Veiledere, Administratorer
173 724
redigeringer
→Skisse til eiendomshistorie: korr.
(arbeid med eiendomshistorien) |
(→Skisse til eiendomshistorie: korr.) |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Skisse til eiendomshistorie == | == Skisse til eiendomshistorie == | ||
Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet [[Skattematrikkelen 1647]] viser. På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfeldt (?-1811)]], hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her | Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet [[Skattematrikkelen 1647]] viser. På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfeldt (?-1811)]], hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen. | ||
David Sommerfeldt hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle storgarder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet en annen embetsgard på Toten, [[Breili]] i [[Nordlia]] (delt i 1831, året før Sukkesstad). | David Sommerfeldt hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle storgarder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet en annen embetsgard på Toten, [[Breili]] i [[Nordlia]] (delt i 1831, året før Sukkesstad). | ||
I [[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens Toten-minner|Hans Wexelsens Toten-minner]] er oppdelinga av Sukkestad beskrevet ganske utførlig: | I [[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens Toten-minner|Hans Wexelsens Toten-minner]] er oppdelinga av Sukkestad beskrevet ganske utførlig: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||