Sundstedet Leirsund: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:


Den siste sundmannen ved Leirsund var Anders Nilsen Sundstuen som var svigersønn av Hans Nilsen.  Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]].  Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet ble mindre inntekter.  Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i [[1862]].
Den siste sundmannen ved Leirsund var Anders Nilsen Sundstuen som var svigersønn av Hans Nilsen.  Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]].  Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet ble mindre inntekter.  Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i [[1862]].
{{thumb|Sundstua på Leirsund.JPG|Sundstua på Lirsund der sundmannen bodde.}}
{{thumb|Sundsta på Leirsund.JPG|Sundstua på Lirsund der sundmannen bodde.}}
==Sundtoll==
==Sundtoll==
Det var faste takster for ferdsel over sundet.  Hest med lass kostet 2 skilling, et kreatur stort eller lite  1 skilling og over 10 stk. var prisen for det enkelte dyr ½ skilling.  1 – 5 får, gjeter eller svin kostet 2 skilling og for 10-20 stk. var prisen 5 skilling.  
Det var faste takster for ferdsel over sundet.  Hest med lass kostet 2 skilling, et kreatur stort eller lite  1 skilling og over 10 stk. var prisen for det enkelte dyr ½ skilling.  1 – 5 får, gjeter eller svin kostet 2 skilling og for 10-20 stk. var prisen 5 skilling.  
765

redigeringer