276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(litt mindre fort og gæli) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Strandtorget ed2017 (2).JPG|Strandtorget har vel aldri, tross mange forsøk, blitt et folkekjært sted. Nerstranda senter dominerer torget, slik salgslaget gjorde det før. Beplantninger og uteservinger har myknet opp helhetsbildet.|Einar Dahl|2017}} | |||
[[Fil:Havna Strandtorget.ChrH.1915.jpg|Havna ved Strandtorget i 1915. Smørfabrikken dominerer til høyre.|thumb]] | [[Fil:Havna Strandtorget.ChrH.1915.jpg|Havna ved Strandtorget i 1915. Smørfabrikken dominerer til høyre.|thumb]] | ||
[[Fil:Strandtorget 1938.VR.jpg|I 1938 var det liv og handel på torget. Strandskillet går opp til høyre. |thumb]] | [[Fil:Strandtorget 1938.VR.jpg|I 1938 var det liv og handel på torget. Strandskillet går opp til høyre. |thumb]] | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
== Melkebåter == | == Melkebåter == | ||
Da [[Tromsøysund meieri]] kom i drift i 1907 i [[Grønnegata | Da [[Tromsøysund meieri]] kom i drift i 1907 i [[Grønnegata 39 (Tromsø)|Grønnegata 37/39]], skapte det stor aktivitet på Strandtorget. Mange melkebåter fra distriktet søkte seg hit, med bare et par hundre meter opp Strandskillet til meieriet var dette et praktisk landingssted. | ||
== Ferger == | == Ferger == | ||
Her ble det også bygd landingsvorr i forbindelse med ferjetrafikken som kom i gang i årene før 1. verdenskrig. ”Lilleferja”, byens første forbindelse med fastlandet, kom i drift 13. juni 1914. Den var bygd på Benjaminsens verft. ”Storferja” kom i gang 21. juni og var bygd på Edv. Isaksens båtbyggeri. Til å begynne med la ferjene til ved gammelmoloen, senere her. Ferjene var byens eneste forbindelse med fastlandet og en flaskehals i kommunikasjonen. Særlig etter at veiutbyggingen på fastlandet skjøt fart og forbindelsen gjennom Ramfjord/Lavangsdalen ble ferdigstilt økte behovene. | Her ble det også bygd landingsvorr i forbindelse med ferjetrafikken som kom i gang i årene før 1. verdenskrig. ”Lilleferja”, byens første forbindelse med fastlandet, kom i drift 13. juni 1914. Den var bygd på Benjaminsens verft. ”Storferja” kom i gang 21. juni og var bygd på Edv. Isaksens båtbyggeri. Til å begynne med la ferjene til ved gammelmoloen, senere her. Ferjene var byens eneste forbindelse med fastlandet og en flaskehals i kommunikasjonen. Særlig etter at veiutbyggingen på fastlandet skjøt fart og forbindelsen gjennom Ramfjord/Lavangsdalen ble ferdigstilt økte behovene. Ferja «Skarsfjell», også kalt «Ferje 1», kom fra Danmark i 1936. Der var hun bygd i 1923 og fikk tilnavnet «DanskeJohanna». I 1938 kom nybygget «Blåmann» fra Skjervøy skipsverft. Andre ferger var «Rya» og «Fløytind», den siste var bygd så sent som i 1955. Den kunne ta fire busser og seks personbiler. | ||
Tidlig på 1950-tallet kom et skikkelig ferjeleie på plass, men tiden var løpt fra båttrafikken over sundet; i 1960 ble Tromsøbrua åpnet. | Tidlig på 1950-tallet kom et skikkelig ferjeleie på plass, men tiden var løpt fra båttrafikken over sundet; i 1960 ble Tromsøbrua åpnet. | ||
== Handel == | == Handel == | ||
I 1908 startet Tromsø Smørfabrikk i beskjeden målestokk i Strandtorget 1, men vokste seg etter hvert stor. På 1920-tallet tok torvet form etter at to kirkestuer, ”Bolstadstua” og ”Haugastua” samt et våningshus ble revet. ( | I 1908 startet Tromsø Smørfabrikk i beskjeden målestokk i Strandtorget 1, men vokste seg etter hvert stor. På 1920-tallet tok torvet form etter at to kirkestuer, ”Bolstadstua” og ”Haugastua” samt et våningshus ble revet. (Nerstranda 16 og 18 og Strandgata 29). Torget ble planert og i 1928 oppførtes en åpen fiskehall. Flere byfiskere/torghandlere fikk sin faste plass her. På slutten av 30-tallet ble denne hallen delvis bygd inn mot sjøen, uvisst av hvilken grunn. Torgtaket ble flyttet i 1952 da det nye ferjeleiet ble anlagt rett nedenfor. Skraphandler Hermansen tok det med seg til Seminarbakken. | ||
[[Nerstranda senter]] med sine over 40 forretninger, samt av restauranter/ serveringssteder. | |||
I nyere tid er torvet dominert av [[Nerstranda senter]] med sine over 40 forretninger, samt av restauranter/ serveringssteder. Sørbyen er kanskje den mest aktive delen av Tromsø sentrum og mye skjer i området rundt Strandtorget. | |||
Det var tidlig på 1970-tallet at [[Tromsø drosjesentral]] etablerte seg på Strandtorget med eget bygg, midt på torget. Da Salgslagsbygningen skulle rives på 1990-tallet måtte også taxisentralen bort. | |||
Tromsø drosjesentral, (1972), Tromsø taxisentral, (1977). | |||
Spinell (Are Straumsgaard), flytebrygga, (1986). | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 2. 1962 | * N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 2. 1962 | ||
* Tromsø gjennom 10.ooo år. B. 3. 1995. | * Tromsø gjennom 10.ooo år. B. 3. 1995. | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Torg og plasser]] | [[Kategori:Torg og plasser]] | ||
{{artikkelkoord|69.6472|N|18.95561|Ø}} | {{artikkelkoord|69.6472|N|18.95561|Ø}} | ||
{{bm}} | |||