Sundstedet Leirsund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Den eldste skriftlige kilde vi kjenner om sundet er fra [[1557]]. Oluff var da sundmann på Leirsund. Han ble dømt til å betale 2 daler i bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår). Det hendte fra tid til annen at det oppsto strid mellom sundmannen og de reisende om betalingen, og dette kan ha vært grunnen til krangelen med presten. | Den eldste skriftlige kilde vi kjenner om sundet er fra [[1557]]. Oluff var da sundmann på Leirsund. Han ble dømt til å betale 2 daler i bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår). Det hendte fra tid til annen at det oppsto strid mellom sundmannen og de reisende om betalingen, og dette kan ha vært grunnen til krangelen med presten. | ||
I året [[1594]] reiste biskop [[Jens Nilssøn]] over Leirsund. Han beretter at Peder var sundmann og sto for overfarten. | I året [[1594]] reiste biskop [[Jens Nilssøn]] over Leirsund. Han beretter at Peder var sundmann og sto for overfarten. Av mantallet fra [[1664]] framgår at det bodde to brødre på Leirsund, Torgeir, 50 år og Christen 39, som begge var sundmenn. | ||
Sundgården Leirsund, som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]] og gården med sundrettigheten havnet i auditør Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av Ullereng gårdene, Bøhler og Asak Mellom og var således en person vi i dag ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | Sundgården Leirsund, som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]] og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av Ullereng gårdene, Bøhler og Asak Mellom og var således en person vi i dag ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | ||
Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. I [[1724]] ser vi at Søren Haagensen bor i Leirsundstuen. Det er all grunn til å tro at han var sønn av Haagen Johansen. I [[1801]] omtales to sundmenn, Poul Gulbrandsen og Claus Jensen. Sistnevnte var gift med Kirsti Erichdatter som hadde sønnen Hans Nilsen. I [[1823]] finner vi Hans Nilsen som sundmann. | Oppgaven som sundmann har ofte gått i arv. I [[1724]] ser vi at Søren Haagensen bor i Leirsundstuen. Det er all grunn til å tro at han var sønn av Haagen Johansen. I [[1801]] omtales to sundmenn, Poul Gulbrandsen og Claus Jensen. Sistnevnte var gift med Kirsti Erichdatter som hadde sønnen Hans Nilsen. I [[1823]] finner vi Hans Nilsen som sundmann. | ||