Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder og litteratur: Korr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Den siste sundmannen ved Leirsund var Anders Nilsen Sundstuen som var svigersønn av Hans Nilsen. Han fikk bevilling som fergemann i 1846. Han sa opp sin stilling i 1856 idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i 1862. | Den siste sundmannen ved Leirsund var Anders Nilsen Sundstuen som var svigersønn av Hans Nilsen. Han fikk bevilling som fergemann i 1846. Han sa opp sin stilling i 1856 idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i 1862. | ||
{{thumb|Sundsta på Leirsund.JPG|Sundstua på Lirsund der sundmannen bodde.}} | {{thumb|Sundsta på Leirsund.JPG|Sundstua på Lirsund der sundmannen bodde.}} | ||
Noen sundmenn ved sundstedet: | |||
*Oluff sundmann nevnt i 1557. | |||
*Peder sundmann nevnt i 1594. | |||
*Jens Leersund nevnt i odelsskatten i 1601. | |||
*To brødre, Torgier og Christen, var sundmenn ifølge [[Titus Bülches manntall 1663-1666]]. | |||
*Johan Leersund oppført som sundmann i [[Manntallet i 1701]]. | |||
*Ifølge [[Folketellingen 1801]] var det to sundmenn: Claus Jensen og Paul Gulbrandsen. | |||
*[[Anders Nilsen Sundstuen]] fra 1846 til fergetrafikken ble innstilt i 1862. | |||
==Sundtoll== | ==Sundtoll== | ||