276 462
redigeringer
Sundstedet Leirsund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Leirsund bank.jpg|Leirsund stasjon 1863-1870, stasjonsbygningen til høyre, Sundstua midt i bildet.}}</includeonly>'''[[Sundstedet Leirsund|Leirsund sundsted]]''' har eksistert så lenge det har vært ferdsel på [[oldtidsveien]] fra [[Viken]] og nordover til [[Opplandene]]. Fra [[Skedsmo kirke]] gikk denne veien langs [[Farseggen (Leirsund)|Farseggen]] og ned til [[Leirsund]]. Her måtte de vegfarende settes over [[Leira]] av en fergemann som benyttet flåte. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til [[Leirsund (Skedsmo)|Leirsund]] gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elva, bodde i en stue nede ved sundet. Selv sundstedet var ca. 30 – 40 meter ovenfor dagens gangbro.</onlyinclude> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Leirsund bank.jpg|Leirsund stasjon 1863-1870, stasjonsbygningen til høyre, Sundstua midt i bildet.|Skedsmo historielags samling.}}</includeonly>'''[[Sundstedet Leirsund|Leirsund sundsted]]''' har eksistert så lenge det har vært ferdsel på [[oldtidsveien]] fra [[Viken]] og nordover til [[Opplandene]]. Fra [[Skedsmo kirke]] gikk denne veien langs [[Farseggen (Leirsund)|Farseggen]] og ned til [[Leirsund]]. Her måtte de vegfarende settes over [[Leira (elv)|Leira]] av en fergemann som benyttet flåte. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til [[Leirsund (Skedsmo)|Leirsund]] gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elva, bodde i en stue nede ved sundet. Selv sundstedet var ca. 30 – 40 meter ovenfor dagens gangbro.</onlyinclude> | ||
==Sundmenn== | ==Sundmenn== | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I året [[1594]] reiste biskop [[Jens Nilssøn]] over Leirsund. Han beretter at Peder var sundmann og sto for overfarten. Av [[Titus Bülches manntall 1663-1666|mantallet fra 1664]] framgår at det bodde to brødre på Leirsund, Torgeir på 50 år og Christen på 39, som begge var sundmenn. | I året [[1594]] reiste biskop [[Jens Nilssøn]] over Leirsund. Han beretter at Peder var sundmann og sto for overfarten. Av [[Titus Bülches manntall 1663-1666|mantallet fra 1664]] framgår at det bodde to brødre på Leirsund, Torgeir på 50 år og Christen på 39, som begge var sundmenn. | ||
Sundgården Leirsund som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]], og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av [[Søndre Ullreng (Skedsmo)|Ullreng-gårdene]], [[Bøler (Skedsmo)|Bøler]] og [[Mellom Asak (Skedsmo)|Mellom Asak]], og var således en person vi i 2014 ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt, forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | Sundgården Leirsund som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]], og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av [[Søndre Ullreng (Skedsmo)|Ullreng-gårdene]], [[Bøler (Skedsmo)|Bøler]] og [[Mellom-Asak (Skedsmo)|Mellom-Asak]], og var således en person vi i 2014 ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt, forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | ||
Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. I 1724 ser vi at Søren Haagensen bor i [[Leirsundstuen]]. Det er all grunn til å tro at han var sønn av Haagen Johansen. I [[Folketellingen 1801]] omtales to sundmenn, Poul Gulbrandsen og Claus Jensen. Sistnevnte var gift med Kirsti Erichsdatter som hadde sønnen Hans Nilsen. I 1823 finner vi Hans Nilsen som sundmann. | Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. I 1724 ser vi at Søren Haagensen bor i [[Leirsundstuen]]. Det er all grunn til å tro at han var sønn av Haagen Johansen. I [[Folketellingen 1801]] omtales to sundmenn, Poul Gulbrandsen og Claus Jensen. Sistnevnte var gift med Kirsti Erichsdatter som hadde sønnen Hans Nilsen. I 1823 finner vi Hans Nilsen som sundmann. | ||
