Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
({{bm}}) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
2-4 i [[Gjøvik]] sentrum. | 2-4 i [[Gjøvik]] sentrum. | ||
Den eldste delen ble bygd i årene 1946–1951 og tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]. Knutsen hadde også tegnet [[Hotell Viking (Oslo)|Viking Hotell]] i Oslo. Planene for et nytt hotell ble lagt allerede på 1930–tallet, og det skulle være et privat/kommunalt samarbeid. Andre verdenskrig satte en stopper for disse planene, men det ble siden vedtatt av bystyret at hotellkonsortiet skulle få et nedskrivingsbidrag og garanti for fri tomt. Byggherrer var Gjøvik kommune samt private interessenter. Knut Knutsen vant arkitektkonkurransen foran blant andre O. Eindride Slåtto, Ulf Haslev, samt Lycke-Enger og Enger. Tomten hadde tidligere hatt bedrifter som Wang, Bjerring og [[Øveraasen AS|Øveraasen]], samt diverse sirkus og tivoli. Hotellet ble offisielt åpnet den 9. februar 1951. Direktør var W.A. Hartmann. | Den eldste delen ble bygd i årene 1946–1951 og tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]. Knutsen hadde også tegnet [[Hotell Viking (Oslo)|Viking Hotell]] i [[Oslo]]. Planene for et nytt hotell ble lagt allerede på 1930–tallet, og det skulle være et privat/kommunalt samarbeid. Andre verdenskrig satte en stopper for disse planene, men det ble siden vedtatt av bystyret at hotellkonsortiet skulle få et nedskrivingsbidrag og garanti for fri tomt. Byggherrer var Gjøvik kommune samt private interessenter. Knut Knutsen vant arkitektkonkurransen foran blant andre O. Eindride Slåtto, Ulf Haslev, samt Lycke-Enger og Enger. Tomten hadde tidligere hatt bedrifter som Wang, Bjerring og [[Øveraasen AS|Øveraasen]], samt diverse sirkus og tivoli. Hotellet ble offisielt åpnet den 9. februar 1951. Direktør var W.A. Hartmann. | ||
Strandhotellet fikk oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og ble av det nederlandske fagtidsskriftet Horeca kalt ett av Norges mest moderne hoteller. | Strandhotellet fikk oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og ble av det nederlandske fagtidsskriftet Horeca kalt ett av Norges mest moderne hoteller. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Strandhotellet på Gjøvik, også kalt Strand Hotell, ble oppført i årene 1946-51. Hotellet ligger sørøst i byen ved [[Hunnselva]], nær Mjøsas bredder. Selv med sin massive form og dekorative fasade, ligger hotellet beskjedent i bybildet og skuer utover vannet. Beskjedent er derimot ikke beskrivende for arkitekten bak hotellet. Bak oppføringen finner vi en av norgeshistoriens mest kjente arkitekter, Knut Knutsen. Strandhotellet ble til i et møte mellom ulike viljer – av slikt ble det skapt tankevekkende arkitekturhistorie og et omdiskutert bygg. | Strandhotellet på Gjøvik, også kalt Strand Hotell, ble oppført i årene 1946-51. Hotellet ligger sørøst i byen ved [[Hunnselva]], nær Mjøsas bredder. Selv med sin massive form og dekorative fasade, ligger hotellet beskjedent i bybildet og skuer utover vannet. Beskjedent er derimot ikke beskrivende for arkitekten bak hotellet. Bak oppføringen finner vi en av norgeshistoriens mest kjente arkitekter, Knut Knutsen. Strandhotellet ble til i et møte mellom ulike viljer – av slikt ble det skapt tankevekkende arkitekturhistorie og et omdiskutert bygg. | ||
Tidlig på 1900-tallet ble det bygget mellom 150 og 200 turisthoteller og sanatorier i Norge. Markedet stagnerte med utbruddet av første verdenskrig, og tok seg først opp igjen i etterkrigstiden. I tidsrommet 1946–1953 ble det bygget 53 hoteller og omkring 175 turiststasjoner i Norge. I 1960-årene ble det bygget hotell som vanlige arbeiderfolk også skulle ha råd til å benytte. | Tidlig på 1900-tallet ble det bygget mellom 150 og 200 turisthoteller og sanatorier i Norge. Markedet stagnerte med utbruddet av [[første verdenskrig]], og tok seg først opp igjen i etterkrigstiden. I tidsrommet 1946–1953 ble det bygget 53 hoteller og omkring 175 turiststasjoner i Norge. I 1960-årene ble det bygget hotell som vanlige arbeiderfolk også skulle ha råd til å benytte. Viking hotell i Oslo ble bygget i anledning [[OL i Oslo 1952|de Olympiske vinterlekene i 1952]] – og er nok det mest kjente folkehotellet i så måte. Det er tegnet av arkitekt Knut Knutsen, og var på det tidspunkt Skandinavias største hotell. | ||
I Gjøvik ønsket man å legge til rette for økt turisme, og allerede på 1930-tallet forelå det planer for et nytt hotell i byen. Man så behovet for et nytt hotell, siden to av byens fire hotell ble brukt til andre formål. Det nye hotellet skulle bygges på bakgrunn av privatkommunalt samarbeid, men andre verdenskrig satte en stopper for dette. Arbeidet fortsatte etter frigjøringen og bystyret vedtok at kommunen skulle gi hotellkonsortiet et nedskrivingsbidrag, samt garanti og fri tomt til byggeprosjektet. Byggherrer var Gjøvik kommune og private interessenter. De sistnevnte kontaktet Norsk Arkitektforening, og sammen utarbeidet de et program for arkitektkonkurranse. Arkitektforeningen inviterte i 1946 fire arkitekter til en arkitektkonkurranse om byggeprosjektet. Foruten Knut Knutsen var disse O.Eindride Slåtto, Ulf Haslev, firmaet Lycke-Enger og Enger. Knutsens forslag ble antatt. | I Gjøvik ønsket man å legge til rette for økt turisme, og allerede på 1930-tallet forelå det planer for et nytt hotell i byen. Man så behovet for et nytt hotell, siden to av byens fire hotell ble brukt til andre formål. Det nye hotellet skulle bygges på bakgrunn av privatkommunalt samarbeid, men andre verdenskrig satte en stopper for dette. Arbeidet fortsatte etter frigjøringen og bystyret vedtok at kommunen skulle gi hotellkonsortiet et nedskrivingsbidrag, samt garanti og fri tomt til byggeprosjektet. Byggherrer var Gjøvik kommune og private interessenter. De sistnevnte kontaktet Norsk Arkitektforening, og sammen utarbeidet de et program for arkitektkonkurranse. Arkitektforeningen inviterte i 1946 fire arkitekter til en arkitektkonkurranse om byggeprosjektet. Foruten Knut Knutsen var disse O.Eindride Slåtto, Ulf Haslev, firmaet Lycke-Enger og Enger. Knutsens forslag ble antatt. | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
[[Kategori:Overnattingssteder]] | [[Kategori:Overnattingssteder]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1951]] | [[Kategori:Etableringer i 1951]] | ||
{{bm}} | |||