærmere behandlet i artikkelen [[Generatorspesialisten Strømmens Værksted]]. | ||
I [[1955]] fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt. | I [[1955]] fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt. | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Strømmenbrosjyre generator.jpg|Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted. | Strømmenbrosjyre generator.jpg|Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted. | ||
Knottgenerator.jpg|Knottgenerator på lastebilhenger 1943. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== T-banevognleveranser til Oslo Sporveier == | == T-banevognleveranser til Oslo Sporveier == | ||
| Linje 104: | Linje 159: | ||
== Verkstedets omgivelser == | == Verkstedets omgivelser == | ||
Da verkstedet ble etablert i [[1873]] var [[Strømmen|Strømmen]] preget av at sagbruksperioden rundt 1860 ble et tilbakelagt stadium. Det som fantes fra den perioden var Strømmen Sidebane fra [[Strømmen stasjon]] til [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Nær stasjonen lå [[Gautstua]] sag på Sagelvas vestside og Lerdal sag på elvas østside. Begge hentet driftsvann fra den øverste av i alt 7 demninger innenfor det man kalte Sagdalen, dvs. fra [[Nitelva]] til [[Slora (Skedsmo)|Slora]]. Demningen var den gang over en meter høyere enn dagens demning. Dermed var langt større områder neddemmet - dette vises tydelig på eldre kart. Det ga også mulighet for at verkstedets ingeniør F. Gay kunne benytte sin motorbåt da han ankom fra sin bolig ved dagens grense mellom [[ | Da verkstedet ble etablert i [[1873]] var [[Strømmen|Strømmen]] preget av at sagbruksperioden rundt 1860 ble et tilbakelagt stadium. Det som fantes fra den perioden var Strømmen Sidebane fra [[Strømmen stasjon]] til [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Nær stasjonen lå [[Gautstua]] sag på Sagelvas vestside og Lerdal sag på elvas østside. Begge hentet driftsvann fra den øverste av i alt 7 demninger innenfor det man kalte Sagdalen, dvs. fra [[Nitelva]] til [[Slora (Skedsmo)|Slora]]. Demningen var den gang over en meter høyere enn dagens demning. Dermed var langt større områder neddemmet - dette vises tydelig på eldre kart. Det ga også mulighet for at verkstedets ingeniør F. Gay kunne benytte sin motorbåt da han ankom fra sin bolig ved dagens grense mellom [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] og [[Lørenskog]] kommuner. | ||
Veinettet var lite utbygd. Jernbanegata - nå Stasjonsveien - ble ikke bygd før [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] ble anlagt rundt 1910, men det var mulig å komme seg over Sagelva ved demningen, altså der det ligger en ganbru i dag. | Veinettet var lite utbygd. Jernbanegata - nå Stasjonsveien - ble ikke bygd før [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] ble anlagt rundt 1910, men det var mulig å komme seg over Sagelva ved demningen, altså der det ligger en ganbru i dag. | ||
| Linje 114: | Linje 169: | ||
Slora kart 1935.col.jpg|Kart over Slora, Strømmen stasjon og Strømmens Værksted 1935. | Slora kart 1935.col.jpg|Kart over Slora, Strømmen stasjon og Strømmens Værksted 1935. | ||
AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest i 1950, med jernbanestasjonen nærmest. | AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest i 1950, med jernbanestasjonen nærmest. | ||
</gallery> | |||
== Sentrale personer == | |||
* Wincentz Thurmann Ihlen (f. Holmestrand 1826, d. Fjellhamar 1892). Ledet bedriften fra starten i 1873 til 1883, se [[Wincentz Thurmann Ihlen]]. | |||
* Nils Claus Ihlen (f. Christiania 1855, d. Strømmen 1925). I 1883 overtok sønnen ledelsen og beholdt den fram til 1924, se [[Nils Claus Ihlen]]. | |||
* Alf Ihlen (f. Skedsmo 1900, d. Oslo 2006). Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Joakim i 1924, gikk av i 1973, se [[Alf Ihlen]]. | |||
* Joakim Ihlen (f. Skedsmo 1899, d. Oslo 1981), Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Alf i 1924, gikk av med pensjon 1972. | |||
