765
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Sundgården Leirsund, som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]] og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av Ullereng gårdene, Bøhler og Asak Mellom og var således en person vi i dag ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | Sundgården Leirsund, som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]] og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av Ullereng gårdene, Bøhler og Asak Mellom og var således en person vi i dag ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | ||
Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. I [[1724]] ser vi at Søren Haagensen bor i Leirsundstuen. Det er all grunn til å tro at han var sønn av Haagen Johansen. I [[1801]] omtales to sundmenn, Poul Gulbrandsen og Claus Jensen. Sistnevnte var gift med Kirsti Erichdatter som hadde sønnen Hans Nilsen. I [[1823]] finner vi Hans Nilsen som sundmann. | Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. I [[1724]] ser vi at Søren Haagensen bor i [[Leirsundstuen]]. Det er all grunn til å tro at han var sønn av Haagen Johansen. I [[1801]] omtales to sundmenn, Poul Gulbrandsen og Claus Jensen. Sistnevnte var gift med Kirsti Erichdatter som hadde sønnen Hans Nilsen. I [[1823]] finner vi Hans Nilsen som sundmann. | ||
Den siste sundmannen ved Leirsund var Anders Nilsen Sundstuen som var svigersønn av Hans Nilsen. Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]]. Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i [[1862]]. | Den siste sundmannen ved Leirsund var Anders Nilsen Sundstuen som var svigersønn av Hans Nilsen. Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]]. Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i [[1862]]. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
{{thumb|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund.jpg|Ny bru ved Leirsund pyntet til åpningsseremonien, gammel bru til høyre.}} | {{thumb|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund.jpg|Ny bru ved Leirsund pyntet til åpningsseremonien, gammel bru til høyre.}} | ||
Mot slutten av 1700-tallet foreslo vegmester Krogh å bygge bro over [[Leirelven]]. Dette satte eieren av Leirsund gård, fogd Ove H. | Mot slutten av 1700-tallet foreslo vegmester Krogh å bygge bro over [[Leirelven]]. Dette satte eieren av Leirsund gård, fogd [[Ove H. Wangensteen]], seg sterkt imot og det ble en langvarig strid mellom de to herrer. At denne strid var grunnen til at [[Kongeveien]] ble lagt om vites ikke, men i 1801 var det et faktum og veien gikk fra [[Skedsmo]] over Berger til Ruud og Mo i Sørum. | ||
Bro ble bygget over Leirelven ved [[Frogner]]. Stedet der broen krysset elva ble kalt Nye Leirsund. Stedet der oldtisveien krysser elva valgte man da å kalle Gamle Leirsund. Navnet Leirsund ble således knyttet til stedet der hovedveien krysset elven. | Bro ble bygget over Leirelven ved [[Frogner]]. Stedet der broen krysset elva ble kalt Nye Leirsund. Stedet der oldtisveien krysser elva valgte man da å kalle Gamle Leirsund. Navnet Leirsund ble således knyttet til stedet der hovedveien krysset elven. | ||