Strømmens Værksted: Forskjell mellom sideversjoner

Nye foto etc.
m (Justeringer.)
(Nye foto etc.)
Linje 10: Linje 10:


== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==
== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==
[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg|thumb|240px|Jernbanevogner under bygging 1935.]]
[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg|thumb|300px|Jernbanevogner under bygging 1935.]]
Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som [[Strømmen Staal]]. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.
Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som [[Strømmen Staal]]. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.


Under [[andre verdenskrig|krigen]] gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. I [[1955]] fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.
I slutten av [[1970-årene]] ble Strømmens Værksted overtatt av [[NEBB]]. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til [[ABB]], senere [[ADtranz]] og til slutt det canadiske [[Bombardier Transportation Norway AS]]. I 2010 ble det produsert lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften hadde på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.
Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportatio som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene.


{|
{|
|-valign="top"
|-valign="top"
|[[Image: 0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|thumb|Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.]]
|[[Image: 0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|thumb|Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.]]
|[[Image: Knottgenerator.jpg|thumb|Knottgenerator montert på lastebil 1943.]]
|[[Image: 020 0015 Strømmen-Dodge.jpg|thumb|Strømmen-Dodge fra 1938.]]
|[[Image: 020 0015 Strømmen-Dodge.jpg|thumb|Strømmen-Dodge fra 1938.]]
|[[Image: 0231-096 0028 Lyntog.jpg|thumb|Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.]]
|[[Image: 0231-096 0028 Lyntog.jpg|thumb|Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.]]
Linje 29: Linje 22:
|}
|}


== Andre produktområder ==
Under [[andre verdenskrig|krigen]] gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt.  Brosjyrene viser at firmaet i løpet av krigsårene utviklet en imponerende bredde av generatortyper for ulike formål.
I [[1955]] fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.
<gallery widths=250 heights=250>
Knottgenerator.jpg|Knottgenerator montert på lastebil 1943.
Strømmenbrosjyre.jpg|Strømmen vedgassgenatorer - flere typer.
Strømmenbrosjyre generator.jpg|Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted.
Advarsel gassgenerator.jpg|Advarselen viser at bruk av gassgenerator ikke var helt ufarlig.
</gallery>




Linje 38: Linje 43:
På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2.953.814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384.405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden.
På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2.953.814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384.405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden.


<gallery>
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:T banevogn 1964.jpg|Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964.
Fil:T banevogn 1964.jpg|Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964.
Fil:Oslo Sporveier. T banevogn 1044, serie T1 fra 1965..jpg|Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, hos leverandøren Strømmens Værksted før levering til Oslo. Verkstedets skiftetraktor i bakgrunnen.
Fil:Oslo Sporveier. T banevogn 1044, serie T1 fra 1965..jpg|Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, hos leverandøren Strømmens Værksted før levering til Oslo. Verkstedets skiftetraktor i bakgrunnen.
Linje 45: Linje 50:
Fil:T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen.
Fil:T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen.
</gallery>
</gallery>
== Avviklingsperioden ==
I slutten av [[1970-årene]] ble Strømmens Værksted overtatt av [[NEBB]]. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til [[ABB]], senere [[ADtranz]] og til slutt det canadiske [[Bombardier Transportation Norway AS]]. I 2010 ble det produsert lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften hadde på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.
Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. Dermed ble det dette firmaet som 31.12.[[2011]] avsluttet den industrielle æraen i de ærverdige lokalene.


== Antall ansatte ==
== Antall ansatte ==
Skribenter
11 424

redigeringer