Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
mer utvalg
(Ny side: <onlyinclude>{{thumb høyre|Strand Brænderi.jpg|Strand Brænderi ca 1900, Hedmarksmuseets fotoarkiv}}'''Strand og Veldre brennerier''' var de første samvirkeforetaka i no…) |
(mer utvalg) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
=== Den tradisjonelle gardsbrenninga === | === Den tradisjonelle gardsbrenninga === | ||
Det skal visstnok ha blitt brent brennevin på [[Hedmarken]] allerede fra sist på [[1500-tallet]]. Bøndene i Ringsaker hadde derfor lange tradisjoner å bygge på da de gikk sammen om å etablere Strand og Veldre brennerier. I 1816 fikk Norge en svært liberal brennevinslov som gikk ut på at alle på landsbygda som betalte matrikkelskatt kunne brenne brennevin, og vi regner med at brennevinsproduksjonen tok seg kraftig opp da denne loven trådte i kraft. I 1827 kom en ny brennevinslov som blant annet stilte krav om at alle brennevinskjeler måtte registreres hos lensmannen. Og i motsetning til tidligere, ble det fra nå av lagt en særskilt avgift på brennevinsproduksjonen. Bare i Ringsaker ble det i 1827 registrert 327 brennevinskjeler. Det var altså brennevinskjeler i lovlig bruk på omtrent halvparten av gardene i Ringsaker dette året. Vi veit lite om hvor mye brennevin som ble produsert, men vi regner med at det ble produsert mye mer enn det som gikk med til eget forbruk. Ulike kilder kan berette om salg av brennevin og om at salget var inntektsbringende for bøndene på Hedmarken. | <onlyinclude>Det skal visstnok ha blitt brent brennevin på [[Hedmarken]] allerede fra sist på [[1500-tallet]]. Bøndene i Ringsaker hadde derfor lange tradisjoner å bygge på da de gikk sammen om å etablere Strand og Veldre brennerier. I 1816 fikk Norge en svært liberal brennevinslov som gikk ut på at alle på landsbygda som betalte matrikkelskatt kunne brenne brennevin, og vi regner med at brennevinsproduksjonen tok seg kraftig opp da denne loven trådte i kraft. I 1827 kom en ny brennevinslov som blant annet stilte krav om at alle brennevinskjeler måtte registreres hos lensmannen. Og i motsetning til tidligere, ble det fra nå av lagt en særskilt avgift på brennevinsproduksjonen. Bare i Ringsaker ble det i 1827 registrert 327 brennevinskjeler. Det var altså brennevinskjeler i lovlig bruk på omtrent halvparten av gardene i Ringsaker dette året. </onlyinclude> Vi veit lite om hvor mye brennevin som ble produsert, men vi regner med at det ble produsert mye mer enn det som gikk med til eget forbruk. Ulike kilder kan berette om salg av brennevin og om at salget var inntektsbringende for bøndene på Hedmarken. | ||
=== Hvorfor samvirkebrennerier i 1843? === | === Hvorfor samvirkebrennerier i 1843? === | ||