Strand og Veldre brennerier: Forskjell mellom sideversjoner

Det hadde stått sterk strid om alkoholpolitikken allerede fra den liberale loven ble vedtatt i 1816. Ulike grupper stod mot hverandre i brennevinsspørsmålet. Det var næringsinteressene på den ene sida, og de edruskapsmotiverte interessene på den andre, dessuten var det motsetninger mellom byene og landdistrikta i brennevinsspørsmålet. Og striden kom til å ta en sensasjonell vending i 1842 da odelstingspresident [[Carl Valentin Falsen]] fremmet et forslag som gikk ut på at det fra da av ikke skulle opprettes noe nytt brennevinsbrenneri i Norge, og at alle eksisterende brennerier skulle avvikles i løpet av en ti-årsperiode.  Det var mange motstandere av forbudsforslaget, som ble sett på som et drastisk inngrep i næringsfriheta. Men likevel, loven ble vedtatt i [[Stortinget]]; og brenningsforbudet var et faktum den 24. august 1842.  Da saken kom opp i statsråd i september, nedla riktignok Kong [[Carl Johan]] veto. Men den alkoholpolitiske debatten var ikke avgjort med det. Det var høyst usikkert hvordan saken videre kom til å utvikle seg. Og det synes derfor dristig av ringsakerbøndene å etablere Strand og Veldre brennerier slik den alkoholpolitiske situasjonen var. Men for bøndene i Ringsaker var brennevinsproduksjon ei viktig næring som de ikke ville gi slipp på. Gardsbrenninga hadde etter hvert blitt ulønnsom, særlig på grunn av de høge avgiftene som brennevinsproduksjonen etter hvert hadde blitt belagt med. Men bøndene meinte nå å ha funnet løsningen. Ved å etablere større brennerianlegg i fellesskap, kunne produksjonen drives mer rasjonelt og med bedre lønnsomhet. Og nå var det om å gjøre å handle raskt. Loven, som hadde blitt nektet sanksjon, gikk jo blant annet ut på at eksisterende brennerier skulle avvikles i løpet av en tiårsperiode. Og dersom den samme loven skulle komme til å bli tatt opp igjen, for så å bli vedtatt og sanksjonert på et seinere tidspunkt, så ville det være avgjørende å ha kommet i gang med produksjonen i de nye brenneriene. For dermed ville de i alle fall kunne fortsette å produsere brennevin på lovlig vis i en tiårsperiode, før de i verste fall måtte avvikles.