Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Korr
Ingen redigeringsforklaring |
(Korr) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I året [[1594]] reiste biskop [[Jens Nilssøn]] over Leirsund. Han beretter at Peder var sundmann og sto for overfarten. Av [[Titus Bülches manntall 1663-1666|mantallet fra 1664]] framgår at det bodde to brødre på Leirsund, Torgeir på 50 år og Christen på 39, som begge var sundmenn. | I året [[1594]] reiste biskop [[Jens Nilssøn]] over Leirsund. Han beretter at Peder var sundmann og sto for overfarten. Av [[Titus Bülches manntall 1663-1666|mantallet fra 1664]] framgår at det bodde to brødre på Leirsund, Torgeir på 50 år og Christen på 39, som begge var sundmenn. | ||
Sundgården Leirsund som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]], og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av [[Søndre Ullreng (Skedsmo)|Ullreng-gårdene]], [[Bøler (Skedsmo)|Bøler]] og [[Mellom Asak (Skedsmo)|Mellom Asak]], og var således en person vi i 2014 ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt, forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | Sundgården Leirsund som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]], og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av [[Søndre Ullreng (Skedsmo)|Ullreng-gårdene]], [[Bøler (Skedsmo)|Bøler]] og [[Mellom-Asak (Skedsmo)|Mellom-Asak]], og var således en person vi i 2014 ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt, forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | ||
Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. I 1724 ser vi at Søren Haagensen bor i [[Leirsundstuen]]. Det er all grunn til å tro at han var sønn av Haagen Johansen. I [[Folketellingen 1801]] omtales to sundmenn, Poul Gulbrandsen og Claus Jensen. Sistnevnte var gift med Kirsti Erichsdatter som hadde sønnen Hans Nilsen. I 1823 finner vi Hans Nilsen som sundmann. | Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. I 1724 ser vi at Søren Haagensen bor i [[Leirsundstuen]]. Det er all grunn til å tro at han var sønn av Haagen Johansen. I [[Folketellingen 1801]] omtales to sundmenn, Poul Gulbrandsen og Claus Jensen. Sistnevnte var gift med Kirsti Erichsdatter som hadde sønnen Hans Nilsen. I 1823 finner vi Hans Nilsen som sundmann. | ||