Strandlykkja: Forskjell mellom sideversjoner

Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av  motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen [[Alf Nerhagen]]. En dag han ikke møtte opp for å hente to fremmede karer som gikk og ventet på plattformen, ba hun dem inn slik at ikke noen av de førti soldatene som holdt til i ei brakke sør på stasjonen skulle oppdage dem. De to karene hadde kommet med et tidligere tog enn avtalt, så Alf Nerhagen kom etterhvert og Marie ble etter dette involvert i flyktningetrafikken han og brødrene han drev. Hun tok imot ski og gjemte dem slik at de ikke ble synlig for alle de tyske soldatene som omga stasjonen. Det var Kåre Nerhagen som hadde ansvaret for å sende flyktningene til Strandlykkja, der Alf og broren Ole samt Erling Gullien fulgte dem den lange og tunge veien østover skogen.