Den siste sundmannen ved Leirsund var [[Anders Nilsen Sundstuen]] som var svigersønn av Hans Nilsen. Han fikk bevilling som fergemann i 1846. Han sa opp sin stilling i 1856 idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i 1862. | Den siste sundmannen ved Leirsund var [[Anders Nilsen Sundstuen]] som var svigersønn av Hans Nilsen. Han fikk bevilling som fergemann i 1846. Han sa opp sin stilling i 1856 idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i 1862. | ||
{{thumb|Sundsta på Leirsund.JPG|Sundstua på Lirsund der sundmannen bodde.}} | {{thumb|Sundsta på Leirsund.JPG|Sundstua på Lirsund der sundmannen bodde.|Privat.}} | ||
Noen sundmenn ved sundstedet: | Noen sundmenn ved sundstedet: | ||
*Oluff sundmann nevnt i 1557. | *Oluff sundmann nevnt i 1557. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
==Bro== | ==Bro== | ||
{{thumb|Kongeveien 1780.JPG|Kartskisse over Kongeveien ved Leirsund ca. år 1800. Viser broen over Leirelven ved Enger gård}} | {{thumb|Kongeveien 1780.JPG|Kartskisse over Kongeveien ved Leirsund ca. år 1800. Viser broen over Leirelven ved Enger gård. Skedsmo historielags samling.}} | ||
{{thumb|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund.jpg|Ny bru ved Leirsund pyntet til åpningsseremonien, gammel bru til høyre.}} | {{thumb|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund.jpg|Ny bru ved Leirsund pyntet til åpningsseremonien, gammel bru til høyre.|Skedsmo historielags samling.}} | ||
Mot slutten av 1700-tallet foreslo vegmester Krogh å bygge bro over [[Leira]]. Dette satte eieren av Leirsund gård, fogd [[Ove Henrik Wangensteen]], seg sterkt imot, og det ble en langvarig strid mellom de to herrer. At denne striden var grunnen til at [[Kongeveien]] ble lagt om, vites ikke, men i 1801 var det et faktum, og veien gikk fra [[Skedsmo]] over [[Nordre Berger (Skedsmo|Nordre Berger]] til Ruud og Mo i Sørum. | Mot slutten av 1700-tallet foreslo vegmester Krogh å bygge bro over [[Leira (elv)|Leira]]. Dette satte eieren av Leirsund gård, fogd [[Ove Henrik Wangensteen]], seg sterkt imot, og det ble en langvarig strid mellom de to herrer. At denne striden var grunnen til at [[Kongeveien]] ble lagt om, vites ikke, men i 1801 var det et faktum, og veien gikk fra [[Skedsmo]] over [[Nordre Berger (Skedsmo)|Nordre Berger]] til Ruud og Mo i Sørum. | ||
Bro ble bygget over Leira ved [[Frogner]]. Stedet der broen krysset elva, ble kalt Nye Leirsund. Stedet der oldtisveien krysser elva, valgte man da å kalle Gamle Leirsund. Navnet Leirsund ble således knyttet til stedet der hovedveien krysset elva. | Bro ble bygget over Leira ved [[Frogner]]. Stedet der broen krysset elva, ble kalt Nye Leirsund. Stedet der oldtisveien krysser elva, valgte man da å kalle Gamle Leirsund. Navnet Leirsund ble således knyttet til stedet der hovedveien krysset elva. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
*Leir Andreassen:«Sagbruksindustrien på Romerike i det førindustrielle samfunn» I ''Romerike historielags årbok XXII'': ''Romerike mens nasjonen våkner 1750-1850'', s. 273, Romerike historielag 2009. | *Leir Andreassen:«Sagbruksindustrien på Romerike i det førindustrielle samfunn» I ''Romerike historielags årbok XXII'': ''Romerike mens nasjonen våkner 1750-1850'', s. 273, Romerike historielag 2009. | ||
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{ | * [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}} | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}} | ||
*Faller, Hans Martin, ''Leirsund - Sundstedet''. Manus til historisk vandring 28. mai 1997. | *Faller, Hans Martin, ''Leirsund - Sundstedet''. Manus til historisk vandring 28. mai 1997. | ||
[[Kategori: Skedsmo | {{F2}} | ||
[[Kategori: Leirsund]] | {{bm}} | ||
[[Kategori: Ferjesteder]] | |||
[[Kategori: Bruer]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Leirsund]] | |||
[[Kategori:Ferjesteder]] | |||
[[Kategori:Bruer]] | |||
[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser]] | [[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser]] | ||