Skribenter
11 424
redigeringer
m (Justeringer.) |
(Nye foto etc.) |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
== Produksjon av jernbanemateriell og biler == | == Produksjon av jernbanemateriell og biler == | ||
[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg|thumb| | [[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg|thumb|300px|Jernbanevogner under bygging 1935.]] | ||
Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som [[Strømmen Staal]]. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert. | Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som [[Strømmen Staal]]. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert. | ||
{| | {| | ||
|-valign="top" | |-valign="top" | ||
|[[Image: 0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|thumb|Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.]] | |[[Image: 0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|thumb|Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.]] | ||
|[[Image: 020 0015 Strømmen-Dodge.jpg|thumb|Strømmen-Dodge fra 1938.]] | |[[Image: 020 0015 Strømmen-Dodge.jpg|thumb|Strømmen-Dodge fra 1938.]] | ||
|[[Image: 0231-096 0028 Lyntog.jpg|thumb|Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.]] | |[[Image: 0231-096 0028 Lyntog.jpg|thumb|Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.]] | ||
Linje 29: | Linje 22: | ||
|} | |} | ||
== Andre produktområder == | |||
Under [[andre verdenskrig|krigen]] gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. Brosjyrene viser at firmaet i løpet av krigsårene utviklet en imponerende bredde av generatortyper for ulike formål. | |||
I [[1955]] fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Knottgenerator.jpg|Knottgenerator montert på lastebil 1943. | |||
Strømmenbrosjyre.jpg|Strømmen vedgassgenatorer - flere typer. | |||
Strømmenbrosjyre generator.jpg|Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted. | |||
Advarsel gassgenerator.jpg|Advarselen viser at bruk av gassgenerator ikke var helt ufarlig. | |||
</gallery> | |||
Linje 38: | Linje 43: | ||
På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2.953.814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384.405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden. | På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2.953.814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384.405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden. | ||
<gallery> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:T banevogn 1964.jpg|Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964. | Fil:T banevogn 1964.jpg|Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964. | ||
Fil:Oslo Sporveier. T banevogn 1044, serie T1 fra 1965..jpg|Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, hos leverandøren Strømmens Værksted før levering til Oslo. Verkstedets skiftetraktor i bakgrunnen. | Fil:Oslo Sporveier. T banevogn 1044, serie T1 fra 1965..jpg|Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, hos leverandøren Strømmens Værksted før levering til Oslo. Verkstedets skiftetraktor i bakgrunnen. | ||
Linje 45: | Linje 50: | ||
Fil:T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen. | Fil:T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Avviklingsperioden == | |||
I slutten av [[1970-årene]] ble Strømmens Værksted overtatt av [[NEBB]]. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til [[ABB]], senere [[ADtranz]] og til slutt det canadiske [[Bombardier Transportation Norway AS]]. I 2010 ble det produsert lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften hadde på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver. | |||
Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. Dermed ble det dette firmaet som 31.12.[[2011]] avsluttet den industrielle æraen i de ærverdige lokalene. | |||
== Antall ansatte == | == Antall ansatte == |