* Frederic Charles Gay (f. i Sveits, d. i Norge). Ble ansatt som ingeniør ved stålverket da dette startet i 1902. Utnevnt til adm. dir. da Strømmens Værksted ved sitt 25-årsjubileum i 1908 ble omgjort til aksjeselskap. Nils Claus Ihlen var da blitt svært travel med sine politiske gjøremål. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Wincentz Thurmann Ihlen.png|Wincentz Thurmann Ihlen. | |||
Nils Claus Ihlen.jpg|Nils Claus Ihlen. | |||
Alf Ihlen.jpg|Alf Ihlen. | |||
Joakim Ihlen.JPG|Joakim Ihlen. | |||
Ingeniør F. Gay.jpeg|Ingeniør Frederic Charles Gay, født i Sveits. Ukjent dødsår og -sted. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 136: | Linje 208: | ||
== Avviklingsperioden == | == Avviklingsperioden == | ||
I slutten av [[1970-årene]] ble | Stålverket ble i [[1970]] slått sammen med støperiet ved AS Raufoss Fabrikker til AS Strømmen Staal - Strømmen- Raufoss, eiet med 50% av hver av de to moderbedriftene. I 1973 feiret verkstedet 100-årsjubileum med Kongen som gjest. Men i 1978 var det ugjenkallelig slutt, og Olav Thon overtok etter hvert lokalene. I 1985 startet han [[Strømmen Storsenter |Strømmen Storsenter]] med 39 butikker i første byggetrinn. | ||
Etter stålverkets fusjonering fortsatte Strømmens Værksted som før, men i slutten av [[1970-årene]] ble overtatt av [[NEBB]]. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til [[ABB]], senere [[ADtranz]] og til slutt det canadiske [[Bombardier Transportation Norway AS]]. I 2010 ble det produsert lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften hadde på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver. | |||
Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. Dermed ble det dette firmaet som 31.12.[[2011]] avsluttet den industrielle æraen i de ærverdige lokalene. | Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. Dermed ble det dette firmaet som 31.12.[[2011]] avsluttet den industrielle æraen i de ærverdige lokalene. | ||
| Linje 143: | Linje 217: | ||
Strømmens V dypfrysing.PNG|Strømmens Værksted, reklame for dypfrysingsprodukter rundt 1960. | Strømmens V dypfrysing.PNG|Strømmens Værksted, reklame for dypfrysingsprodukter rundt 1960. | ||
NC Ihlen foran siste tog.jpeg|Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. <small>Foto: Steinar Bunæs.</small> | NC Ihlen foran siste tog.jpeg|Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. <small>Foto: Steinar Bunæs.</small> | ||
Strømmens V hus 1875.PNG|Strømmens Værksted i 2017. Denne industribygningen fra 1875 er den eneste som blir liggende igjen i Thons utbygging i det gamle verkstedsområdet. <small>Foto: Bjørn Gunnar Kværne.</small> | Strømmens V hus 1875.PNG|Strømmens Værksted i 2017. Denne industribygningen fra 1875 er regulert som bevaringsverdig, og den eneste som blir liggende igjen i Thons utbygging i det gamle verkstedsområdet. <small>Foto: Bjørn Gunnar Kværne.</small> | ||
Str V på Frogner 1914 utsnitt.PNG|Utsnitt av maleri av kunstneren Jens Wang, laget til Jubileumsutstillingen 1914 - hundre år etter at Norge ble en selvstendig nasjon 1814. Viser industribygningen fra 1875 fra motsatt side. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Antall ansatte == | == Antall ansatte == | ||
*1983: 360 | *1973: 1500 i sum for hele bedriften ifølge egen PR-brosjyre. | ||
*1984: 400 | *1983: 360 | ||
*1984: 400 | |||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
*''[[Aftenposten]]'', 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo" | *''[[Aftenposten]]'', 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo" | ||
*Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996. | *Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996. | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996. | *Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. | ||
*[[Store norske leksikon]]. | |||
*[[Norsk biografisk leksikon]]. | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Strømmens Værksted| ]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1873]] | [[Kategori:Etableringer i 1873]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | [[Kategori:Etableringer i 1902]] | ||
[[Kategori:Opphør i 2011]] | [[Kategori:Opphør i 2011]] | ||